| |
DATO: 1995-02-07
SIDETALL: 3
Til Stortinget.
Bilen som faktor i arbeids- og næringsliv
Sammenligninger med andre nasjoner
Bil og bilbruk fremstår ofte som et salderingselement ved den årlige budsjettbehandling og det er i liten eller ingen grad i stortingssammenheng vært gjort forsøk på å fremskaffe et materiale som kan danne grunnlag for å se på bil og bilbruk i et større samfunnsmessig perspektiv.
Forslagsstillerne tar derfor til orde for å fremskaffe et slikt materiale, og samtidig få en prinsipiell avklaring på om bil og bilbruk skal skaffe et inntektsgrunnlag som dekker de samfunnsmessige kostnader ved bilbruk, eller om bilkjøp og bilbruk skal belastes utover dette i rent fiskalt øyemed.
I denne sammenheng vises til tallmateriale utarbeidet av NAF, ref. Bilpolitikk 95, der følgende fremkommer:
Budsjetterte avgiftsinntekter i 1995
fra bil og bilbruk:
| Bensinavgift | 10,20 mrd. kroner |
| Engangsavgift | 8,24 mrd. kroner |
| Smøreoljeavgift | 0,06 mrd. kroner |
| 23 % moms på særavg. | 4,20 mrd. kroner |
| Årsavgift | 3,33 mrd. kroner |
| Omregistreringsavgift | 1,08 mrd. kroner |
| Personskadeavgift | 0,42 mrd. kroner |
| Bompenger | 1,50 mrd. kroner |
| Dieselavgift | 2,50 mrd. kroner |
| Sum | 31,53 mrd. kroner |
Som motvekt utgjør de offentlige
utgifter til vei:
| Anleggsmidler over statsbudsjettet. | 4,27 mrd. kroner |
| Vedlikehold og fergetilskudd | 3,62 mrd. kroner |
| Administrasjon over statsbudsjettet | 1,40 mrd. kroner |
| Tilskudd til fylkesanlegg | 0,23 mrd. kroner |
| Fylkers og kommuners utgifter | 5,38 mrd. kroner |
| Bompengeinntekter til veiprosjekter | 1,24 mrd. kroner |
| Sum | 16,14 mrd. kroner |
Av dette fremgår at det offentliges inntekter er nærmere det dobbelte av hva som går ut til bil og veiformål.
Det er i denne sammenheng ikke tatt med hva trafikkskader utgjør, heller ikke sykdom som følge av forurensning.
Det er en kjensgjerning at uten bil vil dagens samfunnsstruktur ikke kunne opprettholdes. Bil er en nødvendig forutsetning for at såvel bygde-Norge som tettsteds-Norge skal kunne fungere.
Bilen er en næringsnødvendig faktor like mye som en sosial faktor i Norge. Det vises i denne sammenheng til tallmateriale fra opplysningsrådet for veitrafikken hvor følgende bl.a. fremgår:
| - | 1,6 mill. personbiler er registrert i Norge. |
| - | 131.000 av personbilene eies av private eller offentlige bedrifter og institusjoner (firmabiler). |
| - | 73 % av alle norske husholdninger har bil. |
| - | 52 % har én bil. |
| - | 18 % har to biler. |
| - | 3 % har tre eller flere biler. |
| - | 92 % av alle barnefamilier har bil. |
| - | 36 % av husholdningene (med bil) i grisgrendte strøk har to eller flere biler. I tettbygde strøk er tilsvarende tall 26 % |
| - | En fjerdedel av all kjøring med personbiler er tjenestekjøring. |
| - | 65 % av alle arbeidsreiser foregår med bil. |
| - | I gjennomsnitt er det 2,6 nordmenn pr. registrert personbil. Biltettheten er størst på Østlandet (utenom Oslo) og i Trøndelagsfylkene. |
| - | 52 % av alle handlereiser foregår med bil. |
| - | Privat og offentlig omsorg er basert på bruk av bil. |
| - | I 1986 var 33 % av bilparken yngre enn 4 år. |
| - | I 1991 var 14,5 % av bilparken yngre enn 4 år. |
| - | I 1986 var 41 % av bilene eldre enn 8 år. |
| - | I 1991 var 52 % av bilene eldre enn 8 år. |
| - | Barnefamilier i storbyer kjører mest: 17.900 km pr. år. |
| - | Barnefamilier bruker mer penger enn andre til drift av bil og mindre til andre nødvendigheter som mat, drikke og klær. |
| - | Hver 10. biltur skjer i forbindelse med fritidsaktiviteter. |
| - | To av tre besøksreiser foregår med bil. |
Den betydning bilen har for barnefamilier bør være et viktig element å få belyst i en total sammenheng.
