Dok.nr.8:30 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om lov om
endringer i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk, m.v. (alkoholloven)
DATO: 1995-02-06
SIDETALL: 2
NOTE: Beriktiget avtrykk
INNHOLD
(* Innledning *)
Forslag
(* Innledning *)
Til Odelstinget.
Det vises til følgende brev av 19.
oktober 1994 fra Fylkesmannen i Hedmark, tidligere statsråd og
parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, Kjell Borgen, til
Sosial- og helsedepartementet:
« Forslag til endring i alkoholloven, § 8-9 og § 8-10.
| Fylkesmannen
viser til følgende bestemmelser i alkoholloven: |
| Det
er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling
til dette, og selv om dette skjer uten vederlag |
| 2.
i lokaler som vanligvis er alment tilgjengelig for offentligheten eller på annet
sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner
sted. |
| Forbudet
mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 i denne paragraf
gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget
bruk og til sluttet selskap. |
| I
lokaler beregnet på privat bruk er drikking og servering av alkohol forbudt under
andre omstendigheter enn når eier, leier, driver, ansatt eller beboer i borettslag
eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk og tilsluttet selskap.
|
| Over
det ganske land, kanskje spesielt ute på landsbygdene, finnes en rekke forsamlingslokaler/grendehus/idrettslagshus
o.l. Eierkonstellasjonene er høyst forskjellig, det kan være idrettslag, ungdomslag,
andre foreninger, andelslag osv. som står bak. I mange tilfeller er også kommunen
inne i bildet på eiersiden. Disse lokalene brukes til forskjellige arrangementer,
eksempelvis offentlige fester, foreningsmøter, sangøvelser, basarer osv. Dessuten
leies lokalene i ikke ubetydelig grad ut til private i forbindelse med konfirmasjoner,
bryllup, jubileer o.l. |
| Dersom
man i forbindelse med et bryllup, jubileum e.l. i et slikt lokale ønsker å servere
alkohol, må man ha skjenkebevilling, med mindre man kommer inn under unntaktsbestemmelsene
for driver, leier, ansatt m.v. Det er vårt inntrykk at det avholdes en rekke
tilstelninger som nevnt i de omtalte lokaler, uten at det er sørget for skjenkebevilling
som påkrevd etter alkoholloven. Dette skjer i de aller fleste tilfeller ut fra
uvitenhet om de aktuelle bestemmelsene i alkoholloven. Vi vil dessuten hevde
at det strider mot den alminnelige borgers rettsoppfatning at man må søke om
skjenkebevilling for å kunne servere øl/vin til maten og eventuelt noen drinker
i sitt eget 50-års lag, selv om dette holdes i bygdas grendehus. Folk tenker
ikke over slikt, og blir dermed lovbrytere. Det skal her også nevnes at det generelt
er svært uheldig med lovbestemmelser som klart er i strid med alminnelige folks
oppfatning. Dette er med på å undergrave folks generelle tillit til og respekt
for lovverket. |
| Dette
gjelder ikke minst hvis bestemmelsene også kan føre til forhold som oppfattes
som urimelig/uforståelig forskjellsbehandling, noe som kan være aktuelt i relasjon
til omhandlede bestemmelse. Eksempelvis: lokaler som de omhandlede eies i noen
tilfeller helt eller delvis av f.eks. en almenning. Er man ansatt i denne almenningen
vil man kunne avholde en privat tilstelning på vedkommende sted og serve alkohol
uten bevilling. Naboen, som er ansatt et annet sted, må i tilsvarende tilfelle
søke om skjenkebevilling, og da gjerne betale noen hundre kroner for dette. |
| Fylkesmannen
vil ellers vise til at etter alkoholloven § 8-10 vil beboer i borettslag eller
annet boligsamvirke kunne disponere felleslokaler i vedkommende borettslag/boligsamvirke
til en privat tilstelning med alkoholservering, uten å skaffe seg skjenkebevilling.
Etter vår oppfatning kan disse felleslokaler i et borettslag/boligsamvirke sammenlignes
med slike lokaler som er omtalt ovenfor. På samme måte som man i et borettslag/boligsamvirke
har felleslokaliteter som beboerne kan leie til private tilstelninger, har man
i bygdesamfunn/grendesamfunn slike lokaliteter som nevnt ovenfor, og som i mange
henseende tjener samme formål. Det er derfor uheldig at man har lovbestemmelser
som innebærer forskjell med hensyn til de forhold som her omtales. |
| Som
det vil fremgå av ovenstående, er fylkesmannen av den oppfatning at alkoholloven
bør endres dithen at privatpersoner som leier et lokale av den art som omtalt
ovenfor til et privat arrangement, dvs. til et sluttet selskap, må kunne servere
alkohol uten å måtte innhente skjenkebevilling. En slik endring vil sikkert kunne
innpasses i loven på forskjellige måter. Vårt forslag er at alkoholloven § 8-9,
siste ledd endres til følgende:
|
| Forbudet
mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 i denne paragrafen
gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget
bruk og ved utleie til sluttet selskap.
|
| Videre
foreslås § 8-10 endret til følgende:
|
| I
lokaler beregnet på privat bruk er drikking og servering av alkohol forbudt under
andre forhold enn når leier, driver, ansatt eller beboer i borettslag eller annet
boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk og ved utleie til sluttet
selskap.
|
| I
begge tilfeller består endringen i en tilføyelse av de ord som er skrevet med
uthevet skrift. |
| Fylkesmannen
håper at departementet finner å kunne slutte seg til ovenstående forslag, og
fremme saken videre. » |
Forslag
Med bakgrunn av og med den begrunnelse
som er nevnt i brevet fremmes følgende
forslag
til lov om endringer i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av
alkoholholdig drikk, m.v. (alkoholloven).
I.
I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om
omsetning av alkoholholdig drikk, m.v. (alkoholloven) gjøres følgende
endringer:
§ 8-9 siste ledd skal lyde:
Forbudet mot drikking og servering av
alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 i denne paragrafen gjelder ikke når
eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk og ved
utleie til sluttet selskap.
§ 8-10 skal lyde:
I lokaler beregnet på privat bruk er
drikking og servering av alkohol forbudt under andre forhold enn når eier,
leier, driver, ansatt eller beboer i borettslag eller annet boligsamvirke
disponerer lokalene til eget bruk og ved utleie til sluttet selskap.
II.
Denne lov trer i kraft straks.
6. februar 1995.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon