| |
[pdf-format]
DATO: 2004-06-18
SIDETALL: 1
Til Stortinget
Den siste tiden har vi sett at politiet har benyttet seg av de « sovende » bestemmelsene mot tigging i lov 31. mai 1900 nr. 5 om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab, for å fjerne tiggere fra gatene i Oslo. Hele loven, med unntak av to bestemmelser som overføres til straffeloven og alkoholloven, foreslås opphevet av Straffelovkommisjonen. Både i kommisjonens arbeid og i lovkommentaren heter det at loven § 11 om ordinær tigging ikke lenger har praktisk betydning. Straffelovkommisjonen peker i tillegg på at straff ikke er en rimelig reaksjon for det eventuelle ubehag forbipasserende måtte føle ved en forespørsel om penger. Dersom det er mer aggressiv og truende tigging etter loven § 13 det er snakk om, så påpeker både kommisjonen og lovkommentaren at dette vil rammes av bestemmelser i straffeloven.
De fleste tiggerne i Oslo er rusavhengige, og mange venter på en behandlingsplass. For de fleste vil alternativet til tigging være kriminalitet og prostitusjon for å finansiere rusmisbruket. Å bøtelegge tiggerne er lite hensiktsmessig og vil bare bidra til å forverre situasjonen. Samfunnet må styrke de sosiale tiltakene overfor denne gruppen, i stedet for å bruke politiet til å skremme dem vekk.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å oppheve forbudet mot tigging, i tråd med forslag fra
Straffelovkommisjonen.