Dok.nr.8:117 (2001-2002)
Forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Karin S Woldseth og Jan Arild Ellingsen angående krav om særskilt politiattest for alle som i sitt virke arbeider med mindreårige

DATO: 2002-04-23

SIDETALL: 3

INNHOLD

Bakgrunn

Forslag

Til Stortinget

Bakgrunn

       Til stadighet fremkommer det i media saker hvor personer som har begått seksuelle overgrep har fått stillinger som innebærer daglig nærkontakt med barn og unge.

       Eksemplene som følger er de siste i en rekke lignende saker:

       Eksemplene ovenfor illustrerer problemstillingen ved at det ikke finnes noen hjemmel for kontroll ved ansettelse av eksempelvis støttekontakter og barne- og ungdomsarbeidere utenfor barnehaver og skoler. Uavhengig av skyldspørsmålet i de beskrevne saker, så kan man med sikkerhet si at forholdene kunne vært unngått ved bedre kontrollrutiner.

       Ved ansettelse i skole og ved offentlige barnehaver må man nå legge frem politiattest ved ansettelse. Dette er intet krav for ansettelse som støttekontakt for barn og unge gjennom barnevernet eller sosialkontor.

       Mange frivillige tiltak som idrett, speider etc. innebærer at voksne tilbringer mye tid alene sammen med mindreårige, men det stilles ingen formelle krav til disse personers bakgrunn.

       Dette gir potensielle overgripere mulighet til å kunne begå alvorlige overgrep, uten at det finnes et minimum av sikkerhetsforanstaltninger som kunne ha forhindret disse.

       Barn og unge er ekstremt sårbare i sine tillitsforhold til voksne; de stoler ofte blindt på at den voksne tillitspersonen kun vil dem godt og har ingen hensikter utover det å veilede, støtte og lære, alt ettersom.

       I en tid hvor de fleste barn er overlatt til personer som for de foresatte er fremmede, er de mindreårige mer utsatt enn noen gang tidligere.

       Mange foreldre er totalt avhengige av disse andre voksne som tar seg av deres barn, som støttekontakter, idrettsledere, klubbledere o.l., og forventer at barna er i trygg forvaring.

       Ved at det knyttes usikkerhet eller endog mistillit til voksne som arbeider tett med mindreårige, skapes en uholdbar situasjon for barn, foresatte og den som jobber med barna. Det har vært saker i Norge hvor slik usikkerhet har blitt blåst opp til voldsomme dimensjoner med ødeleggende virkning for de involverte, derfor behøver man et grunnleggende preventivt sikkerhetsnett som fanger opp det som er mulig i forkant.

       For voksne mennesker foreligger det ikke noe større ansvar enn det vi har for den oppvoksende generasjon.

       De forbilder og eksempler vi setter, blir og er avgjørende for fremtidens voksne og dermed fremtidens samfunn. Våre barn er det mest verdifulle i samfunnet, vår investering i fremtiden, det kjæreste et menneske kan ha.

       I den sammenheng er det med overgrepssaker mot barn utført av voksne tillitspersoner tatt i betraktning, uforsvarlig å ikke søke å beskytte de mindreårige med de midler man har til rådighet som ligger innefor mulighetens rekkevidde.

       Gjetninger, antagelser og skjønn er helt uholdbare bedømmelseskriterier i denne sammenhengen.

       Det vil være uansvarlig og ikke nå formalisere en grunnleggende forutsetning for å skape størst mulig trygghet i barn og unges liv, ikke minst med tanke på den viten man i dag sitter inne med. En politiattest for barne- og ungdomsarbeidere generelt vil være et verktøy som virker preventivt og trygghetsskapende for de berørte.

       For barnehaver og skoler finnes allerede et regelverk for ansettelse med bred politisk oppslutning som har til hensikt å ivareta mindreåriges trygghet og rettssikkerhet i det daglige:

       Tidligere i Innst.S.nr.194 (1999-2000) fra sosialkomiteen har det vært fremmet krav om vandelsattest for helsepersonell som arbeider med barn. Daværende regjering svarte slik på komiteens tilråding:

       Stortingsrepresentant Karin Ståhl Woldseth stilte 30. januar 2002 et skriftlig spørsmål til barne- og familieminister Laila Dåvøy:

       Disse politiske signaler er så tydelige og har så bred politisk oppslutning at det ikke foreligger noen fornuftig grunn for sittende Regjering og Storting å vente ytterligere med å iverksette nødvendige tiltak for å sørge for at nødvendige tiltak treffes for en generell lovgivning for å sikre barns rettssikkerhet.

       Det er viktig å påpeke at det ikke er ønskelig med et generelt yrkesforbud for tidligere straffede, men å sørge for at personer som er straffedømt for alvorlige kriminelle handlinger, da særlig sedelighetsforbrytelser, ikke jobber tett med mindreårige, det være seg i offentlig eller privat sammenheng.

       Slik vil og ansvarsforholdet til arbeidsgiver ved ansettelse tydeliggjøres, for å unngå den uklarhet som tidligere har oppstått ved saker tidligere, hvor ofre ikke har kunnet få noen form for oppreisning grunnet tidligere uavklarte ansvarsforhold.

       Voksnes personvern må ikke drives til det ekstreme på bekostning av mindreåriges trygghet. De fleste personer som jobber i det daglige med barn og unge, gjennom frivillighet eller i lønnet arbeid, utfører en utmerket og samfunnsnødvendig oppgave; det er også i deres interesse at respekten og tilliten til deres funksjon opprettholdes over enhver tvil.

       Neste gang en sak som ovennevnte berører skulle komme opp i offentligheten, bør man ikke kunne si at dette kunne vært unngått dersom man på et tidligere tidspunkt gjennom lov hadde vedtatt de nødvendige foranstaltninger.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovforslag og fatte de nødvendige vedtak som innebærer: