| |
DATO: 1994-02-23
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Det er et grunnleggende prinsipp at alle deltagere i samfunnet skal ha anledning til å påvirke sin egen hverdag gjennom forskjellige systemer for representasjon og demokrati. Disse instituttene for medbestemmelse har sine røtter i det politiske demokrati, men er ikke mindre aktuelt også på det økonomiske området. Eiermessig medbestemmelse over egen arbeidsplass er en måte å øke muligheten til å påvirke sin egen hverdag, og ta ytterligere del i bedriftens økonomiske liv. Slik vil en styrking av de ansattes mulighet til ikke bare å være medarbeider, men også medeier i bedriften være en styrking av det økonomiske demokrati - eller selveierdemokratiet.
Akkurat som statlig dominans kan være uheldig fordi det kan skape monopoler og maktkonsentrasjon som både er økonomisk ineffektiv og som gir rom for uønsket maktbruk, er det et mål også i den private sektor å unngå for sterke konsentrasjoner av eiermakt. Et middel for å unngå dette er å spre eierskapet av bedriftene i Norge.
For å øke spredningen og omfanget av personlig eide aksjer er det særlig tre aktuelle virkemidler. Det første er å stimulere til at ordinær aksjehandel over børs er tilrettelagt slik at flest mulig enkeltpersoner med kapital, innsikt og interesse for egenkapitalmarkedet kan delta. Videre er ordningen med Aksjesparing med skattefradrag (AMS) gjennom en skattemessig stimulans for kjøp av andeler i aksjefond et egnet virkemiddel. En utvidet ordning for medarbeideraksjer vil være et tredje middel, og dette dokumentet omhandler et slikt forslag. Endringer i delingsmodellen i tråd med Høyres forslag vil være et annet ledd i strategien for å styrke utviklingen av medarbeidereide bedrifter.
Forståelsen for økonomisk verdiskapning er i seg selv et sentralt element for å bevare det norske velferdssamfunn i årene fremover. Det er derfor viktig at flere er opptatt av og kjenner til hvordan næringslivet er avhengig av og får tilgang på egenkapital, for eksempel gjennom aksjemarkedet. Norske eiermiljøer er under økende press som resultat av internasjonal konkurranse. Dette er en utfordring som kan møtes gjennom at flere erfarer og får innsikt i hvordan kapitalmarkedet fungerer, og ved å fremme aksjer som spareform. Å lære dette gjennom å kjøpe og eie aksjer i egen bedrift gjør at kunnskapen om kapitalmarkedet blir koblet med kunnskap om egen arbeidsplass, noe som gjør barrieren for læring mindre.
Den såkalte deponeringsordningen ble behandlet i Ot.prp.nr.1 (1992-1992), Innst.O.nr.32 (1992-1993), Ot.prp.nr.1 (1993-1994) og Innst.O.nr.4 (1993-1994). Denne ordningen innebar at fordelen ved ansattes kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis til underkurs ikke ble beskattet før aksjene ble tatt ut av deponi. Denne ordningen ble avviklet høsten 1993 i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.1 (1993-1994) mot stemmene til Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre. Da denne ordningen ble drøftet i Innst.O.nr.32 (1992-1993) uttalte komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:
| « Disse medlemmer viser til at departementet tar til orde for å oppheve denne deponeringsordningen fordi ordningen er komplisert, kontrollkrevende og bidrar til å gjøre regelverket uoversiktlig og omfattende. Disse medlemmer vil presisere at en eventuell opphevelse av ordningen forutsetter at ordningen erstattes av minst like fordelaktige ordninger for ansattes kjøp av aksjer og grunnfondsbevis til underkurs. » |
Den ordning som nå foreslås i dette dokumentet vil ikke innebære en gjeninnføring av den nå avviklede deponeringsordningen, men vil kunne innebære at målsetningene med den tidligere ordningen nås på en bedre og enklere måte.
I dagens skatteregler ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs heter det at fordelsbeskatning ved inntektsskatt inntrer dersom fordelen overstiger kr 1.000. Dette beløpet har ikke vært regulert siden 1984. Videre heter det at fordelen skal regnes som forskjellen mellom aksjenes omsetningsverdi redusert med 20 % og den ansattes kostpris, dog ikke fratrukket mer enn kr 1.000 pr år. Det er også slik at bedriftene slipper å betale arbeidsgiveravgift for den delen av fordelen som er skattefri.
Med bakgrunn i at dagens ordning er innarbeidet og relativt oversiktlig vil en utvidelse av dagens ordning være å heve grensen for hva som skal skattes som fordel ved kjøp til underkurs. Med bakgrunn i at den beløpsmessige grensen ikke har vært regulert siden 1984 vil en oppjustering av denne fra kr 1.000 til kr 2.500 egentlig innebære vel 50 % økning i forhold til 1984-nivå. For ytterligere å gi en stimulans som kan komme flest mulig arbeidstagere til gode vil det være naturlig å koble en heving av det skattefrie beløpet med en utvidelse av dagens prosentvise begrensning på 20 % som ligger i at fordelen skal regnes som forskjellen mellom den ansattes kostpris og antatt salgspris. Det foreslås å øke denne grensen til 25 %.
Stortinget ber Regjeringen om å heve
grensen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs til
kr 2.500, og at fordelen settes til forskjellen mellom antatt salgsverdi
redusert med 25 % og det den ansatte har betalt for aksjen, dog slik at
reduksjonen ikke overstiger kr 2.500.