Dok.nr.8:12 (2003-2004)
Forslag fra stortingsrepresentantene Heikki Holmås og Karin Andersen om tiltak for å fjerne sosial dumping i arbeidslivet

DATO: 2003-11-18

SIDETALL: 4

INNHOLD

Bakgrunn

Vurdering av behov for tiltak

Konklusjon

Forslag

Til Stortinget

Bakgrunn

       Gjennom de siste par tiårene har vi fått en mer internasjonalisert økonomi som er kjennetegnet av dereguleringer og liberalisering på stadig flere områder. Store endringer i arbeidsmarkedet, både nasjonalt og internasjonalt, økt bruk av utleie og privat arbeidsformidling gjør at det kreves et sterkere politisk grep om virkemidlene for et godt og sivilisert arbeidsmarked, enn det vi har i dag. Dette gjelder både generelt og overfor grupper som har spesielt høy ledighet.

       En sannsynlig og uønsket virkning av mangelfull styring av utviklingen, er en framtid med en velutdannet og høytlønnet elite involvert i den globale økonomien på den ene siden og en stor rest bestående av lavt utdannede, lavtlønnede og trygdede på den andre siden. En mer åpen innvandringspolitikk er ønskelig, men må kombineres med tiltak mot sosial dumping, arbeidsløshet og utstøting fra arbeidslivet. Forslagsstillerne ønsker at framtidas samfunn skal være flerkulturelt, og at Norges politikk når det gjelder innvandring og integreringspolitikk, må ha dette som positivt utgangspunkt. Nasjoner og samfunn trenger den kulturelle og økonomiske stimulans som immigrasjon og emigrasjon gir. Sett i lys av et stadig mer globalt kunnskaps-, arbeids- og varemarked, er behovet for langt bredere og mangfoldig kompetanse udiskutabel. Åpenhet og globalisering har til nå vært for ensidig på finanskapitalens og industriens premisser. Globaliseringen må møtes med spilleregler og regelverk som setter rammer.

       I den senere tid har debatten om sosial dumping blusset opp igjen som følge av øst-utvidelsen av Den europeiske union (EU) fra 1. mai 2004. Den frie flyt av arbeidskraft kan forsterke problematikken vi har i dag med at useriøse aktører i arbeidsmarkedet utnytter arbeidskraft som kommer fra land med høyere ledighet, lavere lønnsnivå og lavere arbeidsmiljøstandarder. Dersom risikoen for å bli tatt er liten, vil aktører som ikke tar kostnadene ved å følge lover og regler, få et konkurransefortrinn framfor seriøse aktører.

       På samme tid som det hevdes et arbeidskraftbehov i enkelte næringer, har vi en arbeidsløshet som teller 112.000 per tredje kvartal 2003, noe som utgjør en arbeidsløshet på 4,7 %. Ser vi på yrkesdeltakelsen blant innvandrerbefolkningen, finner vi at yrkesfrekvensen er lavere enn for etniske norske, særlig hva angår de som kommer fra Afrika og Asia. Hadde deres arbeidskraft vært nyttiggjort på samme nivå som befolkningen som helhet, ville vi hatt 30.000 flere i arbeid.

       Arbeidskraftundersøkelsen viser også at vi har 85.000 arbeidstakere som er undersysselsatte. Disse er ofte kvinner i den voksende servicedelen av arbeidslivet. I yrker som varehandel, restaurant og omsorg, er det vanskelig å klare seg som heltidsansatt når tarifflønn utgjør fra kr 170.000 til 230.000 årlig. Vi har 298.784 uføretrygdede i tredje kvartal 2003, noe som utgjør 10,4 % av befolkningen mellom 18 og 67 år. Sykefraværet er fremdeles høyt, selv om en kan spore en positiv utvikling hva angår korttidsfraværet i de bedriftene som har inngått avtalen om inkluderende arbeidsliv. Det er bekymringsfullt at antallet mennesker som er registrert som yrkeshemmede, nærmer seg 80.000.

       Regjeringen har gjort det klart at selvforsørgelse gjennom arbeid er den beste måten å forhindre fattigdom på. Forslagsstillerne opplever et økende antall personer i og utenfor arbeidslivet, hvis muligheter for selvforsørgelse er sterkt begrenset.

