| |
DATO: 1994-12-21
SIDETALL: 3
Til Stortinget.
Prinsipper for moderniseringsplan.
Markedsøkonomisk organisering.
2. Utskillelse av egne aksjeselskaper.
3. Bedriftskultur erstatter forvaltningskultur.
Basert på den uro som nå hersker i NSB og særlig Norsk Jernbaneforbunds holdning om at det er Stortinget som må trekke opp de langsiktige linjer for organiseringen og driften av jernbanetilbudet, fremmes dette forslag. Det er ønskelig at Stortinget snarest avgjør den hovedlinje som jernbanen skal følge i tiden fremover.
Fremskrittspartiet har som utgangspunkt at jernbanen skal være til for forbrukerne og ikke omvendt.
I tråd med ovennevnte utgangspunkt, ønsker FrP at jernbanen skal få mulighet til å konkurrere med andre aktører i markedet. Men det betinger like konkurranseforhold og en moderne markedsøkonomisk organisering av jernbanevirksomheten. Det er ikke nok at man ramser opp en rekke argumenter for videre jernbaneutbygging, når man samtidig skaper eller videreutvikler et system som har til hensikt å styre forbrukerne mot å velge jernbanen ved hjelp av en kombinasjon av avgifter og skattebetalernes penger. En slik form for planøkonomi og statsdirigering vil FrP ta avstand fra. Aktørene må konkurrere på like vilkår. Ingen skal favoriseres fra offentlige myndigheters side.
Fremskrittspartiet har ikke noe imot at det satses på jernbanen, men det betinger en omorganisering av dagens forvaltningssystem som blander sammen trafikkdrift og kjøreveisdrift. Det er nødvendig med et klart skille mellom kjøreveien og driftsdelen. FrP mener derfor det må være en forutsetning for videre utvikling av jernbanen at NSB's trafikkdel skilles ut som et eget aksjeselskap, som i første omgang eies av staten, men som på sikt bør bli fundamentert på privat kapital. Kjøreveien bør derimot fortsatt ligge under statlig kontroll og administreres i et eget forvaltningsselskap.
Fremskrittspartiet mener videre at andre selskaper enn det fremtidige NSB A/S skal få tilgang til kjøreveien, og derigjennom kunne konkurrere med statsselskapet. Når tillatelser gis, må enhver form for statlig organisert kryssubsidiering forbys. Selskapene må drives etter bedriftsøkonomiske kriterier, noe som selvsagt også betyr at lån o.l. må opptas i det ordinære kredittmarked.
Dersom staten ønsker å opprettholde ulønnsomme ruter/strekninger ut fra samfunnsmessige helhetshensyn, må tjenestene kjøpes fra aktuelle aktører etter objektive anbudsrunder, og pengene må bevilges over statsbudsjettet. FrP mener dette både er prinsipielt riktig og en naturlig oppfølging av blant annet liberaliseringen i luftfarten som nå er organisert etter dette mønster og innføring av tilsvarende prinsipper som i andre samferdselsektorer.
Når det gjelder kjøreveien må den som nevnt være et offentlig anliggende på lik linje med veiutbygging, men den må ha selvfinansiering som en langsiktig målsetning. Det vil innebære at utgiftene skal dekkes av brukerne, som eksempelvis er praksis på veisektoren. Samtidig bør det være en langsiktig målsetning at investeringsmidlene flyttes fra statsbudsjettet og over til kredittmarkedet.
Forslagsstillerne vil knytte følgende kommentar til hvor kjøreveien bør utbygges, videreutvikles og i særlig grad vedlikeholdes: Utgangspunktet må selvsagt være at satsingen skjer i områder hvor investeringene kan kaste av seg; hvor nytte-/kostforholdet er størst. Men satsing betinger at ovennevnte system innføres, slik at man får klare skiller og ordnede ansvarsforhold, og at det legges opp til at aktørene betaler kostnadene i form av kjøreveisavgifter betalt av trafikkselskaper som bruker kjøreveien, stasjoner, o.l.
De prinsipper som nå er gjort gjeldende for luftfartspolitikken og i omorganiseringen i Sverige danner et godt grunnlag for en markedsøkonomisk organisering og legges til grunn for dette forslag til en moderniseringsplan som baseres på følgende delelementer:
For det første foreslås det å dele det nåværende NSB i to fullstendig adskilte deler, nemlig en trafikkdel og en kjøreveisdel. Dette er alt gjort i statsbudsjettsammenheng, samt regnskapsmessig, men ikke organisatorisk. Det er den fulle organisatoriske deling som nå foreslås, ved at kjøreveisdelen organseres som et selvstendig forvaltningsselskap under Samferdselsdepartementet, mens trafikkdelen organiseres som et vanlig aksjeselskap hvor staten eier alle aksjer og disponert av Næringsdepartementet. Den nøyaktige fordeling av eiendeler, ansatte og oppgaver må drøftes nøyere og avgjøres senere.
For å sikre at de ulike deler av NSB's nåværende trafikkdel drives lønnsomt og konkurransemessig forsvarlig uten kryssubsidiering bør ulike virksomheter skilles ut som egne aksjeselskaper. Ved en slik fremgangsmåte vil det oppnås den organisatoriske og administrative fleksibilitet og forenklet beslutningssystem som er nødvendig.
