| |
DATO: 1993-12-09
SIDETALL: 5
NOTE: Beriktiget avtrykk
Til Stortinget.
Norsk modell for rulett pr. i dag.
Vedlegg: Rundskriv G-2/92 fra Det kgl. Justis- og politidepartement
Retningslinjer for lykkespill ved hjelp av ruletthjul som innretning for trekning
Etter at man i 1990 åpnet for bruk av såkalte rulettbord som alternativ til lykkehjul har en rekke humanitære og frivillige organisasjoner valgt dette som biinntektsmulighet. Allikevel har en hel del organisasjoner valgt å slutte med dette. Årsaken antas å måtte tilskrives et meget omfattende regelverk som i stor grad virker begrensende på gevinstmuligheter, og dermed mulighetene for organisasjonene til å godtgjøre seg inntekter.
Det legges derfor frem forslag om å be Regjeringen tillate begrenset rulettspill i Norge.
Rulett er et internasjonalt kjent spill. Dansk lovgivning beskriver spillet slik: « Rulettspillet består av en dreieskive med 37 felter fra 0-36, som spilleren kan spille på i forskjellige kombinasjoner. Spillerne markerer hvor de vil spille ved å legge sjetong på ett eller flere felter på det tilhørende rulettbord. Utfallet avgjøres ved at en kule som roterer i en sylindrisk skål over rulettskiven, som selv roterer langsomt den motsatte vei, har falt til ro på et felt. Når rulettkulen har stanset på et felt, annonseres dette ved bordet, og gevinstutbetaling, samt innsamling av ikke-gevinstgivende sjetonger, kan finne sted. »
Pr. i dag er det flere steder ruletthjul og grønn filtduk i tilknytning til etablissementer av forskjellig karakter, det være seg hoteller, restauranter, utesteder med mer. Bak dette står ofte humanitære organisasjoner, eksempelvis Norges Blindeforbund.
I Norge er det ikke tillatt å spille rulett i dag. Derimot har man en form for liggende lykkehjul som i utseende kan være likt rulett, men som i premieberegning, rulettbord og regler for øvrig avviker markant fra det man kjenner som rulett.
I henhold til rundskriv G-2/92 fra Justisdepartementet er det slått fast at ruletthjul ikke kan benyttes etter internasjonale regler, men bare etter modell av « lykkehjul eller andre innretninger som er beregnet på en rekke fortløpende trekninger ».
Slik reglene er fastlagt, begrenser de mulighetene for inntjening fra ruletten, jf. vedlegg 1. Det er fastsatt maksimalinnsats på kr 2 pr. felt, og gevinsten kan ikke overstige kr 200,- pr. spilleomgang pr. deltaker. Spillebrettet er betydelig begrenset i forhold til et ordinært rulettbord, og minner mest av alt om nettopp et lykkehjul.
De aller fleste øvrige europeiske land tillater rulett etter internasjonale regler, eller en begrenset versjon av dette. I de aller fleste europeiske land har man i dag også kasinovirksomhet i en viss utstrekning, men med forskjellige organisasjonsformer. Danmark vedtok 1. juni 1990 en lov om spillekasinoer som åpner for etablering av kasinovirksomhet etter internasjonal målestokk. Den danske modellen innebærer også en meget sterk statlig styring når det gjelder tildeling av etableringstillatelse, løpende tilsyn og kontroll, samt gjennom en avgift på 80 % av brutto omsetning. Eksempelvis opereres det med 18 års aldersgrense, fri adgang for politi og kemner til å føre kontroll med regnskaper, lovhjemmel for inndragning av tillatelse med mer. Danmark har som følge av sin lovjustering fått en økning av statens inntekter på 150 mill. kr samt en øket sysselsetting på 5-600 personer. Innsatsen i danske kasinoer er fra kr 5 til kr 50.000 med en maksimalgevinst på 1,7 millioner kroner for rulett.
Sverige har en annen modell, hvor rulett i begrenset omfang er etablert sammen med andre etablissementer, eksempelvis restauranter o.a. Sverige har ikke kasinoer slik det er etablert i Danmark.