Barnefamiliene synes å være en gruppe som vanskelig kan greie seg uten bil. Det fremgår av tallmaterialet at par med barn årlig bruker gjennomsnittlig vel 8.000 kroner mer til drift av personbiler enn par uten barn. Spesielt for yrkesaktive småbarnsforeldre er bil en nødvendighet. Bilhold blir en vesentlig utgiftsfaktor for denne gruppen som samtidig vil ha en presset økonomi som følge av boligetablering og betjening av studielån. Ikke minst for barnefamilier er sikre biler en viktig faktor.
I forbindelse med transport til og fra barnehage brukes bil i åtte av ti tilfeller. Kollektive transportmidler utgjør 2 %.
Den endring av samfunnsstruktur som har funnet sted gjør personbilen til et nødvendig redskap for å kunne holde kontakt med familie og venner. Likedan er bilen nødvendig for å kunne bruke skog og mark og er følgelig et nødvendig redskap når det gjelder hyttebruk og bruk av fritidsbåter.
Organiserte fritidsaktiviteter er i stor grad basert på at deltakerne fraktes i personbil. I denne sammenheng bør det nevnes at idrettslagene alene har 1,7 mill. medlemmer hvorav ca en tredjedel er under 17 år.
En tredjedel av alle reiser gjennomføres for å besøke noen i fritiden.
To tredjedeler av besøksreisene foregår med personbil. Kollektive transportmidler er i liten grad noe alternativ for klubber og organisasjoners virksomhet.
To tredjedeler av dem som reiser på ferie bruker bilen til feriens hovedreise. Åtte av ti ferieturer innenfor Norge og Norden foregår med personbil.
En fjerdedel av all kjøring med personbil i Norge foregår i tjeneste.
Halvparten av personbilene som eies av yrkesaktive nordmenn, brukes delvis til kjøring mot kjøregodtgjørelse.
Norske arbeidsgivere utbetaler hvert år ca 5 mrd. kroner i kjøregodtgjørelse for tilsammen 1,8 mrd. kjørte km i tjeneste.
Personbiler inkludert de som eies av firmaer utfører årlig kjøring i tjeneste til en verdi av ca 15 mrd. kroner (etter statens satser).
Bil og veitrafikk gir flere arbeidsplasser enn primærnæringene jordbruk, skogbruk, fiske og fangst til sammen.
Mye offentlig virksomhet baseres på at publikum disponerer personbil.
Norske bedrifter eksporterte i 1991 bildeler for 1,7 mrd. kroner.
Norske bedrifter er helt avhengig av biltransport for å nå eksportmarkedene raskt.
Omleggingen av omsorgsarbeid fra institusjoner til private hjem har bl.a. ført til at hjemmesykepleien har fordoblet sin besøksaktivitet fra 1986 til 1991. Fra 6 til 11 millioner besøk. Utover sykepleie består det offentliges omsorgstjeneste av hjemmehjelpere, ambulerende vaktmestertjenester, fysioterapi, matombæring, transporttjenester m.m.
Totalt mottar ca 220.000 nordmenn hjelp hjemme fra det offentlige. Ifølge opplysningsrådet for veitrafikk viser beregninger at de som arbeider med offentlig omsorgsarbeid i hjemmene, tilsammen kjører 153 mill. km med egne biler i tjeneste.
Fra miljøpolitisk manifest for Bilpolitisk forum foreligger bl.a. følgende:
Dersom salget av nye personbiler økes fra dagens 60.000 i året til 115.000 vil forurensningen fra personbilparken bli redusert med minst 300.000 tonn frem til år 2000. Gevinsten er den samme som om man erstatter 150.000 bensinbiler med elektriske biler, iflg. beregninger fra Teknologisk Institutt.
Utslippene av CO2 vil bli redusert med 237.000 tonn, nitrøse gasser(NOx) med 30.000 tonn og hydrokarboner eller uforbrent bensin (HC) med 31.725 tonn i årene frem til år 2000. Disse utslippsreduksjonene tilsvarer nesten det den samlede norske personbilparken vil slippe ut av disse gassene i 1994.
Avgiftsnivået i Norge resulterer i unødvendig høye transportkostnader og/eller for lav utskiftningstakt for kjøretøyene, noe som reduserer miljøkvalitet og trafikksikkerhet.
Bilpolitisk forum slår fast følgende:
| - | at Norge har en bilpark der gjennomsnittsalderen er ca 10 år, |
| - | at dette er en vesentlig eldre bilpark enn i sammenlignbare land, |
| - | at bare 23 % av bilene har katalysator, |
| - | at forurensning av disse grunner er unødvendig stor, |
| - | at nye biler bruker inntil 25 % mindre drivstoff enn den norske gjennomsnittsbilen, |
| - | at trafikksikkerheten i moderne biler er vesentlig bedre enn i de eldre bilene, |
| - | at nordmenn i liten grad har fått del i den positive utviklingen på sikkerhetssiden, |
| - | at omlegging av avgiftspolitikken vil gi en kosteffektiv miljøpolitikk. |
Forsikringsselskapenes skadestatistikker slår fast at skader øker sterkt med bilens alder. Dette kan nok i noen sammenheng forklares med yngre førere. Som et element i en helhetlig bilpolitikk hører også føreropplæring, trafikkopplæring i skole, tilgang på øvingsbaner samt test og kontrolltjenester.
Et godt utarbeidet grunnlag for vurdering av bruken av en økt vrakpant i sammenheng med fornyelse av bilparken vil være et viktig element i en helhetlig bilpolitikk.
Biler er endel av vår kultur. En helhetlig bilpolitikk bør derfor også inneholde vurderinger av veteranbilers plass innenfor helhetlig bilpolitikk.
Basert på tallmateriale utarbeidet av det britiske analyseselskapet Ludvigsen Associates fremkommer det i en undersøkelse fra 1992 at en bil som i Norge koster 267.000 kroner, i Sverige vil koste 162.000 og i Japan 128.500. Tilsvarende vil i USA koste 125.000 og i Danmark 356.000 kroner.
Prisforskjellen kompenseres ikke gjennom lønnsforskjeller i de respektive land.
En norsk husholdning må arbeide 49 uker før dens brutto inntekt er stor nok til å finansiere bilkjøpet. I Japan holder det med 15 uker og i USA 21 uker. For Sverige er tallene 39 uker og i Danmark 44 uker.
Bare lavtlønnsland som Portugal og Hellas overgår Norge i bilpris i forhold til inntektsnivå.
Bilhold i Norge har blitt en belastning for et bilavhengig folk, det er derfor nødvendig å se på alle sider av den bilpolitikk som føres og ikke bare som et salderingselement i de årlige statsbudsjettbehandlinger.
Blant annet på bakgrunn av at det nå arbeides med et nytt system for engangsavgifter og årsavgifter som vil få betydelige konsekvenser for bilbrukerne, bør det nå dannes et grunnlag for å fremlegge en stortingsmelding som omfatter alle sider ved norsk bilpolitikk. Det eksisterer allerede et omfattende materiale basert på opplysninger fra SSB, Transportøkonomisk Institutt, Opplysningsrådet for vegtrafikk, Bilbransjeorganisasjonene, Miljøverndepartementet, Skattedirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Trygg trafikk m.m.
På dette grunnlag fremmes derfor
følgende
Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en stortingsmelding om en helhetlig bilpolitikk.