| |
DATO: 1994-05-31
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Undertegnede stortingsrepresentanter fremmer med dette på vegne av Høyre forslag om at Departementet ikke endrer praksis når det gjelder godkjennelse av og støtte til private skoler, før Stortinget har fått anledning til å drøfte evt. endringer i privatskoleloven.
Bakgrunnen for forslaget er at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet stadig fatter vedtak som innsnevrer rammene for godkjennelse og støtte i forhold til reglene i privatskoleloven.
Det ferskeste eksempel på denne nye og mer restriktive praksis er at Departementet nå tolker privatskoleloven § 3b slik at Montessori-skoler ikke lenger kan godkjennes med rett til statstilskudd, fordi « Montessori-pedagogikken i relasjon til den offentlige fagplanen for grunnskole tilsier ... at Montessori-pedagogikken ikke lenger faller innenfor privatskolelovens virkeområde ». Dette er en kraftig innstramning i forhold til tidligere praksis, idet Departementet i perioden etter 1989 har godkjent 4 Montessori grunnskoler etter privatskoleloven § 3 b, som faglig-pedagogisk alternativ.
Andre eksempler er:
| - | Regjeringens forslag i St.prp.nr.1 (1993-1994) om å fjerne tilskuddet til de private videregående skoler som er godkjent etter privatskoleloven § 3 d om kvantitativt behov. Dette forslaget ble avvist av Stortingets flertall. |
| - | Grunnskolen Oslo Kristne Senter, som fikk statstilskudd fra 1. januar 1994, mister statsstøtten for 1995 fordi skolen skal flytte fra Groruddalen i Oslo til Skedsmo. Departementet krever ny godkjennelsesrunde ved flytting av skolen over en kommunegrense og gir uttrykk for at skolen derfor ikke kan påregne evt. tilskudd før i 1996. |
| - | Departementet har begynt en ny praksis når det gjelder godkjennelse av private grunnskoler, med en langt mer omfattende vurdering av undervisningsplaner enn tidligere. Departementet hevder at den nye praksis bare er en oppfølging av grunnskolelovens krav om godkjennelse av undervisningsplaner for private skoler. Fra privatskolehold hevdes det at Departementets nye linje går på skolenes pedagogiske frihet løs og samtidig kan bety en innsnevring av foreldreretten, i og med at saksbehandlingen blir så lang og byråkratisk at de færreste foreldregrupperinger makter å føre saken frem. |
Høyre mener at disse eksemplene i sum klart viser at Departementet har lagt seg på en praktisering av privatskoleloven, som kan bety en begrensning i antallet private skoler og samtidig vil gjøre det vanskeligere å starte nye skoler. Det er derfor nødvendig å få en nærmere vurdering av om denne nye og strengere praktisering er i overensstemmelse med privatskolelovens bestemmelser og med lovgivers intensjoner. Undertegnde fremmer derfor følgende
Stortinget ber Regjeringen om ikke å
foreta endringer i praktiseringen av privatskolelovens bestemmelser, før
Stortinget har fått anledning til å behandle evt. forslag til endringer i
privatskoleloven.