I Sverige er spillemerkenes pålydende satt til kr 2,50 eller kr 5,00. Maksimalinnsats pr. felt er kr 5. Spillebordet tilsvarer det internasjonale. I tillegg har man i Sverige en egen kontrollmyndighet på fylkesnivå, finansiert gjennom avgift for spillebordene. Som i Norge stiller man også krav til hvem som kan få tillatelse, men det er ingen forutsetning at man må være en humanitær organisasjon for dette.
Det mest nærliggende for å utarbeide en begrenset norsk modell vil derfor være å se på den svenske modellen, med innsatsbegrensning, gevinstbegrensning og praktisering av aldersgrense for deltakelse i spillet.
Det er flere grunner til å endre dagens regelverk til å omfatte begrenset rulettspill.
De humanitære organisasjoner som i dag har små eller ingen inntekter til tross for lotteritrekning med ruletthjul, vil få et økt inntektspotensiale gjennom økt interesse.
Gjestene ved etablissementer som har rulettbord vil få en mulighet til å spille et mer gjennomført spill enn i dag, spillet vil være gjenkjennelig ut fra hva man har forholdt seg til i utlandet.
Man vil motvirke ulovlige spilleklubber og illegal gambling. Dette er anført av de statlige myndigheter både i Sverige og Danmark som grunn for innføring av disse lands respektive regelverk.
Dessuten vil forslaget ha en sysselsettingsmessig effekt gjennom at det skapes nye arbeidsplasser som følge av regelendringen.
I Norge i dag har man etterhvert et utall av spillemuligheter, fra pengelotteriet og norsk tipping til hesteveddeløp og TV-flax. Felles for disse spill er at de i innsats og premieutbetaling har mye til felles med rulett, selv om regler, trekningstid og organisering varierer betydelig.
I dag har man mulighet til å vinne flerfoldige millioner gjennom en serie statlige spill, og med en minimal innsats. Rulett etter svensk modell vil således neppe bety noen særskilt konkurrent til de store pengespillene, spesielt på bakgrunn av de innsats- og gevinstbegrensninger som ligger i denne modellen. Samtidig vil en rekke humanitære organisasjoner kunne utvide sitt inntektspotensiale, et inntektspotensiale de store statlige pengespill har begrenset.
Det forventes at lotterilovgivningen må endres på enkelte punkter som følge av forslaget. Disse endringer forventes å være relativt ubetydelige.
Det fremmes derfor følgende
Regjeringen bes fremme forslag om å
tillate begrenset rulettspill i Norge.
9. desember 1994.
I brev til Ringerike politikammer av 1. februar 1990 uttalte departementet at det var adgang til å benytte ruletthjul til trekning i forbindelse med lykkespill etter lotteriloven § 6 første ledd.
Dette har av mange blitt oppfattet som at rulett nå var tillatt. Departementet vil med dette presiere at rulett som spill etter internasjonale spilleregler ikke er tillatt i Norge. Dette gjelder også når det benyttes innsatsbegrensning (kr 2) og gevinstbegrensning (kr 200) som for lykkespill.
Med lykkespill forstås lotteri som foregår ved hjelp av lykkehjul eller andre innretninger og som er beregnet på en rekke fortløpende trekninger.
Med lykkespill ved hjelp av ruletthjul som trekningsinstrument forstås et spill hvor man foretar trekning basert på hvilket tall ruletthjulet stopper på. Rulettbord og ruletthjul har lik inndeling; fra 0 til 36.
Deltagerne i lykkespillet kjøper lodd i form av spillemerker som settes på de tall som ønskes benyttet. Når deltakerne har plassert sine spillemerker, foretas trekningen ved at ruletthjulet og en kule settes i bevegelse. Det tallet som kulen stopper i vil være vinnertallet.
Deltager kan plassere spillemerker på flere tall samtidig, men bare ett spillemerke på hvert tall, og flere deltagere kan spille på samme tall i samme spilleomgang.
Det er ikke anledning til å plassere spillemerker på annen inndeling enn hele tall; så som farge, grupper av tall, deler av tall, o.l.
