Dok.nr.8:36 (1993-1994)
Forslag fra stortingsrepresentantene Anders C Sjaastad, Arild Hiim og Kjellaug Nakkim om tiltak for å redusere kriminalitet blant barn og unge.

DATO: 1992-03-22

SIDETALL: 2

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Undertegnede fremmer med dette forslag om tiltak for å redusere kriminalitet blant barn og unge. Bakgrunnen for forslaget er stadige rapporter om kriminelle handlinger begått av disse aldersgruppene, senest aktualisert gjennom den sterke økning i hærverk og tilgrising i Oslo og andre byer og tettsteder.

       Høyre mener at det viktigste element for å motvirke og bekjempe kriminalitet blant barn og unge må være fortsatt satsing på forebyggende arbeid for å hindre at man starter en kriminell løpebane. Til tross for en betydelig styrket innsats i det forebyggende arbeid gjennom flere år, viser det seg imidlertid at kriminaliteten blant barn og ungdom fortsatt er skremmende høy. Det er derfor nødvendig å satse sterkere på tiltak som gjør det mulig å reagere raskere og mer konsekvent på lovbrudd begått av yngre lovbrytere, både overfor unge førstegangskriminelle og overfor gruppen av sterkt belastede ungdomskriminelle i aldersgruppen 12 - 16 år.

       Høyre vil spesielt understreke viktigheten av at det reageres på første lovbrudd og av at det reageres raskest mulig på straffbare handlinger begått av barn og ungdom.

       I tillegg til den innsats som allerede gjøres på mange områder for å bekjempe ungdomskriminalitet, vil Høyre konkret foreslå følgende tiltak:

       Høyre mener at en reduksjon av den kriminelle lavalder til 14 år er nødvendig for å markere at også yngre lovbrytere bør ha et strafferettslig ansvar. Det er viktig så langt som mulig å unngå fengsling av de yngste lovbryterne, men samfunnet kan ikke sette seg i den situasjon at man ikke har reaksjonsmuligheter overfor helt unge lovbrytere som er kriminelt sterkt belastet. Egnede reaksjonsformer kan f.eks. være samfunnstjeneste, bøter eller konfliktråd.

       I bekjempelsen av kriminalitet er familiens rolle som oppdrager av særlig betydning. En utvidet erstatningsplikt ved lovbrudd begått av mindreårige vil medvirke til å bevisstgjøre foreldrene om deres ansvar for oppdragelsen av barna. Dagens beløpsgrense er kr 1.000. I Regjeringens handlingsprogram «Trygghet og nærhet i hverdagen» og i St.prp.nr.1 (1993-1994) (Barne- og familiedepartementet) er det varslet at rammen vil bli foreslått øket til kr 5.000. Høyre mener at også denne rammen er for liten og foreslår derfor at grensen for foreldrenes økonomiske ansvar for barns skadevoldende handlinger økes betydelig utover dette, anslagsvis til kr 20.000, med fortsatt adgang til høyere ansvarsbeløp ved uaktsom forsømmelse fra foreldrenes side.

       I dag er det et vilkår for konfliktrådsbehandling at partene er enige om å bringe saken inn for rådet. Høyre vil foreslå at man får hjemmel for å kunne bringe en sak inn for konfliktråd selv om lovbryter ikke samtykker.

       Når det gjelder lovbrytere under den kriminelle lavalder, mener Høyre at man bør bruke konfliktråd i langt sterkere grad enn i dag som reaksjonsform overfor denne gruppen. Det bør derfor gis en hjemmel for å pålegge lovbrytere under den kriminelle lavalder å møte i konfliktråd. Høyre fremmer forslag om dette.

       For mange ungdommer vil sannsynligvis en trusel om at de ikke vil få anledning til å ta førerkort for motorsykkel eller bil virke mer avskrekkende enn mange andre av de aktuelle reaksjonsformer. Det bør derfor vurderes å innskjerpe hjemmelen i veitrafikklovens § 24, hvor man krever bl.a. « at det ikke er noe å si på hans vandel » for å få førerkort, til å kunne utsette adgangen til å ta førerkort. Bl.a. må det vurderes om grove og gjentatte tilfeller av skadeverk bør medføre utsettelse.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende