| |
DATO: 1993-11-03
SIDETALL: 3
Behovet for en offentlig finansieringsordning ved periodontitt
Til Stortinget.
Undertegnede legger herved på vegne av Fremskrittspartiets stortingsgruppe frem forslag om å be Regjeringen foreslå en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt.
Periodontitt er blant de mest utbredte og vanlige bakterielle infeksjoner hos mennesker. Den kan beskrives som en bakteriell infeksjon i tannens støttevev (omliggende ben og fiberoppheng). Når en tann har mistet støttevev som følge av periodontitt, kan det ikke gjenvinnes uten i sjeldne tilfeller ved spesielle, kompliserte kirurgiske prosedyrer.
En naturlig klinisk inndeling av periodontitter er i « raskt fremskridende eller alvorlig periodontitt » og « langsomt fremskridende eller mild til moderat periodontitt ». Den første alvorlige kategori kjennetegnes av at festetapet foregår så raskt at tannsettets funksjon over et livsløp forringes i varierende grad fra total tannløshet til et begrenset antall løse eller manglende tenner. Den milde til moderate formen er ytterst sjelden funksjonelt forstyrrende over et livsløp.
En rekke skandinaviske og internasjonale studier viser at i de vestlige land har mer enn 50 % av alle personer over 40 år mild til moderat periodontitt, mens 7-10 % har de alvorlige variantene av sykdommen. Det er altså et mindretall av befolkningen som har det største behandlingsbehovet på dette området.
Den milde til moderate formen for periodontitt kan ved konvensjonelle, mekaniske metoder behandles med gode resultater. Denne behandlingen kan med fordel utføres hos en allmennpraktiserende tannlege. Tannlegestudiet i Norge innbefatter omfattende utdanning på dette fagfeltet, og utgiftene til slik enkel behandling varierer fra anslagsvis kr 500,- til kr 3.000,- pr. år, avhengig av hvor mye tid tannlegen bruker til å behandle pasienten, dvs. rense bort bakteriebelegget på pasientens tenner. Deretter er det vanlig med oppfølging hver 3. til 6. måned, noe som gir en mindre årlig utgift. Dette gjøres ofte samtidig med at pasienten får sin regelmessige undersøkelse for hull etc., noe som gjør at prisen på en slik oppfølging blir minimal og at flertallet av de som går til tannlegen betaler omtrent det samme.
Sykdommen periodontitt har vært kjent lenge. Men forebyggende tiltak og behandlingstilbud for de milde og moderate formene har overskygget de alvorlige formene. Utbredelsen av de førstnevnte variantene var betydelig større enn utbredelsen av de alvorlige variantene. De vanskelige tilfellene ble kalt behandlingsresistent periodontitt, da de ikke lot seg behandle med konvensjonelle metoder. I dag finnes det behandling som vanligvis utføres av periodontister (spesialister i periodontitt). Imidlertid har de senere års forskning klart vist at de alvorlige periodontitter er en gruppe betennelser som skyldes spesielle bakteriearter. Det foreligger en liste på et fåtall forskjellige bakteriearter som er mest aktuelle og vanlige i denne sammenheng. Følgelig dreier det seg om en såkalt spesifikk infeksjon, hvor bakteriene overføres mellom individer. Følgelig er det ingen prinsipiell forskjell mellom alvorlige former for periodontitt, verken klinisk, bakterielt eller behandlingsmessig og andre infeksiøse tilstander som behandles av leger med refusjon fra trygdesystemet.
Pliktmessige ytelser til tannbehandling er fastsatt av Sosialdepartementet i forskrifter som bygger på folketrygdlovens § 2-5. At en ytelse er betinget pliktmessig, betyr at trygdekontoret skal ha gitt forhåndstilsagn om godtgjørelse før behandlingen settes i gang. Selv om det ikke foreligger forhåndstilsagn, kan det likevel ytes godtgjørelse dersom det er på det rene at trygdekontoret ville gitt tilsagn om tilfellet var blitt forelagt før behandlingen startet.
Behandling av periodontitt kommer inn
under følgende takster for betinget pliktmessig ytelse:
1104 Gingivektomi
| a) | Flapoperasjon og gingivektomi over mindre område enn 5 tenner | kr 36,- |
| b) | Operasjon over 5-8 tenner | kr 62,- |
| c) | Operasjon over flere enn 8 tenner | kr 107,- |
| d) | Operasjon over begge kjever over flere enn 12 tenner | kr 178,- |
1105 Subgingival scaling med lommecurrettage i forbindelse med systematisk
periodontittbehandling
Godtgjørelse ytes med kr 31,- pr. kjevehalvdel (minimum 5 tenner). Det godtgjøres vanligvis ikke for mer enn en gangs behandling i samme område, men med visse unntak.
Disse satsene har stått uendret siden 1978 og har følgelig i løpet av disse 15 årene kommet til å utgjøre en stadig mindre del av tannlegens honorar. Arbeidet med dokumentert søknad fra behandlende tannlege i tillegg til tiden som går med fra trygdekontorets side til å vurdere søknaden vil ofte overstige eller sjelden stå i stil til den refusjon som gis.
