| |
DATO: 1995-03-13
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Landmineprotokollen i FNs konvensjon av 25. oktober 1980 om konvensjonelle våpen forbyr bruk av miner mot sivile. Kartlegging av utlagte miner er påbudt for å lette ryddeaksjoner. Erfaringene viser at konvensjonens bestemmelser på dette området på ingen måte er tilstrekkelige. I løpet av 1995 skal landmineprotokollen revideres. I den forbindelse bør Regjeringen arbeide for et totalforbud mot antipersonellminer.
Bruk av miner mot sivilbefolkning er i ferd med å bli et av vår tids største humanitære problem. Landminer rammer uventet og vilkårlig. Hvert år drepes og lemlestes mer enn 200.000 mennesker av mineeksplosjoner. Det er særlig barn som rammes og problemet er størst i de fattige delene av verden. Problemet forsterkes ved en økende grad av interne konflikter hvor sivile ofte er direkte mål for krigshandlingene.
Mer enn 100 millioner landminer er utplassert rundt omkring i verden. Hvert år blir det produsert mellom 5 og 10 millioner nye miner. Landminer påfører lokalsamfunn svært store belastninger og skaper frykt i tiår etter at en krig er avsluttet. Miner hindrer dyrking av fruktbare landområder og utarmer derfor verdens fattigste land ytterligere. Samtidig blir utviklingsarbeid i de berørte landene vanskeliggjort.
Kartlegging av minefelt har ofte vist seg å fungere dårlig. I mange konflikter er minekartlegging ikke gjennomført. Norske hjelpeorganisasjoner bruker hvert år millioner av kroner til minerydding. Slik minerydding er både dyrt og tidkrevende og utsetter mange mennesker for fare. Det koster omkring 20 kroner å legge en mine mens det koster omlag 7.000 kroner å få den opp igjen.
Det internasjonale samfunn har to sentrale oppgaver i forhold til problemet med landminer. For det første ligger det en enorm utfordring i å rydde opp i mineområder og å yte assistanse til de som er rammet av landmineeksplosjoner. I tillegg må det arbeides for et totalforbud mot antipersonellminer. Skal det være mulig å komme videre med dette problemet må det forhindres at nye områder blir minelagt.
Hjelpeorganisasjoner over hele verden er enige om at det bør innføres et totalforbud mot antipersonellminer. I Norge har Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og Flyktningerådet oppfordret norske myndigheter til å arbeide for et totalforbud. Den svenske riksdagen har vedtatt å arbeide for dette. Forslaget har fått støtte fra FNs generalsekretær.
Et totalforbud er den eneste troverdige løsningen på landmineproblemet. Både et totalt forbud og delvise forbud vil være vanskelig å håndheve, men et totalforbud vil gi større gjennomsiktighet og være lettere å kontrollere enn delvise forbud. Et totalforbud vil få konsekvenser for norsk politikk på området.
Norsk støtte til et totalforbud mot landminer vil være i pakt med Norges utenrikspolitiske tradisjon når det gjelder humanitære spørsmål og respekt for menneskerettighetene.
Ut fra dette fremmes følgende
I forbindelse med revidering av FNs
landmineprotokoll ber Stortinget Regjeringen om å arbeide for et totalforbud
mot produksjon, lagring, kjøp, salg og bruk av antipersonellminer.