| |
DATO: 1994-06-14
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Undertegnede foreslår at Stortinget ber Regjeringen legge frem lovforslag om opprettelse av en domstol (klagerett) med det formål å behandle gjenopptakelsesbegjæringer.
Ovennevnte forslag ble i en litt mer detaljert form, og sammen med en rekke andre forslag som tok sikte på å utvide adgangen til gjenopptakelse av straffesaker, fremmet av daværende stortingsrepresentant Jørgen Kosmo i Dok.nr.8:11 (1989-1990). Jørgen Kosmo ga blant annet følgende begrunnelse for sine forslag:
| « Straffeprosessloven er innrettet på å gi den best mulige sikkerhet for at ingen blir dømt med urette. Men intet rettssystem er så fullkomment at ikke en uskyldig kan bli dømt. Hver enkelt feil dom, hvor sjelden den enn måtte være, er en alvorlig tragedie for domfelte og hans familie. Domfellelse av en uskyldig er også noe som med rette opprører den alminnelige rettsbevissthet og undergraver tilliten til rettsvesenet. Det er derfor viktig at straffeprosessreglene hjemler en rimelig bred adgang til gjenopptakelse av straffesaker slik at feil kan rettes. » |
I ettertid er et av Jørgen Kosmos forslag langt på vei blitt gjenomført idet straffeprosessloven § 392 andre ledd, er endret ved at « meget tvilsomt » er erstattet med « tvilsomt ». § 392 har nå følgende ordlyd:
| « Selv om vilkårene i § 390 og § 391 ikke er til stede, kan gjenopptakelse til gunst for siktede besluttes når Høyesterett har fraveket en lovtolkning som den tidligere har lagt til grunn, og som dommen bygger på. Det samme gjelder når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig, og tungtveiende hensyn tilsier at spørsmålet om siktedes skyld blir prøvd på ny. » |
Fortsatt er det imidlertid slik at det er den samme domstolen som har avsagt den kritiserte dommen som i første instans skal ta stilling til om det er fremlagt tilstrekkelig grunnlag for gjenopptakelse. Riktignok vil det være andre dommere, men mistanken om kollegiale forhold og prestisjehensyn vil lett bli hengende ved avgjørelsene så lenge det er den samme rett som har avsagt dommen som også avgjør spørsmålet om det skal gis tillatelse til ny prøving.
Det er ikke uvanlig i europeisk rett at avgjørelsen om gjennopptakelse treffes av en annen domstol enn den som har avgjort skyldsspørsmålet. Danmark har blant annet en slik ordning. Ifølge den danske rettspleieloven § 1 skal slike saker behandles av en særskilt klagerett. Underetegnede foreslår at det innføres en tilsvarende ordning med en særskilt klagerett til å behandle gjennopptakelsbegjæringer også i Norge, slik at man unngår enhver mistanke om at andre hensyn enn de rent saklige bevisst eller ubevisst kan spille inn når avgjørelsen tas.
Spørsmålet om gjenopptakelse ble sist drøftet av Stortinget i forbindelse med Regjeringens melding om bekjempelse av kriminalitet 12. juni 1992. I merknadene til kriminalmeldingen ba komitéflertallet, alle partier unntatt Høyre og Kristelig Folkeparti, om å få utredet spørsmålet om et frittstående institutt for å avgjøre om saker skal gjenopptas eller ikke. Dessuten mente flertallet at en sak som gjenopptas må føres for en annen domstol enn første gang.
Undertegnede mener at tiden nå er moden for at Stortinget gir et helt klart signal til Regjeringen gjennom et konkret vedtak om at en slik klagerett skal opprettes. Departementet får deretter komme tilbake til Stortinget med et konkret lovforslag der spørsmålet om en slik klageretts sammensetning blir drøftet. Undertegnede mener at de argumenter som er gjort gjeldende for en slik særskilt klagerett for gjenopptakelsesbegjæringer er like relevante for sivile saker som for straffesaker. Også i sivile saker kan det reises spørsmål om prestisjehensyn og kollegialitet ubevisst eller bevisst kan influere på avgjørelsene slik ordningen i dag er.
Stortinget ber Regjeringen legge frem
lovforslag om opprettelse av en domstol (klagerett) med det formål å
behandle gjenopptakelsesbegjæringer i både straffesaker og sivile saker.