Dok.nr.8:47 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om justering
av bidragssatsene til nivået slik det var før innføringen av
prosentsatser i 1989
DATO: 1995-03-08
SIDETALL: 2
INNHOLD
(* Innledning *)
Forslag
(* Innledning *)
Til Stortinget.
Det henvises til det pågående arbeidet
med endring av barneloven i Barne- og familiedepartementet hvor bl.a. hele
bidragssystemet vil bli foreslått endret. Arbeidet er blitt forsinket, men
forventes nå ut på høring i april måned med en tre måneders høringsfrist pga
den relativt store omleggingen som vil bli foreslått. Et stortingsvedtak
vil ventelig kunne skje våren 1996. En revidert bidragsordning vil dermed
ikke kunne bli effektiv før tidligst i 1997.
Forslagsstilleren foreslår at
bidragssatsene blir justert slik at de får det samme effektive nivå som da
ordningen ble innført i 1989. Bakgrunnen for forslaget er at en vurdering
av satsene som følge av skattereformen var en av forutsetningene fra
justiskomiteen i 1989. Dessuten viser den pågående revisjon at ordningen
ikke virker tilfredsstillende. Det vil derfor være rettferdig å redusere
satsene nå, i og med at den nye ordningen ikke vil bli effektiv før om to
år.
Barne- og familieminister Grete Berget
uttalte seg til pressen sist høst om grunnlaget for den pågående revisjon.
Følgende sitater er hentet fra Aftenposten. Uttalelsene ble også gjengitt i
andre aviser og i radio og TV:
| « Dagens
ordning bygger på en tid hvor bare far tjente penger og mor var hjemme. » |
| « Dagens
ordning oppleves av mange som urettferdig, noe som jeg har stor forståelse for. »
|
| « Både
fars og mors inntekter skal være med i vurderingen og også hvor mye samvær den
bidragspliktige har med sine barn vil spille en rolle. » |
Da prosentsatsene ble innført i 1989
ble følgende bemerket i innstillingen fra justiskomiteen (Innst.O.nr.23
(1988-1989)):
| « Formålet
med standardisert bidragsfastsettelse har vært å forenkle reglene for beregning
av bidragets størrelse. Det har hele tiden vært en forutsetning at dette ikke
skulle føre til vesentlig høyere eller lavere bidrag enn det som var fastsatt
etter en skjønnsmessig vurdering. » |
| « Komiteen
peker på at underholdsbidraget er en fradragsberettiget utgift på bidragspliktiges
hånd, mens bidragsberettigede må skatte av beløpet. Ved en gradvis omlegging
til mer bruttoskatt og mindre nettoskatt, vil bidraget reelt sett bli mer tyngende
for den bidragspliktige og få større verdi for den bidragsberettigede. Komiteen
forutsetter at departementet vurderer bidragssatsene (prosentskalaen) med jevne
mellomrom bl.a. for å unngå utilsiktet virkning av eventuelle endringer i skattereglene. »
|
Beregninger som Foreningen 2 Foreldre
har gjort viser at skatteomleggingen har fått følgende negative effekter for
den bidragspliktige:
| - | det
effektive bidraget har økt med 33 % |
| - | en
bidragspliktig med to barn betaler i dag like stort effektivt bidrag som en med
tre barn betalte i 1989 |
| - | en
bidragspliktig med tre barn betaler i dag et større effektivt bidrag enn en med
fire barn betalte i 1989. |
For å reetablere bidragsnivået slik
det var før prosentsatsene ble innført i 1989, må de reduseres som følger:
For å bedre betalingsviljen og også
den økonomiske situasjonen (mange har ikke råd til å ha barna hos seg) til
den bidragspliktige ber vi om at satsene justeres ned som vist ovenfor, dvs.
til det nivået som det var på i 1989. Ifølge SIFO koster det i dag mellom
1.500 og 3.000 kroner måneden å forsørge et barn. En aleneforsørger mottar
1.778 kroner pr. måned i barnetrygd og 1.742 kroner pr. måned i bidrag fra
en bidragspliktig med lønn på 190.000 kroner, selv om barnet er 4 måneder i
året hos den bidragspliktige. Prinsippet i barneloven om at begge foreldre
skal yte etter evne er derfor satt ut av spill, selv om satsene blir
redusert til 1989-nivå.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen justere
bidragssatsene til nivået slik det var før innføringen av prosentsatser i
1989.
8. mars 1995.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon
