| |
DATO: 1994-12-19
SIDETALL: 2
NOTE: Beriktiget avtrykk
Til Odelstinget.
Undertegnede legger frem forslag om å oppheve lov om forbud mot profesjonell boksing.
Forbudet mot profesjonell boksing i Norge ble vedtatt våren 1981, og var blant annet anbefalt av Norges Idrettsforbund og Norges Bokseforbund, som la hovedvekten på de medisinske farene ved profesjonell boksing. Etter 1981 har det skjedd mye, og i dag går både Norges Bokseforbund og Norges Idrettsforbund inn for å oppheve forbudet, noe som bare kan tolkes som en innrømmelse av at den medisinske kontrollen innen profesjonell boksing i dag er blitt vesentlig bedre. Forbudet mot profesjonell boksing har de siste årene medført at flere norske toppidrettsutøvere er blitt tvunget til å utøve sin idrett i utlandet. I Norge har de i dag yrkesforbud. I 1981 var det en generell skepsis til profesjonell idrett. I dag er det knapt noen idrettsgrener som ikke har sterke kommersielle innslag med idrettsutøvere på heltid og muligheter til å tjene penger på sin idrett dersom de havner i verdenseliten.
I Ot.prp.nr.52 (1980-1981) blir bakgrunnen for lovforslaget primært oppgitt å være:
| 1. | Den medisinske skadevirkningen på utøverne |
| 2. | Den forrående virkning på publikum |
| 3. | De usunne økonomiske interessene som gjør seg gjeldende. Det må anses støtende at boksere og arrangører kan tjene store penger på en virksomhet som går ut på å skade andre. |
| 4. | En uønsket kommersialisering av idretten. |
| 5. | Forbudet er anbefalt av tillitsmenn i Norges Bokseforbund. |
Hovedargumentet mot profesjonell boksing da forbudet ble vedtatt var altså faren for medisinske skadevirkninger på utøverne. I Ot.prp.nr.52 (1980-1981) blir det blant annet henvist til «en nylig publisert artikkel (Moore 1980) som oppgir at det i tiden fra 1945 til 1979 inntraff 335 dødsfall i verdens amatør- og profesjonell boksing». Det fremheves at de fleste dødsfallene skjedde innen den profesjonelle boksingen, og at dette har fått World Boxing Council til å arbeide for bedre medisinsk overvåking også av profesjonelle boksere. I dag er den medisinske overvåkingen streng også innen profesjonell boksing, og det er muligheter for detaljert regelverk for profesjonelle boksekamper på norsk jord. Når norske proffboksere fritt kan utøve sitt yrke utenfor landets grenser vil intensjonene om å beskytte boksernes helse gjennom forbudet uansett være helt illusorisk. Den beste løsningen dersom man har boksernes helse for øyet må åpenbart være å tillate norske proffboksere å delta på norske stevner, med norsk lisens, slik at den nødvendige medisinske kontroll kan utføres under oppsyn av norske myndigheter. For å illustrere at profesjonell boksing ikke skjer uten lover og regler som har til hensikt å ivareta boksernes helse kan det nevnes at Norsk Bokseunion har utformet et regelverk til bruk for profesjonelle boksere som er på hele 42 sider.
Når det gjelder den eventuelle forrående virkning sporten måtte ha på det norske publikum kan dette diskuteres. Det vil ofte være opp til hver enkelts skjønn. Det bør imidlertid nevnes at forskjellen neppe kan være særlig stor mellom profesjonell boksing og amatørboksing ettersom det dreier seg om samme idrett. Dessuten har det norske publikum i dag en helt annen adgang til å overvære profesjonelle boksekamper gjennom media enn det som var tilfellet i 1981. Flere TV-kanaler sender boksekamper direkte, og det er ikke uvanlig at store kamper overføres på storskjermer på utesteder. Skjermingen av oss nordmenn er med andre ord ikke lenger så total som tidligere.
Når det gjelder argumentet om at det må anses støtende at boksere og arrangører kan tjene store penger på en virksomhet som går ut på å skade andre, så er dette en positiv feil påstand. Boksesportens primære hensikt er ikke å skade motstanderen, men å sette motstanderen ut av spill, i likhet med andre kampsporter.
I 1981 ble det argumentert med at profesjonell boksing var en uønsket kommersialisering av idretten. I dag, 13 år senere, er det knapt noen lenger som anser det som galt å kunne tjene penger på utøvelse av en idrett. Argumentet fra 1981 om at det « etter departementets mening gjør seg gjeldende usunne økonomiske interesser ved profesjonell boksing, » har heller ingen relevans i dag. Hverken Norges Bokseforbund eller Norsk Bokse Union, som begge ønsker å stå ansvarlig for profesjonell boksing i Norge, og har søkt om medlemsskap i den europeiske bokseunionen, kan lastes for de mulige usunne forholdene som andre eventuelt må ha vært ansvarlige for rundt 1980.
Lovforbudet mot profesjonell boksing i Norge ble som nevnt i sin tid anbefalt av Norges Bokseforbund. I dag er Norges Bokseforbund og dets tillitsmenn som i sin tid var pådrivere for et lovforbud mot proffboksing aktive på banen for å få forbudet opphevet, blant annet fordi den medisinske kontrollen nå er blitt så god at risikoen ved proffboksing er betydelig redusert.
Dersom forbudet mot profesjonell boksing blir opphevet står et profesjonelt og seriøst apparat klar til å følge opp og påta seg det praktiske arbeidet med organiseringen av de norske bokserne. Norsk Bokse Union, under ledelse av promotor Erik Stenerud, er allerede registrert i Brønnøysund. Stenerud har lang erfaring med profesjonell boksing fra perioden 1972-80. Norsk Bokse Union har søkt om medlemskap i den europeiske bokseunionen (EBU). Et slikt medlemskap vil sannsynligvis bli innvilget straks forbudet mot profesjonell boksing i Norge blir opphevet. Allerede før medlemskapet er formelt i orden vil NBU fritt kunne administrere norsk proffboksing utenlands i samarbeid med de respektive nasjonale forbund. NBU er allerede fullverdig medlem av International Boxing federation (IBF), og har søknad inne for medlemsskap i World Boxing Association (WBA) som er det eldste internasjonale profesjonelle bokseforbund. Også Norsk Bokseforbund har søkt om medlemsskap i EBU og ønsker å organisere profesjonelle norske boksere.
Dersom forbudet mot profesjonell boksing blir opphevet, må det skje på en slik måte at ingen organisasjon/forbund gis noen form for enerett/monopol på norsk proffboksing. Det må i siste hånd blir opp til de internasjonale forbund som organiserer og administrerer proffboksingen å velge det nasjonale forbund i Norge som best ivaretar proffboksingens interesser. Det vil være den løsningen som de aktive utøverne av sporten vil være best tjent med.
En oppheving av forbudet mot profesjonell boksing vil være et håndslag til flotte norske idrettsstjerner av typen Ole Klemetsen, som i dag er gode ambassadører for Norge i utlandet, og det vil glede tusenvis av tilhengere av boksesporten i vårt land som vil kunne se sine helter bokse på norsk jord.
Undertegnede fremmer følgende
Lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud
mot profesjonell boksing - oppheves.
Denne lov trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.