| |
[pdf-format]
DATO: 2002-05-06
SIDETALL: 2
Til Stortinget
Norge har et omfattende regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Ifølge dette regelverket skal Norge ikke selge våpen til land som er i krig eller borgerkrig, eller hvor krig truer. Dersom Norge skal kjøpe våpen i en slik størrelsesorden at gjenkjøpskrav vil utløses, vil eksportregelverket gjøre det uaktuelt å kjøpe våpen fra land som er i krig. Men når det gjelder kjøp av våpen under grensen som er satt for krav om gjenkjøp, er det i utgangspunktet ingen avgrensninger knyttet til hvilke land det norske Forsvaret kan kjøpe fra. Det vises i denne sammenhengen også til at Regjeringen i St.prp.nr.55 (2001-2002) varsler en justering av retningslinjene for gjenkjøp i retning av økt fleksibilitet slik at kravet om gjenkjøp kan fravikes « når det er hensiktsmessig ».
Våpen er strategisk viktige handelsvarer, og handel med våpen vil ofte være følsomt. Begrunnelsen for å etablere et regelverk med forbud mot kjøp av våpen fra land som er i krig, er både prinsipiell og praktisk. For det første vil kjøp av våpen innebære direkte økonomisk støtte til et lands militærapparat og forsvarsindustri. For det andre vil handel med våpen på grunn av den strategiske betydningen kunne oppfattes som signaler om tillit og anerkjennelse til et regime. Dette vil være problematisk overfor land som bruker sin militærmakt i aktiv krigføring mot egen befolkning, eller mot andre gjennom okkupasjon eller militære angrep. Motsatt vil det at man klart utestenger land fra å være tilbydere til det norske Forsvaret, innebære viktige politiske signaler. Ut fra erkjennelsen av den strategiske betydningen våpenhandel har, er våpenembargo et mye brukt sanksjonsmiddel for FNs Sikkerhetsråd overfor land som ikke etterkommer Sikkerhetsrådets anmodninger.
Forslaget om et mer omfattende regelverk for innkjøp av våpen er aktualisert av informasjonen om at Norge inntil nylig har kjøpt våpen fra Israel. Dette virker svært uheldig i en situasjon med sterk opptrapping av israelske militære angrep mot palestinske områder og infrastruktur. Forsvarsministeren har karakterisert kjøpene som en glipp. Et regelverk slik som her foreslås, kunne ha forhindret disse uheldige innkjøpene.
Et regelverk for våpenkjøp vil kunne følge de samme grenseoppganger i forhold til land og vareslag som Utenriksdepartementets retningslinjer for eksport av forsvarsmateriell.
Norge håndhever et strengt regelverk ved eksport av forsvarsmateriell med utgangspunkt i regjeringserklæringen og stortingsvedtaket av 11. mars 1959, og retningslinjene av 28. februar 1992. Utenriksdepartementet foretar en grundig behandling av hver enkelt søknad om utførselstillatelse. Innvilgelse av utførselstillatelse for våpen og ammunisjon baseres bl.a på en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forholdene i det aktuelle området. Utenriksdepartementets vurdering omfatter en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekten for grunnleggende menneskerettigheter. Materiellets karakter, om det dreier seg om våpen og ammunisjon eller annet utstyr, blir også tatt med i den samlede vurdering og tillagt vekt ved det endelige vedtak.
Når det gjelder våpenkjøp mener forslagsstillerne at det ikke vil være tilsvarende relevant å vurdere materiellets karakter.
De største leverandørene av forsvarsmateriell til Norge er NATO-land. Når det gjelder eksport av forsvarsmateriell til disse landene, har det bare unntaksvis vært nødvendig å avslå eksportlisenser til disse. (For Tyrkia opphørte innvilgelsene av nye lisenser for militært materiell fra 1995-1999.) Det antas at det samme vil være tilfellet med håndhevelse av et regelverk for innkjøp av våpen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen om å
etablere et regelverk som kan forhindre at Norge kjøper forsvarsmateriell
fra land som er i krig eller borgerkrig, eller hvor krig eller borgerkrig
truer. Regelverket skal innebære de samme avgrensinger i forhold til land,
som Utenriksdepartementets retningslinjer for behandling av søknader om
eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for
militære formål.