| |
DATO: 1994-10-03
SIDETALL: 3
Til Stortinget.
Partsammensatt lavlønnskommisjon
Økonomisk uavhengighet er grunnleggende for kvinners mulighet til å leve selvstendige liv. Kvinner må derfor lønnes på linje med menn for det arbeidet de gjør. Sosialistisk Venstreparti kan ikke akseptere at det fremdeles finnes lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på ca 14 prosent som skyldes ren kvinnediskriminering. Det er også uakseptabelt at yrker der det er flest kvinner, lønnes langt lavere enn yrker der det er flest menn.
Til tross for at kampen for likelønn har stått på dagsorden i mange år har partene i arbeidslivet i liten grad greid å hindre lønnsdiskriminering på grunnlag av kjønn. Utviklingen fram mot et lønnsnivå tilsvarende « menns » går svært langsomt. Sosialistisk Venstreparti mener det nå er nødvendig at politiske myndigheter tar et større ansvar for drahjelp til partenes likelønnsarbeid gjennom en mer aktiv styring. En slik styring må basere seg på følgende to strategier:
| - | En strategi for å oppvurdere lønnsnivået i tradisjonelle kvinneyrker. |
| - | En strategi for å motarbeide lønnsdiskriminering mellom kvinner og menn. |
Lik lønn for arbeid av lik verdi er et viktig politisk mål. I St.meld.nr.70 (1991-1992) gikk Regjeringa inn for at likelønnsbestemmelsen i likestillingsloven skulle presiseres med hensyn til hvilke kriterier som skulle inngå i en sammenlikning av arbeid av lik verdi. Her skulle det legges vekt på arbeidsoppgaver, arbeidsforhold, ansvar og krav til opplæring og utdanning. Det ble forutsatt at også slike sammenlikninger kunne foretas på tvers av faggrenser innenfor samme sektor. Stortinget har ennå ikke fått seg forelagt forslag til endringer av § 5 i likestillingsloven i tråd med Innst.S.nr.149 (1992-1993).
Disse endringene alene er imidertid ikke tilstrekkelig til å få bukt med et så stort og vanskelig problem som lønnsdiskriminering mellom kvinner og menn. I dag kan Klagenemda ikke behandle tariffavtaler, men kun saker på individnivå. Et viktig skritt videre vil derfor være å vurdere konsekvensene av å utvide klagenemdas mandatområde. Sosialistisk Venstreparti mener videre at likelønnsmålet er for dårlig ivaretatt i avtaleverket, bl.a. i det nye lønnssystemet for stat og kommuner. Mer konkrete og forpliktende formuleringer er derfor nødvendig.
I 1991 ble det overfor daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslått å opprette en lavlønnskommisjon som bl.a. skulle se på mulighetene for en forpliktende handlingsplan for oppvurdering av kvinners lønn.
Flere partipolitiske kvinneorganisasjoner sto bak forslaget, som også ble støttet av Likestillingsrådet.
Ideen om en lavlønnskommisjon ble fulgt opp av Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld.nr.70 (1991-1992). Senterpartiet støttet dette synet i Stortinget. I Innst.S.nr.148 (1992-1993) uttalte Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bl.a. følgende:
| « Desse medlemmer meiner at ein slik kommisjon framleis er aktuell og at arbeidet med oppnevning og mandatformulering difor bør igangsettas som del av ein strategi for å oppnå likeløn. » |
Dystre tall fra bl.a. varehandelen forteller mye om behovet for effektive tiltak. I 1992 viste tall fra Oslo at kvinner i gjennomsnitt tjente 20 prosent mindre enn menn. I penger betyr dette at kvinner i Oslo tjente gjennomsnittlig 15.403 kroner mens mennene tjente 19.442 kroner i september 1992 (Kilde: SSB).
Professor Bjørg Åse Sørensen ledet i 1990-1991 en undersøkelse i 14 virksomheter i privat og offentlig sektor. De så på hvordan menn og kvinner i samme jobb evaluerte jobbene sine med poeng, og dessuten kartla de hvordan jobber som menn og kvinner har i dag, er plasserte. (Kilde: Likelønn nr. 5 1993.)