Gevinsten må ikke overstige 200 kroner pr. deltager pr. spilleomgang. Maksimal innsats pr. deltager kan ikke utgjøre mer enn 2 kroner pr. tall pr. spilleomgang.
Som gevinst kan benyttes anvisning på gavekort eller nye spillemerker/betalingsmerker som ved avsluttet spill kan innveksles i gavekort.
Gevinster skal utbetales før neste spilleomgang starter. Det er ikke anledning til å utdele gavekort direkte fra rulettbordet. Gavekortene skal ikke kunne innveksles i kontanter eller kunne anvendes til kjøp av alkoholholdige drikkevarer.
Forening/organisasjon som ønsker å arrangere spill som beskrevet kan søke politiet i det distrikt spillet skal foregå om tillatelse. Søknaden må inneholde de utbedte opplysninger og andre aktuelle bilag politiet måtte kreve. Det skal alltid vedlegges budsjett, spilleplan, eventuell kontrakt mellom søker og entreprenør samt leiekontrakt mellom lokalinnehaver og søker. Søkeren må oppgi en ansvarshavende for arrangementet.
Flere arrangører kan søke om spill i fellesskap. Slike arrangement kan tilsammen ikke strekke seg over mer enn ett år.
Arrangører som ønsker slikt fellesarrangement må inngå skriftlig kontrakt som vedlegges søknaden. Hver forening søker om tillatelse hver for seg, og søknadene sendes inn samlet samtidig som det opplyses at det søkes om fellesarrangement.
Foreningene oppnevner en ansvarlig person for hele perioden. Foreningene gis en felles tillatelse og fører felles regnskap.
Politiet kan fastsette hvor lang tid forut for arrangementet en søknad om tillatelse må være innsendt.
Tillatelse til spill som beskrevet kan bare gis til inntekt for samfunnsnyttig eller veldedig formål, og til organisasjon eller forening som har tilknytning til det området hvor spillestedet ligger. Dette er ikke til hinder for at tillatelse gis til landsomfattende organisasjoner som gjennom sitt lokallag har tilknytning til distriktet.
En undergruppe av en forening skal som hovedregel ikke gis spilletillatelse dersom hovedgruppen har fått tillatelse samme år.
Det er adgang til å benytte profesjonell bistand til gjennomføring av arrangementet.
Spilletillatelse skal ikke gis til støtteforeninger, supporterklubber o.l., samt foreninger/organisasjoner opprettet utelukkende med det formål å arrangere lykkespill.
Politiet kan nekte spill hos entreprenør som anses å være økonomisk uvederheftig, eller som ikke har den nødvendige tillit på grunn av tidligere overtredelser av lotterilovgivningen eller andre forhold.
Søknad om tillatelse til lykkespill ved hjelp av entreprenør kan avslås dersom det på bakgrunn av fremlagt budsjett, forventede spilleinntekter eller situasjonen på det lokale lotterimarked, synes åpenbart at spillet ikke vil gi tilfredstillende overskudd til foreningen/organisasjonen.
Videre kan søknad avslås dersom den entreprenør som den spillende forening benytter, tidligere ikke har oppnådd tilfredsstillende overskudd til den spillende forening.
Tillatelsen gis for inntil 3 måneder pr. år begrenset oppad til 60 spillearrangementer på samme sted. Dersom det anses nødvendig for å unngå åpenbart urimelige resultater, kan politiet dispensere fra tids- og antallsbegrensningen.
Samme søker kan bare gis en lykkespilltillatelse hvert år.
Kontrakten mellom arrangør/eventuelt entreprenør og lokalinnehaver må ikke representere en urimelig leie hensett til forventet inntekt av spillet overskudd med fradrag av andre utgifter tilknyttet spillet.
Kontrakten mellom søker og entreprenør må sikre at en rimelig andel av overskuddet (brutto omsetning med fradrag av gevinstutbetaling) tilfaller arrangøren.
