| |
DATO: 1994-02-03
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Undertegnede fremmer med dette forslag om å åpne adgang til aksjesparing med skattefradrag (AMS) også ved direkte kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis. Bakgrunnen er et ønske om å styrke og utvide selveierdemokratiet ved at flere småsparere velger å bli medeiere i norske bedrifter. Forslagsstillerne ser det som et positivt virkemiddel som kan bidra til et bredt norsk eierskap i norske bedrifter. Dette vil utvide aksjonærdemokratiet og styrke kapitaltilgangen i norske bedrifter. Adgang til AMS i enkeltselskaper, og ikke bare aksjefond som nå, vil gi økt innsikt i aksjemarkedet og den enkelte bedrift. Det vil styrke forbindelsen mellom aksjespareren og den enkelte bedrift. Det vil dessuten gi økt valgfrihet og gjøre det mulig for den enkelte å benytte AMS-ordningen til å skaffe seg eierandeler i bedrifter som investoren har en spesiell tilknytning til eller spesielle kunnskaper om.
Til tross for økt aktivitet i aksjemarkedet det siste året, er fortsatt privatpersoner i liten grad representert i markedet. Dette til tross for at avkastningen på alternative plasseringer som bankinnskudd er lav. De siste årene har den utenlandske eierandelen i norske selskaper økt kraftig og behovet for å øke den norske investorbasen er stort. I den forbindelse er en justering av AMS-ordningen til å omfatte investeringer i enkeltselskaper et skritt i riktig retning.
Utviklingen den senere tid tyder på en økt eierkonsentrasjon i det norske aksjemarked. Et særlig bekymringsfullt trekk i utviklingen er at privatpersoner har så lave eierandeler i de børsnoterte selskapene som tilfellet er i Norge. Likevel er det grunn til å merke seg at 370.308 privatpersoner var registrert som aksjonærer i Verdipapirsentralen pr. 1. januar 1994.
Ordningen med aksjesparing med skattefradrag (AMS) ble innført allerede i 1982. Hensikten med AMS-ordningen var å styrke selveierdemokratiet og å kanalisere noe mer av husholdningenes sparing direkte til langsiktig risikokapital. Det har tatt tid å bygge opp tillit til AMS-ordningen. Sparingen i AMS-fond gjorde for alvor et hopp i 1989 da det ble tillatt å bruke ubenyttet SMS-kvote til AMS-sparing. I 1990 nådde det årlige AMS-salget en topp med 1,4 mrd. og falt deretter til 350 mill. i 1992 for så å stige til noe over 1 mrd. i 1993.
På grunn av kontrollhensyn har AMS-ordningen vært begrenset til investeringer i aksjefond. Allerede i Ot.prp.nr.64 (1982-1983) slås det imidlertid fast at det er klare fordeler ved å utvide AMS-ordningen til også å gjelde individuelle aksjeinvesteringer. Regjeringen Willoch skrev da bl.a.:
| « En aksjespareordning som omfatter individuelle kjøp, kan enda bedre bidra til å utbre alminnelig kunnskap om og forståelse for aksjeinvesteringer hos publikum. Individuelle aksjeinvesteringer ville også styrke den direkte forbindelse mellom aksjeselskapene og sparerne. » |
Kontrollmulighetene kom midt på 80-tallet gjennom opprettelsen av Verdipapirsentralen, VPS. Det var en sentral begrunnelse for etableringen av VPS at AMS-ordningen derved kunne utvides til også å omfatte enkeltaksjer. I Ot.prp.nr.83 (1984-1985) skriver Regjeringen:
| « Når forslag om etablering av VPS nå fremmes, vil grunnlaget for en kontrollmessig forsvarlig ordning med individuell aksjesparing være lagt. Intensjonene om en videreføring av ordningen med sparing i aksjefond til også å gjelde individuelle aksjer vil derfor kunne gjennomføres. » |
Regjeringen lovet videre at Finansdepartementet skulle fremme en egen stortingsproposisjon om individuell aksjesparing med skattefradrag. Stortinget var ikke avvisende til å utvide AMS-ordningen. I finanskomiteens innstilling vedrørende etablering av VPS heter det i Innst.O.nr.101 (1984-1985):
| « Komiteen har merket seg at et annet viktig siktemål for departementet har vært å kunne etablere tilfredsstillende kontrollordninger for å innføre adgang til individuell aksjesparing med skattefradrag. » |
VPS ble som en følge av stortingsbehandlingen, etablert i 1986. Alt ligger således til rette for å gjennomføre den varslede utvidelse av AMS til også å omfatte enkeltaksjer.
