| |
DATO: 1994-06-16
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Undertegnede legger herved fram forslag om at det gis billighetserstatning til alle husstander som må flytte fra egen bolig på Gardermoen i forbindelse med utbyggingen av ny hovedflyplass.
Ullensaker kommune og Grendeutvalget på Gardermoen har reist spørsmål om billighetserstatning på kr 150.000-200 000 til alle hustander som må flytte fra Gardermoen. Dette både for boliger innenfor flyplassområdet og for boliger som er nærmeste nabo, samt boliger i vei- og jernbanetraseen.
Innløsningsforhandlingene med boligeierne har fulgt vanlige regler om erstatning etter ekspropriasjonserstatningsloven og Høyesteretts praksis. Ifølge rettspraksis skal det gjøres fradrag for mulige sparte kostnader til vedlikehold og fyring, og - med forsiktighet - fradrag for lengre levetid ved anskaffelse av ny bolig. Grunnervervet for Gardermoutbyggingen blir behandlet på samme måte som for andre offentlige utbyggingsoppgaver.
Spørsmålet om Gardermoutbyggingen kan
sammenlignes med andre offentlige utbyggingsoppgaver er et helt avgjørende
punkt når det gjelder billighetserstatning. Det som skiller Gardermoen fra
andre offentlige utbygginger, kan kort oppsummeres slik:
1. Lokalsamfunnet går i oppløsning
270 boliger (inkludert boligene innenfor Sone 3-13) må fraflyttes. I tillegg kommer 11 boliger i vei- og jernbanetraseen innenfor Ullensaker kommune. En tilsvarende folkeflytting er ukjent i Norge etter krigen.
Lokalsamfunnet går i oppløsning, skoler, post og andre serviceanlegg blir nedlagt og befolkningen spredt til nye bosteder.
Dette dramatiske inngrep i tettbygd område fører til problemer, så vel av helsemessig som økonomisk art i et omfang som er ukjent fra tidligere utbyggingssaker.
Befolkningen på Gardermoen påføres
belastninger og økonomisk tap som ikke har erstatningsrettslig beskyttelse
etter gjeldende lov og praksis. Tvangserverv av et slikt område har neppe
vært i lovgivernes tanker da ekspropriasjonserstatningsloven ble vedtatt i
1984.
2. Bruktboligmarkedet i distriktet fungerer ikke
Det store antall boliger som må fraflyttes innebærer et tilsvarende press på markedet for bruktboliger og tomter i Jessheim-området der de fleste ønsker å bosette seg.
Bruktboligmarkedet på Jessheim dekker derfor ikke etterspørselen. Prisene er også drevet opp på grunn av konkurransen mellom boligeiere på Gardermoen som har fått sine innløsningserstatninger utbetalt. Det er ikke et tilsvarende press på nye boliger. Luftfartsverket tilbyr også et bredt spekter av erstatningsboliger og tomter til de som må flytte.
Problemet er at det etter gjeldende rett blir gjort fradrag for « slit og elde » når boliger innløses. Dette innebærer i sin tur at innløsningssummene ikke dekker utgiftene til å bygge eller kjøpe ny bolig - hva enten dette skjer på det åpne marked eller på Luftfartsverkets byggefelt.
Dermed blir det ved erstatninger fastsatt etter gjeldende lov og rett en differanse mellom det boligeieren får utbetalt og det han må investere i ny bolig. Vanligvis er det ikke noen løsning å gå ned i areal. De fleste boliger på Gardermoen er ikke større enn det familien har behov for.
Dette er en spesiell situasjon på Gardermoen. Vanligvis vil det ved ekspropriasjon til offentlig formål være et fåtall boliger som blir berørt. De som må flytte har derfor anledning til å melde seg på bruktboligmarkedet i distriktet og kjøpe tilsvarende brukt bolig uten å sette seg i gjeld.
Frykten for å stifte ny gjeld, er
medvirkende til problemer og psykiske belastninger for boligeiere på
Gardermoen. Særlig gjelder dette pensjonister og boligeiere med begrensede
muligheter for å betjene en øket gjeldsbyrde.
