| |
DATO: 1994-09-05
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Undertegnede foreslår å be Regjeringen fremme forslag for Stortinget om endring av straffeloven § 62, og eventuelt andre lovparagrafer, slik at forbrytere som blir dømt for flere lovbrudd samtidig blir straffet for hver enkelt forbrytelse og ikke lenger får « kvantumsrabatt » i straffeutmålingen.
Straffeloven § 62 første ledd har denne utformingen: « Har nogen i samme eller i forskjellige Handlinger forøvet flere Forbrydelser eller Forseelser, som skulde have medført Fængsel eller Hefte, anvendes en fælles Frihedsstraf, der maa være strengere end den høieste for nogen enkelt af Forbrydelserne eller Forseelserne fastsatte Lavmaalsstraf og ikke i noget Tilfælde maa overstige den høieste Straf, som for nogen af dem er lovbestemt, med mere end det halve. Den fælles Frihedsstraf fastsættes som Regel til Fængsel, hvor nogen enkelt af de strafbare Handlinger vilde have medført saadan Straf. »
Loven sier med andre ord at en forbryter som blir dømt samtidig for en rekke forbrytelser ikke kan få lengre fengselsstraff enn for 1 ½ forbrytelse av samme alvorlighetsgrad forutsatt at lovens maksimimumsstraff benyttes. 20 grove tyveri straffes i dag ikke særlig strengere enn 10 tyveri. Det samme er tilfelle dersom en narkotikaforbryter dømmes for en rekke brudd på narkotikalovgivningen på samme tid - noe som ikke er uvanlig. Dersom en forbryter begår et ran med maksimumsstraff på 5 år, et grovt tyveri som kvalifiserer til en straff på 6 år, og flere tilfeller av heleri som kvalifiserer til maksimum 6 års fengsel, vil straffen eksempelvis maksimalt kunne bli 9 års fengsel. Dersom han i tillegg samtidig blir dømt for en lang rekke mindre alvorlige tyveri, ran, bedrageri og voldsbruk, vil straffen likevel ikke bli strengere.
Undertegnede mener at denne « kvantumsrabattordningen » er grovt urimelig. I tillegg motvirker den straffeutmålingens generalpreventive virkning ved at forbryteren kjenner konsekvensene og vet at flere lovbrudd ikke får noen som helst konsekvenser. I praksis fungerer denne lovbestemmelsen som en ren oppfordring til vanekriminelle om å begå flere lovbrudd.
I tillegg har « kvantumsrabatten » i straffeutmålingen en annen svært uheldig effekt. Her er et tenkt eksempel som antakelig kan tas rett ut av hverdagen:
En tyv har tilstått 20 straffbare forhold, eksempelvis innbrudd og biltyverier, som han enda ikke har fått dom for. Kort tid før saken skal opp for retten gjør han en avtale med en kamerat som har begått 5 innbrudd. Disse 5 innbruddene er ennå ikke oppklart. Avtalen går ut på at tyven tilstår disse 5 innbruddene. For dette får han x antall gram amfetamin som betaling. Tyven vet at han ikke får noe tillegg i straffen ved å tilstå 25 forhold i stedet for 20. Han vet også at noen vil forsyne ham med gratis stoff mens han sitter inne, og han som har begått de 5 innbruddene kan slappe av. Politi og påtalemyndighet regner nå disse 5 innbruddene som oppklart.
Undertegnede mener at følgende del av teksten i § 62 første ledd bør strykes: « og ikke i noget Tilfælde maa overstige den høieste Straf, som for nogen af dem er lovbestemt, med mere end det halve ». Samtidig bør dagens maksimumsstraff kunne overskrides. Dersom ikke det skjer vil en serie med meget alvorlige lovbrudd ikke kunne føre til særlig lengre straff enn det alvorligste lovbruddet. I enkelte tilfeller vil det overhodet ikke få noen konsekvenser om det blir begått mer enn ett alvorlig lovbrudd. Regjeringen bør vurdere om det likevel bør være en øvre grense for lengden av fellesstraffen.
Undertegnede legger derfor frem
følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om de nødvendige lovendringer slik at en forbryter som på samme tid
straffes for flere forbrytelser idømmes straff for hver enkelt av
lovbruddene slik at disse straffene blir summert sammen når den samlede
straffeutmålingen idømmes.