| |
DATO: 1994-06-14
SIDETALL: 2
Til Odelstinget.
Undertegnede foreslår et nytt annet ledd i § 407 i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) slik at gjenopptakelse av sivile saker også kan besluttes når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig og tungtveiende hensyn tilsier at dommen blir prøvet på nytt.
Reglene om gjenopptakelse av sivile saker finnes i tvistemålsloven §§ 405-409. De faller i innhold og ordlyd nokså nær bestemmelsene i straffeprosessloven §§ 389-394. Dette henger sammen med den historiske og temmelig parallelle utvikling og samordning av de to lovene helt fra 1890-årene.
På et punkt er det imidlertid en viktig forskjell mellom straffesaker og sivile saker. I reglene for gjenoppakelse av straffesaker ble det i 1981 innført en egen sikkerhetsventil gjennom § 392 som gjør det mulig å foreta en samlet vurdering av saken slik at gjenopptakelse kan finne sted dersom særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny. I tvistemålslovens kapittel 27 finnes ingen slik sikkerhetsventil.
Mens dommeren i straffesaker både kan og skal foreta en samlet vurdering, må dommeren i sivile saker vurdere hver enkelt av de påberopte gjenopptakelsesgrunner, og bare disse grunner. Denne situasjonen i sivilretten henger sammen med at man i gammel lovgivningsteknikk forsøkte å regne opp i selve loven hvilke faktiske forhold det skulle tas hensyn til. Etter hvert som samfunnsforholdene ble mere og mere kompliserte, viste det seg umulig å løse problemene ved en slik fremgangsmåte. I stedet ble det vanlig å ta i bruk begreper som: « virker urimelig », « i strid med god forretningsskikk », « omstendighetene forøvrig » m.v. Det ble med andre ord åpnet for rimelige skjønnsmessige vurdringer. Det er en slik rimelig vurdering undertegnede mener det må være riktig å kunne utvise også i forbindelse med spørsmål om gjenopptakelse av sivile saker, på samme måten som det er mulig i forbindelse med straffesaker.
I dag tyder alt på at regelverket gjør det i praksis tilnærmet umulig å få gjenopptatt sivile saker. Under debatten i Stortinget om kriminalmeldingen 12. juni 1992 opplyste stortingsrepresentant Edvard Grimstad at det i perioden 1987-91 ble fremmet 18 begjæringer om gjenopptakelse av sivile saker for Høyesterett, etter enten avsagte dommer eller Kjæremålsutvalgets avgjørelse. Av disse 18 ble en sak henvist til hovedforhandling, de resterende 17 ble avvist eller forkastet. Ved Høyesteretts kontor blir det opplyst at man erfaringsmessig får inn 2 slike begjæringer i året, og at ingen begjæringer har ført frem de siste 4 årene.
Undertegnede foreslår en endring som skaper likhet mellom straffesaker og sivile saker, og foresår at det tas inn et nytt annet ledd i tvistemålsloven § 407 som tilsvarer ordlyden i straffeprosessloven § 392 annet ledd: « Gjenopptakelse kan også besluttes når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig og tungtveiende hensyn tilsier at dommen blir prøvet på nytt ». Alternativt er det mulig å bruke den samme formuleringen som blir brukt i den danske lovgivningen: « når omstændighederne i øvrigt i høj grad taler for gjenoptagelse ».
I lov av 13. august 1915 nr. 6 om
rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endring:
§ 407 nytt annet ledd skal lyde:
Gjenopptakelse kan også besluttes når
særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig og tungtveiende hensyn
tilsier at dommen blir prøvet på nytt.
Denne lov trer i kraft straks.