Sett i forhold til andre land har norske husholdninger en meget lav eierandel i børsnoterte selskaper. Private personers eierandel har falt fra over 27 % i 1984 til 11 % i 1994. Samtidig har utlendingenes eierandel økt med 10 prosentpoeng fra 1984 til rundt 28 % i 1994. Til tross for rekordhøye kurser på Oslo Børs og et kraftig fall i avkastningen på alternative plasseringer har husholdningene i beskjeden grad omplassert sin finansielle formue til aksjer. En økt stimulans for privatpersoner til å eie aksjer vil over tid både kunne øke tilgangen på risikokapital til næringslivet og øke den langsiktige avkastningen på husholdningenes sparepenger.
Internasjonalt sett er de norske egenkapitalandelene lave. Et aktivt marked for risikokapital er en nødvendig betingelse for å bedre egenkapitalsituasjonen sammen med en bedring i selskapenes lønnsomhet. I 1993 reiste de børsnoterte selskapene hele 12 mrd. kroner i ny egenkapital i form av kapitalutvidelser (emisjoner). På lengre sikt vil en større deltagelse fra privatpersoner kunne bidra til å øke den norske eierandelen i selskapene og bidra til at næringslivet kan hente inn kapital også i tider hvor konkurranse fra alternative sparealternativer er høyere enn i dag.
For mange husholdninger vil det naturlige aksjesparealternativet være aksjefond for å kunne spre risikoen, mens andre vil ta en større risiko for å oppnå en høyere avkastning. Det er åpenbart urimelig at de personer som i tillegg til den generelle markedsrisikoen er villig til å ta risiko i enkeltaksjer blir diskriminert skattemessig. I tillegg ville kunnskapen om hvordan aksjemarkedet fungerer og aktiviteten til enkeltselskapene sannsynligvis økt mer ved investeringer i enkeltselskaper enn ved investeringer i fond. For å fjerne skjevhetene i dagens AMS-ordning er det derfor ønskelig å inkludere investeringer i enkeltselskaper i ordningen.
En problemstilling knyttet til dette er om aksjeeieren i perioden kan selge seg ut i et selskap for deretter å investere i et annet av selskapene uten å bryte AMS-kontrakten. Aksjefondene benytter seg i dag av anledningen til å gå ut og inn av selskaper for å øke avkastningen på fondets midler. For å likestille AMS for enkeltselskaper med AMS i aksjefond bør det åpnes for at aksjeeieren kan bytte selskap uten å bryte AMS-kontrakten. VPS bør på en enkel måte kunne ivareta de kontrollmessige hensyn. Det er naturlig at meglere og kontoførere som kan opptre som meglernes fullmektiger i dagens aksjehandel, får tillatelse til salg av AMS.
Den foreslåtte ordning vil med andre ord gi samfunnsøkonomisk gevinst og økt valgfrihet for sparerne. Den vil gi større kunnskap om egenkapitalmarkedet i norsk næringsliv og en større aktivitet fra enkeltpersoner i aksjemarkedet.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag og utforme regelverk som gir adgang til Aksjesparing med
skattefradrag (AMS) også ved direkte kjøp av aksjer eller grunnfondsbevis.