       Forslagsstillerne mener det er avgjørende å styrke kampen mot sosial dumping for å ivareta og videreutvikle et menneskevennlig og anstendig arbeidsliv. Sosial dumping kan, blant annet, være å tilby lønn som ligger under det tariffen for området tilsier, eller arbeidstidsordninger som er i strid med lov- og avtaleverket. Temaet er ikke mye debattert i Stortinget, men nevnt i noen få sammenhenger som omhandler arbeidsinnvandring de senere år, og i budsjettdebatter der ulike regjeringer har fremmet forslag angående svekkelse av rettighetene til arbeidstakere. Et eksempel på dette er at adgangen til å avtale overtid på individuell basis ble utvidet i vår, på tross av at bare 10 % opplevde det gamle lovverket som hemmende for fleksibilitet. (SINTEF-undersøkelse 2001). Andre eksempler på at sosial dumping har vært tatt opp i Stortinget de siste årene, er ved omorganiseringen av Telenor og ved et prosjekt ved Statoil Mongstad i 2002. I førstnevnte tilfelle opplevde ansatte at arbeid ble satt ut på dårligere betingelser, mens det på Mongstad var snakk om underleverandører som fagbevegelsen opplevde omgikk regelverket. Sosial dumping kan også være å hente inn uregistrert hushjelp fra fattige land, i stedet for å leie inn hjelpen til de standarder som er vanlige for den type arbeid.

       I fagbevegelsen debatteres temaet oftere, og det hevdes at sosial dumping er et mye brukt virkemiddel ved konkurranseutsetting og privatisering for å kunne drive billigere. Forslagsstillerne mener det begynner å bli såpass mange eksempler på sosial dumping i Norge at man trenger å ta på alvor den bekymring som fagbevegelsen uttrykker.

       Vi opplever at arbeidsmarkedet i Norge kan deles i tre kategorier:

       Forslagsstillerne tror ikke at arbeidslivet kan regulere seg selv uten at prinsippet om « den sterkestes rett » blir rådende. Derfor må vi sørge for at virkningene av at arbeidsmarkedet blir friere fra 1. mai 2004 ikke forverrer situasjonen vi allerede har med utnytting av arbeidskraft fra land som er fattigere og med lavere arbeidsstandarder. Dagens kontrollsystemer er ikke samordnede og gode nok til å forhindre det som skjer av sosial dumping i dag.

       Sentralskattekontoret for utenlandssaker meldte i en pressemelding i april 2003 at de ved en ekstraordinær kontroll av bygg- og anleggsbransjen, avdekket at 80 % av utenlandske arbeidstakere ikke var korrekt innmeldt. Det ble også funnet at det var gitt oppdrag til 47 utenlandske virksomheter uten at oppdragsgiver hadde rapportert dette. Dette kontoret, samt fylkesskattekontor og kemner, sjekker kun at skatt er betalt, ikke at lønn utbetalt er det samme som forutsatt i arbeidstillatelsen gitt av UDI.

       Ifølge organisasjonsarbeidere i Fellesforbundets Bygningsarbeiderforening i Oslo, er polske og baltiske bygningsarbeidere på norske byggeplasser sjelden her på individuell arbeidstillatelse. De kommer enten på gruppetillatelse eller oppholder seg i landet illegalt. Deres erfaringer er at arbeidsinnvandringen vi har i dag, skjer nokså frikoblet fra regelverket, til dårligere forhold enn det som forutsettes i arbeidstillatelsen. En av grunnene til dette er at det ikke føres tilsyn av om lønns- og arbeidsvilkår er fastsatt i grunnlaget for arbeidstillatelsen.

       Tariffpartene i næringen er selv opptatt av å rydde opp og har nylig gjennomført et pilotprosjekt i Selmer Skanska, som er entreprenør for Forsvarsbygg på Akershus Festning. I prosjektet har man testet ut økt kontroll fra skattemyndigheter og Arbeidstilsynet, Politi m.fl. Til tross for at kontrolltiltakene har vært kjent, har man (ifølge Klassekampen 12. november 2003) funnet at om lag 45 % av de utenlandske arbeidstakerne som var innom prosjektet, ikke hadde papirene i orden.

