| |
DATO: 1994-03-24
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
St.meld.nr.16 (1992-1993) - Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98 - er basert på tre grunnlagsdokumenter:
| - | Innstilling fra Forsvarskommisjonen av 1990 (FK-90) (NOU 1992:12). |
| - | Forsvarssjefens prinsipielle syn på Forsvarets behov og utvikling. |
| - | Regjeringens fornyelsesprogram for statlig virksomhet. |
I tillegg har Forsvarssjefens forsvarsstudie av 1991 (FS-91) inngått som viktig bakgrunnsmateriale.
Mye av dette grunnlagsmaterialet for langtidsplanen for Forsvaret var basert på en forventet sikkerhetspolitisk utvikling sett med 1990-øyne. Etterpå har utviklingen på flere områder gått i en annen retning enn forutsatt både når det gjelder tidligere Jugoslavia og de øvrige tidligere ex. Warszawapaktlandene. Spesielt har utviklingen i det tidligere Sovjetunionen tatt en retning som på vesentlige områder peker mot en annen utvikling enn forutsatt i langtidsmeldingen. Dette sammenholdt med den økonomiske utvikling kan tale for at en revisjon av den forsvars- og sikkerhetspolitiske kurs som er lagt må ansees å være nødvendig.
En utvikling i Russland som gikk mot reelt demokrati og markedsøkonomi er erstattet med betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen parallelt med en fortsatt konfrontasjon mellom president Jeltsin og den nye nasjonalforsamlingen. Utviklingen av en ytterliggående russisk nasjonalisme er også relevant i norsk forsvarspolitisk sammenheng. Det er også utviklet et nytt russisk forsvarskonsept med en frihet gitt av KSSE for Russland til å ivareta interesser i det nære utland.
Det vises også til at den russiske styrkemålsetning er endret fra 1,5 mill. mann til 2,1 mill.
Den forsvarsstruktur som ble fastlagt av flertallet i Stortinget var bygget på en rekke forutsetninger, forutsetninger som nå er vesentlig endret. Det vises i denne sammenheng til uttalelser fra forsvarskomiteen i Innst.S.nr.150 (1992-1993):
| « Komiteen peker på at utviklingen i Russland og Baltikum har direkte betydning for Norges sikkerhet og forsvarsdisposisjoner. » |
Komiteens flertall uttalte også bl.a.:
| « Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at stridsevnen i planperioden isolert sett vil synke, men at den militære utviklingen i Norges nærområder medvirker til at forsvarsevnen vil være tilfredsstillende. Flertallet mener dermed at målet om nasjonal sikkerhet er ivaretatt. Dette bilde kan imidlertid raskt endre seg dersom man får en uheldig utvikling i øst. |
Det vises til at en rekke av de faktorer som er pekt på nå har tatt en mer synlig uheldig kurs slik forsvarskomiteen har pekt på. Det vises i denne sammenheng også til de analyser som er gjort på bakgrunn av valget i Russland og den utvikling som har fulgt etterpå. Korrespondenter med betydelig innsikt i østeuropapolitikk og sikkerhetspolitikk som Jahn Otto Johansen (DNAK sikkerhetspolitisk bibliotek 9/93) og Hans Wilhelm Steinfeldt har gjentatte ganger pekt på de negative konsekvenser for vår sikkerhet som kan følge av den politiske utvikling i Russland. Videre vises det til artikkel i Norges Forsvar nr. 3 1994 der lederen av den siste Forsvarskommisjon, Kåre Willoch uttaler: « Det er verd å undersøke om det militære trusselbilledet mot Norge kan være forandret når utviklingen i Russland tar slike veier, selv om de russiske styrkers kvalitet og sammensetning er endret. Man bør studere om Norge bør foreta visse forskyvninger innen rammen av Forsvarskommisjonens anbefaling. Dette er noe som den militære sakkunnskap bør vurdere fortløpende. »
I samme tidsskrift tar også Senterpartiets representant i forsvarskommisjonen til orde for en grundig vurdering av de sikkerhetspolitiske endringer siden 1992.
Den politiske utvikling som nå foregår i Russland aktualiserer også andre merknader fra forsvarskomiteens Innst.S.nr.150 (1992-1993) (s. 18) og som taler for en revisjon av Norges sikkerhetspolitiske stilling er følgende:
| « Komiteen vil understreke at det haster. Dersom nøden og anarkiet får spre seg ytterligere er faren overhengende for at totalitære krefter vil vinne fram og at disse raskt kan bli en fare for freden og stabiliteten i hele Europa, ikke minst for et land i en så utsatt posisjon som Norge. Komiteen peker på at utviklingen i Russland og Balticum har direkte betydning for Norges sikkerhet og forsvarsdisposisjoner. » |
Det vises og til at det fra russisk side er reist tvil om evne og vilje til å etterleve de forutsetninger for nedrustning som ble nedfelt i CFE avtalen.
Bl.a. på denne bakgrunn vil forslagsstillerne ta til orde for at det tas et initiativ til en revisjon av de sikkerhetspolitiske vurderinger som ble lagt til grunn for langtidsplanen for Forsvaret og dermed den forsvarsstruktur som meldingen ledet til.
Forslagstillerne fremmer derfor
følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme en
stortingsmelding om en revisjon av langtidsplanen for Forsvaret i lys av de
endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger.