| |
DATO: 1994-02-15
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Rettssaken om ovennevnte sak er avsluttet med full frifinnelse av den eneste tiltalte. I den langvarige og grundige rettsbehandlingen kom det fram mye opplysninger om hvorfor denne saken har utviklet seg slik den gjorde. Men fortsatt er mange spørsmål ubesvart. Av hensyn til lokalsamfunnet Bjugn, enkeltpersoners framtid og rettssikkerheten til ofre, mistenkte og vitner i slike saker er det viktig med en full gjennomgang av hele sakens forløp.
Det er nødvendig at en samla gjennomgang nå i ettertid ser kritisk på arbeidet som ble gjort av etterforskere, påtalemyndighet og riksadvokat. Ikke minst hvordan man søkte å sikre fagkunnskap til forsvarlig avhør av barn, og hvordan disse avhør ble planlagt og gjennomført med tanke på at resultatet skulle være pålitelig grunnlag for en rettsavgjørelse. Hensynet til å ivareta barns rettssikkerhet i slike saker må også være en hovedsak for en gjennomgang i ettertid for å finne evt. svakheter ved det arbeidet som her ble gjort. - Politiets arbeid i den helt innledende fase våren 1992 og i samband med de omfattende arrestasjoner i januar 1993 må særlig vektlegges. I denne forbindelse må det legges stor vekt på å finne ut hvordan hensynet til de mistenkte personers rettssikkerhet ble ivaretatt i etterforskningen. Videre er det av stor viktighet å finne ut hvordan vitneforklaringer ble tilgjengelig for media, og hvordan politiets informasjonsarbeid eller mangel på informasjon påvirket sakens utvikling.
Fagpersoner med kompetanse innen barnevern og medisin har spilt en sentral rolle i lokalsamfunnet og i forhold til etterforskning og media. Arbeids- og ansvarsdeling kan synes uoversiktlig med så mange instanser og personer involvert. Det må vurderes om de ulike faginstansers pålagte taushetsplikt kan ha medvirket til et dårligere utbytte enn innsatsen skulle tilsi både med tanke på å hjelpe barn og å hjelpe politiet.
Media har naturlig nok gitt denne saken en meget omfattende dekning. I lokalsamfunnet og muligens også i forhold til etterforskning og rettssak har medias dekning virket uheldig. Påkjenningene har øket sterkt på enkeltpersoner - både barn, foreldre og mistenkte - på grunn av medias nærgående dekningsmåte. De siktede ble omtalt så detaljert (alder, kjønn, yrke, utdanning, sivilstatus, arbeidssted, bosted) at det for de fleste må regnes som full identifisering. Hver enkelt ble knyttet opp mot påståtte overgrep av alvorlig karakter, og mulig strafferamme for den enkelte ble angitt på en måte som understreket dramatikken. Senere ble barn og deres foreldre identifisert på samme vis bl.a. gjennom referater fra rettssaken. - Det er grunn til å gå nøye gjennom hva som var nødvendig informasjon til offentligheten og hva som var overtramp i forhold til personvernet. En vurdering av medias kildekritikk synes å være på sin plass.
Medias gjengivelse av vitneprov - i noen tilfelle meget kort tid etter avhøret - kan ha virket til at folk ikke har tatt kontakt med etterforskerne. Kartlegging av slike lekkasjer i denne saken er det nødvendig å gå nøye inn på. Ved en full gjennomgang av denne saken er det nødvendig å se på samspillet mellom bygdefolk, hjelpeinstansene, media, etterforskerne og rikssynserne. Det er behov for å vurdere om aktsomhetsgrensene for etterforskning og omtale skal være annerledes når saken blir så dramatisk stor i forhold til lokalsamfunnet.
Det framsettes følgende
Stortinget ber Regjeringen foreta en
samla gjennomgang av forløpet av barnehagesaken fra Bjugn og legge fram
forslag som kan bøte på de skader som bygdesamfunnet er påført.