Sosialstønad til tannbehandling kan i en viss utstrekning gis etter lov om sosial omsorg.
Behandling av de alvorlige periodontitter beløper seg ofte fra anslagsvis 10 til 15.000 kroner, avhengig av alvorlighetsgrad. Denne summen omfatter kostnader med å stanse sykdommen, og ikke utgifter forbundet med å rehabilitere skader som følge av sykdommen. Den delen av behandlingen som omfatter rehablitering av tannsettet etter tanntap, finnes det ikke dekning for i trygden i dag.
I Norge finnes cirka 80 spesialister som er trent til å behandle vanskelige tilfeller av periodontitt. Storparten av behandlingen av de alvorlige periodontitter foretas hos denne spesialistgruppen. I noen tilfeller prøver den praktiserende tannlegen å behandle selv, men må ofte senere henvise til spesialist (ofte for sent) siden konvensjonell behandling er utilstrekkelig.
Tannhelsetjenesten skiller seg klart ut fra den øvrige helsetjenesten med sin høye andel av egenbetaling. Forslagstillerne mener egenandelen bør reduseres til et nivå som er akseptabelt for folk flest. Hvis man anslår en egenandel på 3.000 kroner vil beløpet dekke utgiftene til konvensjonell behandling enten den blir utført hos allmennpraktiserende tannlege eller spesialist i periodontitt. Det overskytende refunderes hvis pasienten behandles av spesialist eller spesialutdannet personell.
Forslagstillerne mener at ved innføring av en egenandel på for eksempel 3.000 kroner, samtidig som man fjerner utbetalingene av smårefusjoner til alle former av mild til moderat periodontitt, vil søknadsmassen til trygdekontorene reduseres betydelig. En slik reduksjon vil bety arbeidsbesparelser for behandlede tannlege som slipper å fylle ut dokumentert søknad til trygdekontoret. Videre kan en slik reduksjon minske behovet for stillinger som rådgivende tannleger ved trygdekontorene. Mye av rådgivende tannlegers tid går med til å behandle søknader om behandling av milde til moderate former for periodontitt som kvalifiserer for utbetaling av helt ubetydelige beløp.
Forslagstillerne mener denne omleggingen vil bety at pasienter med alvorlig periodontitt kommer tidligere til adekvat behandling. Dette betyr mindre omfattende skader og fysiske eller psykiske følgetilstander som ellers i ikke uvesentlig grad blir dekket over trygdekontoret og sosialkontorene.
Langvarige infeksjoner kan ha alvorlige følger for den menneskelige organisme. Studier tyder på at periodontitt er en risikofaktor ved utvikling av visse alvorlige, generelle lidelser. Videre viser studier at ca 40 % av alle leukemipasienter som dør av sepsis, dør som følge av infeksjon fra periodontale lommer (Periodontitt).
Norge er på jumboplass i Europa når det gjelder trygdefinansiering av tannbehandling. Det viser materialet om finansiering av tannhelsetjenester i EF-land og Norden som den internasjonale tannlegeforeningen (FDI) har samlet inn.
Andelen av voksne som går regelmessig til tannlegen har økt gradvis fra 1973 da man begynte å registrere dette, og er nå 75-80 %. Hvis vi ser bort fra tannløse og protesebærere, er det fortsatt 10-15 % som burde gå til tannlegen og som ikke gjør det. Årsaken kan være frykt, manglende interesse, økonomiske hindringer eller kombinasjon av disse. Det er grunn til å anta at 200.000 nordmenn unnlater å gå til tannlegen på grunn av økonomien og at en stor andel av de regelmessige tannlegesøkerne må avstå fra behandling.
I mange europeiske land dekker trygdeforsikringsordninger store deler av utgiftene til voksne ved tannbehandling, men man ser nå på hva som kan gjøres for å redusere utgiftene. Erfaringer fra andre land viser at innføring av finansieringsordninger øker etterspørselen, men at generelle ordninger har liten effekt hvis hensikten er å nå dem med stort behandlingsbehov og underforbruk av tjenester. Hvis støtteordninger gis selektivt har man derimot oppnådd god effekt.
Forslagstillernes syn er at bruken av folketrygdmidler til tannhelsetjenester må utvides. En finansiering skal ikke være altomfattende, men selektiv slik at trygdefinansiering gir mulighet til å stimulere den type tannhelsetjenester som er ønskelig, men for lite etterspurt.
Forslagstillerne konstaterer at det er et stort behov for å komme i gang med økonomiske tiltak for de med spesielt høye utgifter til tannbehandling. Dette kan med fordel gjennomføres ved en streng styring med finansieringen gjennom refusjon fra folketrygden og knyttet til periodontitt som årsaksfaktor.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en trygdefinansieringsordning for pasienter som lider av raskt
fremskridende eller alvorlig periodontitt.