Inntekten ved salg av spillemerker skal anbringes i avlåst oppbevaring hvor det ikke kan foregå veksling. Kassen skal bestå av to låser hvorav lokaleierens representant har den ene nøkkelen og entreprenørens eventuelt arrangørens representant har den andre. Kassen skal være avlåst på en slik måte at ingen kan komme til kassens innhold før opptelling. Kassen telles opp av disse representantene i fellesskap.
For hvert spillearrangement skal det føres dagsrapport over omsetningen og utdelingen av gevinster. Rapporten skal føres og underskrives av foreningens representant umiddelbart etter avsluttet opptelling. Hvor det benyttes profesjonell bistand skal dagsrapporten medunderskrives av dennes representant. Etter avsluttet arrangement skal foreningsrepresentanten eventuelt entreprenørens representant alltid motta en gjenpart av dagsrapporten som han/hun bringer med seg fra lokalet.
Det skal føre nøyaktig og løpende regnskap.
Regnskapet skal revideres av en person som er oppnevnt av foreningen og godkjent av politiet. Når entreprenør benyttes kan politiet sette som vilkår for tillatelsen at regnskapet blir revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Kopi av revidert regnskap sendes politiet innen den frist som politet fastsetter.
Foreningen/organisasjonen skal oppbevare sitt eksemplar av regnskapet og bilagene i 5 år. Entrepenørens eksemplar skal oppbevares i 10 år.
Under hensyntagen til de stedlige forhold kan politiet avgjøre hvorvidt man vil gi tillatelse til arrangement i etablissementer med skjenkebevilling. Videre kan det settes som vilkår at spillet bare finner sted på bestemte ukedager eller på nærmere angitt tidspunkt.
Antall spilletillatelser og spillets varighet bør søkes begrenset for å unngå at lykkespillmarkedet blir overfylt. Ved vurderingen tas hensyn til tiltakets formål, søkerens medlemstall, økonomi, den beregnede inntekt av det planlagte spill, søkers eventuelle inntektskilder forøvrig samt graden av tilknytning til det området hvor spillestedet ligger.
Dersom politiet finner det ønskelig, kan det som vilkår for spilletillatelsen settes at barn og ungdom under 15 år ikke skal delta i spillet.
Politiet kan kreve at søknaden skal være ledsaget av foreningens vedtekter, årsberetning og årsregnskap.
Politiet kan kreve at det innsendes delregnskap innen fastsatte frister.
Politiet kan også kreve å få tilsendt entreprenørens årsregnskap for hele virksomheten.
Politiet kan videre kreve at entreprenøren stiller garanti mot økonomisk tap som de spillende foreninger måtte lide ved kontraktsbrudd, underslag og andre misligheter eller forsømmelser som entreprenøren eller dennes ansatte måtte gjøre seg skyldig i.
Lokalinnehaveren har ingen instruksjonsmyndighet overfor entreprenør/arrangør for så vidt gjelder spillet.
Søker, entreprenør og lokalinnehaver plikter å påse at samtlige regler og vilkår for spillet blir overholdt.
Spilletillatelsen med de fastsatte vilkår samt spille- og gevinstplan skal være oppslått på et godt synlig sted i spillelokalet.
Entreprenøren og dennes ansatte, foreningens representant, samt lokalinnehavers ansatte har ikke anledning til å delta i spillet.
De som er ansatt av lokalutleieren kan ikke samtidig være ansatt hos entreprenør eller arrangør.
Spillet skal foregå innenfor rammen av spille- og gevinstplanen.
Det er ikke tillatt å ta inngangspenger eller kreve medlemsavgift eller lignende for deltagelse i spillet.
Enhver form for gratislotteri i forbindelse med arrangementet er forbudt.
Politiet har til enhver tid adgang til
å kontrollere hvorvidt spillet foregår i samsvar med den gitte tillatelse og
etter reglene i dette rundskriv. Finner politiet at dette ikke er tilfelle
kan spillet stanses straks og senere søknad kan avslås.
Bestemmelser i dette rundskriv gjøres
gjeldende for søknader fremmet etter 1. januar 1992.
|
Etter fullmakt Ingelin Killengreen ekspedisjonssjef | ||
| Jon-Terje Hagenlund saksbehandler |
Magnar
Aukrust avdelingsdirektør |