| |
DATO: 1994-04-27
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Dagens planverk på samferdselssektoren
Samferdsel utgjør en betydelig andel av samfunnets ressursinnsats. Det er for 1991 anslått at transport og kommunikasjon utgjorde 10,7 % av Norges brutto nasjonalprodukt. Dette er en høy andel i internasjonal sammenheng. For næringslivet representerer transportutgiftene en vesentlig kostnad som har betydning for konkurranseevnen. Det er derfor et viktig næringspolitisk mål å senke næringslivets utgifter til transport. I tillegg til selve kostnadene er tidsfaktoren viktig for næringslivet. Det er et krav fra kundene at varene skal være på plass innen bestemte og ofte korte tidsfrister. Innen samferdsel må det derfor legges betydelig vekt på tiltak som kan redusere tidstapet. I dette bildet inngår ikke bare hastigheten under selve transporten samt effektviteten i omlastningspunktene, men også hastigheten og prisen på informasjonen som følger varen. Tilretteleggingen av norsk samferdsel bør videre ha som mål å bygge ut våre transportsystemer der hvor de ulike transportmidlene har sine komparative fortrinn.
Dagens planverk innen norsk samferdsel er i sin framstilling både omfattende og sektorisert. En overordnet helhetstenkning overfor de ulike transportformene er vanskelig å få øye på i dagens planverk. De forsøk på helhetsbetraktninger innen utformingen av dagen planverk, er i tillegg lite tilgjengelige. Det er videre vanskelig å finne personer eller miljøer som har et overordnet perspektiv på utviklingen av norsk samferdsel.
Behovet for et overordnet, men kortfattet strategidokument som gir de nødvendige helhetsbetraktninger og de overordnede perspektiver for norsk infrastruktur er åpenbar. Det er essensielt å unngå at et slikt strategidokument blir for detaljert. Dokumentet må konsentrere seg om de store linjene i norsk infrastruktur med vekt på at satsinger på ulike samferdselsområder har en logisk sammenheng.
Dette er også tatt opp i komitémerknadene til Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1994-97, hvor det blant annet står:
| « komiteen vil derfor be departementet vurdere å utarbeide en helhetlig samferdselsplan som omfatter veg, bane, sjø og luft, som kan være et samordnende faglig, økonomisk og politisk grunnlag for de viktigste beslutningene innen samferdselssektoren. » |
I tillegg til veg, bane, sjø og luft bør en slik plan også omfatte havner, elektronisk infrastruktur og tilpassing til internasjonale infrastrukturplaner. En slik helhetlig vurdering bør lede fram til en « Norsk infrastrukturplan ». Det burde være mulig å frambringe et slikt strategidokument uten å gi det en altfor omfattende form. Et slikt dokument vil ha sin fremste funksjon i å etablere et grunnlag for å kommunisere og diskutere de overordnende prinsipper i norsk samferdsel og foreta de nødvendige prioriteringer.
Internasjonalt legges det idag stor vekt på elektronisk infrastruktur med sikte på å bygge systemer som kan overføre store mengder data. USAs tanker om en « elektronisk motorvei » er et slikt eksempel. Det arbeides også innen EU aktivt med å utvikle slike systemer. Det er sannsynlig at i Norge, hvor nærings- og industrivirksomheten er spredt og avstandene er store, vil en god elektronisk infrastruktur være av enorm betydning. Det vil også være et velegnet virkemiddel overfor distriktene ved at det stimulerer til videreutvikling av allerede etablerte bedrifter samt skaper grunnlag for utvikling av nye og kunnskapsbaserte arbeidsplasser.
Tilgangen på en slik elektronisk infrastruktur vil generelt være en viktig konkurransefaktor, og det er derfor nødvendig at myndighetene i Norge gjør alle anstrengelser for å gi norsk næringsliv et best mulig tilbud.
Våre største havner dekker regionsfunksjoner til tross for at de er organisert og drevet av kommunene. Vi har som kjent riks- og fylkesveier, men ingen riks- eller fylkeshavner. Det mangler i det hele en samordnet samferdselspolitikk som også omfatter våre havner. Dersom en ønsker mer transport over på kjøl, må selve transporten og terminalfunksjonene utføres slik at denne transportformen blir konkurransedyktig både hva angår tid og pris. Her står det ennå mye igjen. Man bør òg her vurdere om andre drift eller finansieringsformer vil bidra bedre til en moderne samferdselspolitkk på dette området.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen utarbeide
et overordnet strategidokument for norsk infrastruktur - Norsk
Infrastrukturplan. Det forutsettes at dokumentet skal være kortfattet - og
konsentrere seg om hovedmålsetninger.