Dok.nr.8:42 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentanten Reidar Johansen om at Staten tar på seg kostnaden med omleggingen av næringsmiddeltilsynet i Norge

DATO: 1995-02-22

SIDETALL: 1

INNHOLD

(* Innledning *)

Tidligere ansvarsfordeling og finansiering

Høringen

Fordelingsvirkning

Forslag

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       I forbindelse med regelendringer som en følge av EØS-avtalen, ble det i statsbudsjettet vedtatt å overføre ansvaret for tilsynet med større næringsmiddelvirksomheter og for importkontrollen av næringsmiddel til Statens Næringsmiddeltilsyn.

       Ansvarsoverdragelsen medførte et trekk for kommunene i inntektssystemet på 32,5 millioner kroner. Disse midlene ble trukket etter folketall, og vil bli fordelt til de kommunene som har oppgaver på de aktuelle områdene. Det viser seg at denne ordningen vil føre til problemer med å følge opp det lovpålagte tilsyn med alle næringsmiddelbedrifter. I tillegg vil det lokale forebyggende helsearbeid bli svekket.

Tidligere ansvarsfordeling og finansiering

       Det utøvende tilsyn med næringsmiddelloven har vært et kommunalt ansvar. De kommunale næringsmiddeltilsyn har ført kontroll med produksjon, import og offentlig frambud av næringsmidler. Staten har aldri tidligere gitt kommunene øremerkede tilskudd til dette arbeidet - utover kjøttkontrollavgiften. Dette innebærer at kommuner som ikke har importkontroll eller « EØS-bedrifter » mister en betydelig finansieringskilde med den nye ansvarsfordelingen, uten at oppgavene blir reduserte.

Høringen

       De fleste kommuner og kommunale næringsmiddeltilsyn var positive til høringsutkastet. Forutsetningen var imidlertid at kostnadene ved det utøvende tilsynet skulle dekkes av staten. Høringsinstansene var ikke kjent med at 32,5 millioner kroner skulle trekkes inn gjennom inntektssystemet.

       På denne bakgrunn kommer inndragningen av ressurser som en overraskelse for mange kommuner og kommunale næringsmiddeltilsyn.

Fordelingsvirkning

       Strukturrasjonaliseringen innenfor næringsmiddelindustrien, og det faktum at import av næringsmidler bare foregår på noen få steder i landet, fører til en uheldig fordelingseffekt. Mange kommuner som har behov for et sterkt næringsmiddeltilsyn mister betydelige ressurser.

       Folketall som kriterium for inndragning slår negativt ut for kommune med få innbyggere. Små kommuner uten importkontroll, og få eller ingen « EØS-bedrifter » kommer dårlig ut.

       Det virker urimelig å svekke det utøvende næringsmiddeltilsyn, og det lokale forebyggende helsearbeid i kommunene gjennom inndragning av 32,5 millioner i inntektssystemet.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til mer rettferdig finansieringssystem for de kommunale næringsmiddeltilsyn, i forbindelse med omleggingen av næringsmiddeltilsynet i Norge.