| |
DATO: 1993-11-03
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Høyre legger med dette frem forslag om å få utredet ulike muligheter for å oppnå større rettferdighet mellom tidligere ektefeller etter en skilsmisse, i tilfeller der ektefellene har vært gift i svært menge år og der arbeidsdelingen i familien har medført at opptjening av pensjonspoeng er svært skjevt fordelt. Vurderingen skal munne ut i et lovforslag som kan bedre situasjonen for den part som ikke har opptjent rettigheter til tilleggspensjon, og som på grunn av alder ikke har mulighet til å tjene opp slike poeng. Forslaget skal ta sikte på en overføring av inntekt mellom ektefeller og skal ikke øke trygdens utgifter.
Folketrygdens alderspensjon sikrer alle en minstepensjon uavhengig om de har hatt inntekt tidligere. Tilleggspensjonssystemet er basert på tidligere innbetaling, og skal i en viss grad sikre en inntektsstandard som står i rimelig forhold til inntekten som yrkesaktiv. Folketrygden er dels bygd opp som et individbasert system, der den enkelte tjener opp sine rettigheter, og dels er det familiebasert gjennom forsørgertillegg, avkorting av pensjon for ektepar og et system for etterlattepensjon.
Retten til tilleggspensjon er knyttet til lønnet arbeid. Fravær fra yrkeslivet i mange år på grunn av omsorgsarbeid eller andre forhold kan få konsekvenser for tilleggspensjonens størrelse. Blant dagens alderspensjonister er det mange kvinner som har vært hjemmearbeidende hele livet. Økt yrkeshyppighet har medført at antall nye minstepensjonister avtar både blant kvinner og menn, men kvinnene utgjør likevel en økende andel av minstepensjonistene.
Folketrygdens pensjonssystem gjenspeiler på mange måter det tradisjonelle familie- og forsørgelsesemønsteret. Minstepensjon og etterlattepensjon skaper trygghet også for de som ikke har deltatt i inntektsgivende arbeid. En skilsmisse vil imidlertid kunne medføre urimelige utslag for den av partene som ikke har opptjent egne rettigheter.
Ulønnet omsorgsarbeid har tidligere ikke gitt pensjonspoeng til folketrygden. Fra 1992 kan det bl.a. gis pensjonspoeng for omsorgsarbeid med barn, men ikke med tilbakevirkende kraft. Dermed vil det fortsatt være mange kvinner som ikke opptjener tilleggspensjon.
I familier som har basert seg på at den ene ektefellen forsørger den annen, kan skilsmisser etter mange års ekteskap medføre at de to ektefellene får svært forskjellige økonomiske betingelser i alderdommen. Dette oppfattes av mange som svært urettferdig.
I 1992 var det 10.200 skilsmisser, i 25 % av tilfellene hadde ekteskapet vart i minst 20 år. Utfra skilsmissemønsteret i fjor er det beregnet at 45 % av ekteskapene kan resultere i skilsmisse, Selvom stadig flere kvinner opptjener egne pensjonspoeng, vil økt skilsmissehyppighet kunne medføre at spørsmålet om deling av pensjonsrettigheter blir aktuelt for stadig flere.
Det er flere løsninger som kan føre til større rettferdighet for denne gruppen. I valg av løsning må de administrative konsekvenser vurderes, og om det er mest hensiktsmessig å velge generelle løsninger, eller om hvert enkelt tilfelle må løses individuelt. Det må også tas hensyn til samordning med tjenestepensjonene.
Dagens ekteskapslov gir ikke mulighet til å dele rettigheter i offentlige og private pensjonsordninger i forbindelse av et skifte.
I forbindelse med behandling av St.meld.nr.12 (1988-1989) ble det vurdert å dele pensjonspoengene. Den gang ble det pekt på at deling av poeng medfører en rekke administrative problemer, og at det ikke er gitt at det gir resultater som oppfattes som rettferdige.
En annen mulighet er å dele selve alderspenjonen etter at aldersgrensen er oppnådd. En slik ordning vil være enklere å administrere og vil antagelig oppfattes som mer rettferdig av mange. Dessuten vil den gi personer med liten yrkestilknytning et incitament til å forsøke å skaffe lønnet arbeid frem til pensjonsalderen.
En tredje mulighet er å fastsette bidrag utover dagens regler om maksimalt 3 år. Gjeldende lovgivning og foreliggende rettspraksis har vist at det er mulig å tilkjenne et tidsubegrenset bidrag dersom det foreligger særskilte forhold. Likestillingsombudet har i notat fra september 1993 foreslått at det gjøres endringer i ekteskapsloven slik at det som hovedregel skal gis tidsubegrenset bidrag til hjemmearbeidende kvinner i forbindelse med skilsmisse.
Likestillingsombudet har i samme notat pekt på en fjerde løsning, ved at det ytes et engangsbidrag i forbindelse med skilsmissen basert på verdien av en eventuelt fremtidig tilleggspensjon. Dette vil gi den økonomisk svake part i et ekteskap bedre muligheter til å beholde boligen eller skaffe seg sin egen.
En deling av pensjonsrettigheter må avgrenses til å gjelde tilfeller der det oppstår et klart misforhold mellom innsats i et fellesskap og den levestandard som hver av partene får etter at fellesskapet oppløses. Det må være snakk om skilsmisse som kommer sent i yrkesalderen for den som ikke har yrkestilknytning, f.eks. etter fylte 55 år, evt. 60 år, slik at det er få muligheter til å få en arbeidsperiode som vil gi pensjon utover minstepensjon. Ekteskapet bør ha vart i minst 20 evt. 25 år.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge frem
et lovforslag som sikrer kvinner som skilles etter langvarig ekteskap bedre
enn dagens regler og drøfter de ulike løsningene, både deling av
pensjonsrettigheter og likestillingsombudets bidragsforslag etter
skilsmisse. Det forutsettes at forslaget skal være en overføring mellom
ektefellene og ikke øke samfunnets utgifter.