3. Hovedflyplassen gir staten betydelige fremtidige inntekter
All ekspropriasjonsrett hviler på et likhetsprinsipp. Dette er nedfelt både i Grunnloven, ekspropriasjonserstatningsloven og rettspraksis.
Regelverket er imidlertid ikke til hinder for at grunneiere og boligeiere stilles bedre enn før tvangsavståelsen, eller bedre enn andre som ikke utsettes for ekspropriasjon.
Allerede jerbaneloven av 1848 bestemte at det i tillegg til erstatningen ved bygningsekspropriasjoner skulle svares 1 års husleie.
Vassdragsloven av 1887 fastslo at det skulle betales et tillegg på 10 % ved nedlegging eller fraflytting av anlegg på grunn av vassdragstiltak.
Etter vassdragsloven av 1940 skal det ved ekspropriasjon av vann til fabrikker og industri og til kommunal vannforsyning for industribruk m.v., betales et tillegg til erstatningene på 25 %.
Det samme gjelder etter vassdragsregulerinsloven av 1917 som bestemmer at alle erstatninger skal tillegges 25 %.
En lov av 1952 om grunnavståing til mineralutvinning som bl.a. gjelder ekspropriasjon av grus og sand, fastslår at alle erstatninger skal tillegges 25 %.
Bakgrunnen for 25 %-regelene i lovgivningen er at de som må avstå fra eiendom og bolig skal få en andel i utbyggernes gevinst. At denne andel i praksis er fastsatt som et prosenttillegg til erstatningene, er en praktisk måte å innrette dette på.
Det finnes ingen tilsvarende regler om tillegg i den alminnelige ekspropriasjonserstatningslov av 16. april 1984. Derfor er det heller ingen rettslig hjemmel for å kreve tilleggserstatninger for innløsningene på Gardermoen.
Gardermoutbyggingen står imidlertid i en særstilling. Som vannkraftutbygging og utvinning av verdifulle grus- og sandforekomster vil flyplassen gi fremtidige inntekter. Utbyggingen er selvfinansierende, og staten vil innkasserer betydelige overskudd på driften. Luftfartsavgifter og forretningsmessige aktiviteter innenfor flyplassområdet vil bidra til dette.
At flyplassutbyggingen gir staten gode inntekter, tilsier at det bør vises romslighet overfor de nåværende grunneiere/boligeiere, utover det gjeldende rett og praksis forplikter Luftfartsverket til.
En romslig og imøtekommende holdning fra statens side overfor de mange som tvangsflyttes fra Gardermoen bør gi seg uttrykk gjennom en billighetserstatning slik Grendeutvalget og kommunen har bedt om.
En gjennomsnittsbolig på Gardermoen får antagelig en innløsningssum på omkring kr 800.000. Et tillegg på 25 % på en slik erstatning tilsvarer kr 200.000.
Billighetserstatning kan ikke ses som en forlengelse av de innløsningsforhandlinger som er gjennomført, eller de erstatninger som vil blir fastsatt ved det ekspropriasjonsskjønn som er innledet.
Heller ikke vil billighetserstatning innebære kritikk mot Luftfartsverket. Begrunnelsen er de helt spesielle forhold på Gardermoen som er oppsummert ovenfor, supplert med det faktum at man her står overfor et forretningsmessig foretakende som vil gi staten gode inntekter uten at loven likestiller et slikt prosjekt med tilsvarende lønnsomme investeringer bl.a. i vasskraftutbygging der det gis lovbestemte tillegg til alle erstatninger.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Det gis billighetserstatning på
150.000 kroner til alle husstander som må flytte fra egen bolig på
Gardermoen i forbindelse med utbygging av ny hovedflyplass. Dette må gjelde
både for boliger innenfor området og i vei- og jernbanetraseen. Dessuten
bør slik erstatning tilkjennes husstander med bolig i det nære naboskap til
flyplassen som vil bli tilbudt innløsning.