| |
DATO: 1995-02-22
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
I Innst.S.nr.98 (1990-1991) sluttet Stortinget seg til det nye lederlønnssystemet i staten. Dette innebærer at omlag 450 topplederstillinger i staten er tatt ut av det ordinære lønnssystemet. I St.prp.nr.1 (1994-1995) går det fram at det nå er inngått lederlønnskontrakt med 375 stillingsinnehavere.
I 78 av kontraktene er det foruten en meget høy basislønn tilstått individuelle tillegg. For enkelte bedriftsledere utgjør dermed den årlige lønnsutbetaling godt over 900.000 kroner. Best betalt er topplederne i de statlige samferdselsbedriftene.
Sosialistisk Venstreparti gikk imot det nye lønnssystemet i staten fordi dette førte til en betydelig lønnsøkning for grupper i det offentlige som fra før av hadde høye lønninger. En mer solidarisk lønnsprofil ville vært å heve de laveste lønningene i staten - ofte stillinger der kvinner utgjør et stort flertall.
Det kan den gang som nå reises spørsmål om hvorvidt de skyhøye lønningene for topplederne i staten har bidratt til at staten har fått de « beste lederne », slik argumentene den gang var. Sosialistisk Venstreparti ser nå behovet for å ta et oppgjør med filosofien fra 80-tallets jappetid om at jo høyere lønninger jo bedre ledere.
I en tid der staten gjennom flere år har lagt til grunn en moderasjonslinje ved lønnsforhandlingene, framstår det som stadig mer problematisk å opprettholde en ordning med en statlig lønnsadel som tjener skyhøyt over andre statlige ansatte.
Sosialistisk Venstreparti mener det også er viktig å peke på at rammene for det statlige lønnsregulativet, gjennom det nye lønnssystemet i staten, er betydelig utvidet. Det nye lønnssystemet i staten skulle dermed være tilstrekkelig for å tiltrekke seg gode og kvalifiserte ledere.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen gradvis
avvikle lederlønnssystemet i staten.