Biltrafikkdivisjonen egner seg som et eget aksjeselskap som når det får selvstendighet og blir konkurranseutsatt vil måtte tilpasse seg markedet, bl.a. ved at trafikkselskapet NSB stilles fritt til å kjøpe biltjenester også av andre selskaper.
Verkstedsvirksomheten er også en selvstendig virksomhet som egner seg godt for å omdannes til eget aksjeselskap. Det er også påpekt fra de ansattes side at verkstedsvirksomheten nå er fullt ut konkurransedyktig etter omfattende rasjonalisering. Organisert som et selvstendig selskap kan denne konkurransedyktighet benyttes til å skaffe nye eksterne kunder, samt en videreutviklingen av selskapet innen verkstedsindustrien. Nye alliansepartnere til erstatning for eierskap av en monopolkunde vil også åpne seg og derved bedre utviklingsmulighetene. Samtidig vil NSB nyte godt av konkurranse når verkstedkontrakter og behov kan utlyses til åpen anbudskonkurranse.
Reisebyråvirksomheten bør også omdannes til aksjeselskap og derved sikre selskapets markedsorientering ved at man slipper bindingene til NSB, mens NSB på sin side fristilles til å nyte godt av konkurransen mellom ulike reisebyråer om de tjenester og avtaler NSB finner å ville gjøre bruk av.
Vaskeri- og renholdstjenesten er også områder hvor konkurransen bør utnyttes i effektiviseringsøymed. NSB som trafikkselskap bør utlyse arbeidsoppdrag på anbud og derved sikre seg de rimeligste tjenester uten den binding som i dag ligger i den egenproduserte tjenesteproduksjon. En utskillelse av disse tjenester, muligens også i aksjeselskapsform for enkelte vaskerier vil også åpne for en bedre utnyttelse av maskinpark og ansatte ved at oppdrag også kan fremkomme fra andre enn NSB der forholdene ligger til rette for det.
Det bør således innføres det prinsipp at NSB-trafikkselskap kjøper de tjenester de ønsker i det åpne marked der selskapet selv basert på bedriftsøkonomiske kriterier finner det formålstjenlig.
Det samme prinsipp bør også gjøres gjeldende for NSB-kjøreveisselskap som også bør gis anledning til å kjøpe de spesielle tjenester forvaltningsselskapet har behov for. Det kan dreie seg om vedlikeholdsoppdrag, vakttjenesteoppdrag, kontrollfunksjoner mm.
Et av de største problemer i dagens NSB er den utstrakte forvaltningskultur som hersker i bedriften. Hensynet til ansatte, departement og politiske aktører settes som regel foran hensynet til brukerne. De bindinger som ligger i avtaler de ansatte har opparbeidet seg i sin egenskap av statsansatte setter alvorlige hindringer i veien for en rasjonell, forbrukerorientert og bedriftsorientert bedriftskultur. En moderniseringsplan som den som her er skissert vil eliminere de særtariffavtaler med særfordeler og naturalytelser som nå koster betydelige summer ut over det som ville være normalt innenfor en konkurranseutsatt bedrift. Når alle ansatte i driftsselskapene kommer inn i en konkurranseutsatt virksomhet, vil også de ordinære fagforbund innen den vanlige private sektor erstatte de nåværende selskapsorienterte fagforeninger og derved sørge for et normalisert forhold mellom ledelse og ansatte.
For bedriften Norge er det nødvendig med et rasjonelt, rimelig og bruksorientert jernbanetransporttilbud. Det tungrodde, alt for kostbare og lite fleksible system som NSB nå bærer preg av, må erstattes av moderne system. De forslag som her fremlegges er i hovedsak gjennomført i Sverige med meget gode resultater og bør derfor snarest også gjennomføres i Norge. De fleste som følger med i tiden vet at de retningslinjer som her fremlegges vil bli en realitet før eller senere, og da er det bedre å komme igang med gjennomføringen til beste for landet fremfor en ødeleggende forsinkelse av hensyn til de som motsetter seg forandring og modernisering.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å omdanne NSB's trafikkdel til et aksjeselskap, hvor staten i
utgangspunktet eier 100 % av aksjene.
Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å organisere Reisebyrådivisjonen i NSB som et selvstendig aksjeselskap.
Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å selge andeler i selskaper som NSB har eierinteresser i.
Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å omdanne Biltrafikkdivisjonen i NSB til et selvstendig aksjeselskap.
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å skille ut verkstedsdriften i NSB som et eget aksjeselskap.
Stortinget ber Regjeringen åpne for at
at andre selskaper kan leie seg inn påNSB's kjørevei og drive jernbanedrift.
Stortinget ber Regjeringen omdanne
NSB's Kjørevei til et rent forvaltningsselskap som driver utleie av
linjenettet til aktuelle aktører i markedet.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at investeringer i kjøreveien blir dekket inn via avgifter o.l. fra
driftsselskapene og eventuelt via statsbudsjettet.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
en gjennomgang av alle særtariffavtaler innen NSB-systemet med sikte på en
normalisering av tariffavtalene i samsvar med det som er normalt innen det
private konkurranseutsatte næringsliv.
Stortinget samtykker i at NSB gis
fullmakt til å fastsette sine egne takster.