| |
DATO: 1994-07-08
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Undertegnede foreslår med dette at det bør gjøres enkelte endringer i den konsesjon Justisdepartementet har pålagt Datatilsynet å gi Televerket til automatisk registrering og lagring av samtaledata om telefonsamtaler og bruk av andre teletjenester, heretter kalt Televerkets samtaleregister. Endringene som foreslås har til hensikt å begrense den potensielle trussel samtaleregisteret innebærer mot den enkelte borgers personvern, og motvirke utviklingen mot et stadig mer gjennomkontrollert og gjennomregistrert samfunn.
Tillatelse til å etablere samtaleregisteret er gitt av Justisdepartementet i behandling av klagesak 16. november 1993, etter at Datatilsynets styre 17. februar 1993 avviste Televerkets konsesjonssøknad. Formelt vedtak om konsesjon er gjort i Datatilsynets styre 2. juni 1994.
Konsesjonen gir Televerket tillatelse til automatisk registrering og lagring (normalt i om lag seks måneder) av disse opplysningene om hver enkelt telefonsamtale og annen bruk av telekommunikasjon:
| - | Telefonnummer det ringes fra (A-nummer) |
| - | Telefonnummer det ringes til (B-nummer) |
| - | Dato og klokkeslett for start av samtalen eller annen telekommunikasjon |
| - | Dato og klokkeslett for avslutning av samtalen eller annen telekommunikasjon |
| - | Varighet |
| - | Hvilken teletjeneste som benyttes under kommunikasjonen |
Dessuten evt. opplysninger om kredittkortnummer, telekontonummer osv. om slike benyttes.
Selve lagringen av disse opplysningene i et sentralt dataregister vil gjøre det mulig å finne f.eks. alle samtaler til et telefonnummer eller mellom to telefonnumre i en hvilken som helst periode innenfor lagringstiden på seks måneder.
Televerkets hovedbegrunnelser for faktureringssystemet som skal forutsette et slikt samtaleregister er rasjonell utnyttelse av tilgjengelig teknologi, krav nye teletjenester medfører og ønsket om å yte god service overfor kundene. Selv om Televerket understreker at samtaleregisteret ikke opprettes for kontrollformål, er det nødvendig å vurdere eksistensen av et slikt register i forhold til personvern og de følger det kan få for samfunnet som helhet. Erfaringen fra det siste tiårets stadig økende registrering må være at informasjon som er samlet inn, vil bli brukt, også til andre formål enn den er samlet inn for.
Televerkets samtaleregister vil innebære den mest omfattende sentrale registrering av opplysninger om folks hverdagslige handlinger noensinne. Selv den som skriftlig reserverer seg, vil få nøkkelopplysningene om sine telefonsamtaler lagret i ca 14 dager.
Bruken av ny teknologi har lenge vært slik at stadig flere mennesker etterlater seg stadig flere elektroniske spor, gjennom bruk av betalingskort, bompasseringssystemer m.v. Televerkets samtaleregister vil imidlertid av to grunner føre til et dramatisk langt skritt på veien mot det gjennomregulerte og gjennomkontrollerte samfunn.
For det første gis det ikke et helt anonymt alternativ. Det står enhver fritt om han eller hun vil betale en vare med elektronisk betalingskort eller med kontanter. I byer med bomringer er det opptil den enkelte å velge mellom betaling av avgiften med elektronisk Køfri-brikke eller med mynter. I Televerkets samtaleregister er valget kun seks måneders eller 14 dagers registrering.
Utover det å ordne sitt lovpålagte forhold til det offentlige, som å betale skatt og å stå oppført i Folkeregisteret, må det være en selvsagt rett for den som ønsker det å leve et mest mulig sporløst liv.
For det andre innebærer Televerkets samtaleregister at det innføres registrering av en rekke opplysninger om bruken av et hjelpemiddel (telefonen) som i mange tiår har vært allemannseie. Elektroniske spor som følge av at ny teknologi tas i bruk, har ellers som hovedregel vært knyttet til nye produkter og tjenester den enkelte kan velge om han eller hun vil bruke (betalingskort, mobiltelefon, Køfri-brikke). Det er neppe et realistisk valg for særlig mange å klare seg uten telefon hjemme.
Det må dessuten antas at det blant folk flest er sterke følelser knyttet til telefonen som et helt privat hjelpemiddel, brukt til å føre samtaler med personer som ikke befinner seg i samme rom som en selv. Det overraskende høye antall telefonabonnenter som i 1993 reserverte seg mot å få vist sitt telefonnummer i evt. display på telefonen hos den man ringer til, må være en sterk påminnelse om dette.
Justisdepartementet uttrykker i avgjørelsen i klagesaken tvil om lagringen av samtaledata i seks måneder bare bør skje for telefonabonnenter som gir skriftlig samtykke til dette, eller om det skal skje for alle abonnenter som ikke reserverer seg. Departementet valgte det siste alternativet.
Det foreslås her å endre konsesjonen på dette kjernepunktet, slik at lagring av samtaledata i « normaltiden » på seks måneder bare skjer etter skriftlig samtykke fra abonnenten. Den som ønsker lengre lagring eller bruker spesielle teletjenester som forutsetter seks måneders lagring, må kunne bestille dette.
For abonnenter som reserverer seg, er lagringstiden satt til omtrent 14 dager. Skal den sentrale målsetningen om at det alltid skal finnes et anonymt alternativ ivaretas, må den minste lagringstiden kunne bli adskillig kortere. Det er interessant at Televerket bruker kravene ny teknologi stiller som argument for å etablere samtaleregisteret, mens manglende og/eller for dyr teknologi blir anført som argument mot å ivareta tungtveiende personvernhensyn. Det bør tas inn i konsesjonen at minste lagringstid skal forsøkes gjort så kort som mulig (noen timer), slik at et tilnærmet anonymt alternativ kan ivaretas.
Flere viktige funksjoner i samfunnet krever at menneskers ønske om å være anonyme respekteres. Det gjelder ikke minst pressens arbeid. Folk som henvender seg til pressen må kunne være sikret mot senere forfølgelse. Kildevernet er derfor en vesentlig del av ytringsfriheten. Televerkets samtaleregister vil gjøre det mulig å etterspore hvem som f.eks. har ringt til tipstelefonen i en avis. Det bør derfor tas inn i konsesjonen at det skal være tilgang på telefonnummerserier med garantert anonymitet for personer og institusjoner som har et legitimt behov for dette.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
| 1) | Stortinget ber Regjeringen om å endre konsesjon gitt til Televerket for automatisk registrering og lagring av samtaledata, slik at lagring utover minste lagringstid krever skriftlig samtykke fra abonnenten, og at Televerket forpliktes til å arbeide for at minste lagringstid gjøres så kort som teknologisk mulig. |
| 2) | Stortinget
ber Regjeringen om å endre konsesjon gitt til Televerket for automatisk registrering
og lagring av samtaledata, slik at pressen og andre med legitime behov for telefonlinjer
der samtaledata ikke lagres, får rett til dette. |