Resultatene viste at i de undersøkte bedriftene hadde kvinnene omlag 1.000 kroner mindre enn mennene i brutto månedslønn. Kvinners lønn utgjorde i overkant av 90 prosent av menns lønn. Nær 30 prosent av kvinnene hadde jobber som falt inn under den laveste av undersøkelsens jobbklasser, mens 13 prosent tilhørte høyeste jobbklasse. For mennene var tallene (nesten omvendt) 10 prosent i laveste jobbklasse, 30 prosent i høyeste.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge fra 1970-tallet og frem til i dag har vist at kvinner nærmet seg menn lønnsmessig frem til midten av 1980-tallet. Etter dette har det vært stagnasjon frem til i dag. (Kilde: Norsk Sykepleierforbund September 1993.)
Nordiske forskere la i 1992 frem en rapport der de sammenligner lønnsgapet mellom kvinner og menn i Norden. Disse tallene viser at i Danmark er den korrigerte lønnsforskjellen mellom kvinner og menn 16 prosent, i Finland 19 prosent, i Sverige 9 prosent og i Norge 14 prosent. Forskjeller som skyldes utdanning og yrkeserfaring er trukket fra. Forskerne kaller disse lønnsforskjellene kvinnefratrekket. (Kilde: Likelønn - 1992 skandinavisk version.)
Kvinnefratrekket i Norge er altså på 14 prosent. Av disse prosentene skyldes 8 prosent at kvinner jobber i kvinnedominerte yrker og 6 prosent er et rent kjønnsfratrekk.
Forslagsstillerne har merket seg argumentet om at det blir lettere å tilstrebe likelønn mellom menn og kvinner i Norge hvis Norge blir medlem av EU.
I den sammenheng blir det vist til rådsdirektiv av 10. februar 1975 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om gjennomføring av prinsippet om lik lønn til mannlige og kvinnlige arbeidstakere.
Sosialistisk Venstreparti vil understreke den muligheten Regjeringen i dag har på selvstendig grunnlag til å fremme konkrete og mer målretta forslag i Stortinget for å hindre lønnsdiskriminering mellom kvinner og menn i Norge.
EØS-avtalen pålegger norske myndigheter å tilpasse det norske lovverk EUs regelverk - også på likestillingsområdet. Departementets arbeid med endringer av likestillingsloven må sees i lys av dette. Forslag til endring vil sannsynligvis bli lagt fram for Stortinget i 1995.
Signalene fra Regjeringen den siste tiden kan tolkes som et ønske om å gå videre med likelønnsarbeidet i form av flere konkrete tiltak. Sosialistisk Venstreparti ønsker å bidra konstruktivt i dette viktige arbeidet og fremmer derfor konkrete forslag med sikte på å komme videre med å realisere målet om lik lønn for arbeid av lik verdi.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld.nr.70 (1991-1992) uttalte en samlet komité i Innst.S.nr.148 (1992-1993) følgende:
| « Komiteen meiner at det er viktig for likestilling mellom kjønna at kvinner er økonomisk sjølvstendige. Det er difor viktig i eit likestillingsperspektiv at også kvinner har ei inntekt det går an å leve av. Likelønsspørsmålet må difor sjåast i samanheng med dette. » |
Videre uttalte en samlet komité:
| « Komiteen er samd med Regjeringa i at likelønsproblematikk er fleirsidig og at det trengst ulike tiltak for å fjerne dei uakseptable lønsforskjellane som eksisterer. » |
Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av at de signaler Stortinget den gang ga nå må følges opp på en mer forpliktende og konkret måte og vil derfor fremme forslag i tråd med dette.
Forslagsstillerne mener at de viktigste utfordringene for å bedre lønnsvilkåra for kvinner er å heve de laveste lønningene, øke statusen for kvinneyrker og hindre at kvinner med de samme kvalifikasjoner som menn blir diskriminert bl.a. gjennom lønnsnivå.
På denne bakgrunn fremmes følgende
| 1. | Stortinget ber Regjeringen opprette en likelønnskommisjon for å utrede og foreslå tiltak mot kjønnsbestemte lønnsforskjeller, herunder tiltak for å oppvurdere lønnsnivået i kvinnedominerte yrker. |
| 2. | Stortinget ber Regjeringen sørge for at det innarbeides en forpliktende likelønnsmålsetting i det nye lønnssystemet i stat og kommune. |
| 3. | Stortinget ber Regjeringen være en pådriver i arbeidet med å opprette likestillingsavtaler på alle arbeidsplasser der det offentlige er arbeidsgiver for å sikre kvinner og menn like lønnsvilkår, opplæring og avansemuligheter. |
| 4. | Stortinget
ber Regjeringen utrede konsekvensene av å utvide klagenemndas mandatområde til
også å gjelde tariffavtaler. |