       Et av fagbevegelsens forslag er allmenngjøring av tariffavtaler. Dette har også vært framsatt fra Regjeringen som et virkemiddel. Det er behov for en rask vurdering av om dagens lov er tilstrekkelig, og hvordan håndhevelsen av allmenngjorte tariffavtaler skal skje på områdene der organisasjonsgrad og dekningsgrad er lavest. Erfaringer fra Sverige, som har en stor grad av allmenngjøring, kan være relevante.

       Regjeringen har varslet større innsats på området økonomisk kriminalitet. Sosial dumping i arbeidslivet henger ofte sammen med svart arbeid og at store summer unndras beskatning. Fagforeninger som har engasjert seg mot sosial dumping, finner at utlendingsloven med forskrift er dekkende, hva gjelder arbeidskraft utenfor EØS-området. Problemet er at det ikke finnes noen forvaltningsmyndighet som fører kontroll med at forskriften eller UDIs vedtak følges. Det må få konsekvenser for arbeidsgivere og tjenestebestillere å bryte reglene. I dag skjer dette i for liten grad, mens arbeidsinnvandrere risikerer å bli kastet ut ved kontroller.

Vurdering av behov for tiltak

       Forslagsstillerne oppfatter at det er bred enighet om å sikre at utvidelsen av EØS-området og økt arbeidsinnvandring fra 1. mai 2004, ikke skaper økt sosial dumping. I forkant av Regjeringens fremleggelse av St.prp.nr.3 (2003-2004) , ble det nedsatt en tverrdepartemental gruppe som la fram en rapport som befattet seg først og fremst med hvordan utvidelsen ville kunne innvirke på våre velferdsordninger. Dette er ikke tilstrekkelig. Forslagsstillerne mener derfor at EØS-utvidelsen er en god anledning til å sette inn tiltak mot den sosiale dumpingen som foregår i dagens Norge, og den forverring som kan følge av utvidelsen.

       Forslagsstillernes erkjennelse er at dagens system ikke godt nok hindrer sosial dumping. Det må gjøres vanskeligere for useriøse arbeidsgivere som spekulerer i å redusere lønns- og arbeidsvilkår for å unngå konkurransevridning bort fra de seriøse. I dag rammer sanksjonene oftest dem som vil ta del i retten til arbeid og selvforsørgelse. Gjennom bedre tilsyn og mer effektive sanksjoner må vi sikre at alle som arbeider i Norge, arbeider med norske standarder for lønns- og arbeidsvilkår. Forslagsstillerne mener at dagens arbeidstilsyn, med alle sine erfaringer og sin kompetanse, må kunne settes i stand til å ivareta dette.

       Videre mener forslagsstillerne at det er påkrevd å få kontrollregimer som sikrer at underleverandører overholder regelverket. Det er stort behov for gjennomgang av liberaliseringen av lovverket for inn- og utleie av arbeidskraft, som kom i år 2000 og som ennå ikke er evaluert, slik forutsetningen var.

       I forbindelse med EØS-utvidelsen har Fellesforbundet og LO konkludert med følgende forslag til tiltak for å bekjempe sosial dumping:

       « Fellesforbundet

       Landsmøtet i Fellesforbundet mener det er nødvendig å målrette tiltakene mot useriøsitet. I ytterste fall kan dette stå om framtida for et organisert arbeidsliv der tariffavtaler er det normale.

       Landsmøtet krever at følgende blir prioritert:

       LO-sekretariatet

       LO-sekretariatet krever overfor myndighetene at følgende tiltak straks iverksettes:

Konklusjon

       Forslagsstillerne mener det er avgjørende å styrke kampen mot sosial dumping for å skape et menneskevennlig arbeidsliv.

       Forslagsstillerne mener alle forslagene fra fagbevegelsen bør vurderes grundig frem mot behandlingen av St.prp.nr.3 (2003-2004) .

       Enighet om tiltak må på plass i forkant av vedtak om EØS-utvidelsen og være operative i forkant av at utvidelsen trer i kraft 1. mai 2004.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende