Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:40 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om etablering av et eget fengsel for utenlandske kriminelle som skal utvises etter soning


DATO: 1995-02-22

SIDETALL: 2



INNHOLD

(* Innledning *)

Bakgrunn og begrunnelse

Forslag


(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Undertegnede foreslår at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om etablering av et eget fengsel for straffedømte som er utenlandske statsborgere og som skal utvises fra Norge etter ferdig soning.

Bakgrunn og begrunnelse

       Stortingets justiskomité besøkte nylig Ullersmo Landsfengsel og fikk der en grundig redegjørelse av fengselsdirektøren for problemene med å blande norske fanger og fanger med utenlandsk opprinnelse som skal utvises fra Norge etter ferdig soning. Fengselsdirektøren konkluderte med at en av flere mulige løsninger på problemet kunne være å bygge et eget fengsel for de utenlandske fangene, som i dag hovedsakelig er narkotikakurerer som er kommet inn i Norge ulovlig eller på turistvisum. Undertegnede er enig i fengselsdirektørens konklusjon, og mener at et slikt fengsel bør bygges snarest mulig. Under budsjettbehandlingen for inneværende år satte da også Fremskrittspartiet frem forslag om å avsette midler til et slikt fengsel, uten å oppnå støtte for forslaget. I ettertid har også representanter for andre partier uttrykt sympati for ideen om å etablere et eget utlendingsfengsel.

       Gjennomsnittsalderen for de innsatte ved Ullersmo Landsfengsel er 35 år. Gjennomsnittslengden på dommene er 6,5 år. De fleste innsatte har flere dommer bak seg. Rundt 38 prosent av de innsatte er utenlandske statsborgere. De fleste av disse soner narkotikadommer. Antall utlendinger ved Ullersmo Landsfengsel er økt jevnt de siste 10 årene, og er nesten doblet siden 1987. De fleste av utlendingene er fra Afrika og Midt-Østen. Fengselsdirektøren forventer at antallet vil øke, at miljøet vil bli hardere og preget av vold og narkotika, og at det vil bli et større innslag av østeuropeere med andre livsverdier enn de norske. Fengselsdirektøren frykter at dette vil føre til større vanskeligheter under soningen og med rehabilitering. Allerede i dag har det forekommet etniske konflikter på innsiden av fengselsmurene, der fangegrupper av ulike nasjonaliteter har gått til angrep på hverandre. At det soner fanger fra et stort antall forskjellige nasjoner med ulike språk på samme tid har for øvrig ikke gjort arbeidet enklere for de ansatte.

       Det helt sentrale og avgjørende problemet med å ha utenlandske statsborgere i samme fengsel som norske fanger er imidlertid etter undertegnedes vurdering den kontakten som knyttes mellom kriminelle fra narkotikaeksporterende land og fanger fra mottakerlandet Norge. Det kan lett føre til planlegging av nye innførsler av narkotika der de utenlandske fangene som skal utvises står for leveransene og de norske fangene for mottakingen og videresalget. Fengselsdirektøren ved Ullersmo Landsfengsel har pekt på flere mulige løsninger på de nevnte problemene, som eksempelvis økt sikkerhet, økt samarbeid med politiet, differensiert behandling, eller fordeling av utlendingene på forskjellige fengsler. Ingen av disse tiltakene vil løse hovedproblemet, som er utlendingenes kontakt med norske fanger som muliggjør effektiv planlegging av fremtidig kriminalitet. Å opprette eget fengsel for de utlendingene som skal utvises er derfor det av de tiltakene som fengselsdirektørene mener bør vurderes som vil være det mest effektive.

       Av de utenlandske statsborgerne som Ullersmo Landsfengsel har ansvaret for soner i dag ca 20 prosent i åpen anstalt. Enkelte fanger soner i frihet. Det skyldes at de utenlandske fangene gjennomgår den samme progresjonen som sine norske medfanger. Når det går mot slutten av soningstiden blir fangene overført til åpen anstalt for lettere å rehabiliteres til samfunnet utenfor fengselsmurene. Undertegnede stiller seg undrende til hvorfor kriminelle som skal sendes ut av landet har behov for å sone i åpen anstalt eller i frihet for å tilpasse seg det norske samfunnet som de skal utvises ifra. Soning i åpen anstalt gir betydelige muligheter for rømninger. I så fall vil det by på store problemer for politiet å oppspore de kriminelle utlendingene for å sette i verk utvisningsvedtaket. Undertegnede mener at denne rømningsmuligheten må forhindres ved at utenlandske statsborgere som soner i norske fengsler soner straffen i lukket anstalt, slik at de kan hentes i fengselet når utvisningsvedtaket skal følges opp. For å redusere mulighetene for å rømme og stikke seg vekk i norske storbyer, bør utlendingsfengselet plasseres slik at mulighetene for å nå inn til storbyene er minst mulig. I den forbindelsen bør egnede steder på Svalbard vurderes.

Forslag

       Undertegnede fremmer følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om etablering av et eget fengsel for utenlandske statsborgere som skal utvises etter ferdig soning.

22. februar 1995.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon