Dok.nr.8:55 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentantene Tove Karin Viken, Ola D Gløtvold, Inga Kvalbukt og Sigurd Manneråk om å utarbeide handlingsplan for legespsialistutdanningen og at departementet overtar ansvaret for utdanning og godkjenning av legespesialister

DATO: 1995-03-14

SIDETALL: 1

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Senterpartiet ser det som viktig at vi opprettholder et desentralisert helsetilbud med hovedtyngden av helsetjenestene lagt til primærkommunen. Derfor er det viktig å styrke allmennspesialistutdanningen for leger og unngå en utvikling med økt spesialisering og videre godkjenning av ny grenspesialisering på bekostning av dette. Senterpartiet foreslår at staten overtar ansvaret for spesialistutdanningen, og at utdanningsplassene blir fordelt i helseregionene etter samråd med de berørte fylker i regionene.

       Det er omlag 100 forskjellige faggrupper som i dag arbeider i helsesektoren. De fleste har oppstått som følge av arbeidsdelinger innen det medisinske fagområdet. Bare innen legeyrket finnes det i alt 43 forskjellige spesialiteter. 7 av disse ble godkjent som nye i løpet av 80-årene. I de senere år er det en økende tendens til ytterligere oppdeling i grenspesialiteter.

       Det er i dag ca 13.000 yrkesaktive leger i Norge. Omtrent halvparten av disse er knyttet til sykehussektoren. Det er stor geografisk skjevfordeling når det gjelder legedekningen og spesielt for spesialisthelsetjenestene. Som eksempel kan nevnes spesialister innen barne- og ungdomspsykiatri hvor 70 av 100 spesialister på landsplan er lokalisert i det sentrale Østlandsområdet. For tiden er det omlag 400 ubesatte legespesialiststillinger ved våre sykehus. Flest ubesatte stillinger er det i Sør- Trøndelag, Nordland og Troms. Innen spesialiteter som psykiatri, anestesi, røntgen og kirurgi med grenspesialitet er andelen ubesatte stillinger størst.

       Økningen av grunnutdanningskapasiteten til 415 studenter pr. år er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for leger og legespesialister i fremtiden. Samtidig er det viktig å peke på at det tar nesten 15 år fra en kandidat er opptatt ved det medisinske fakultet før vedkommende er ferdig utdannet til overlege med spesialistkompetanse.

       Den norske legeforening har siden 1918 hatt ansvaret for spesialistutdanningen i Norge. Foreningen har hatt ansvaret for godkjenning av nye spesialiteter og de krav som skal settes for godkjenning innen den enkelt spesialitet. Legeforeningen har videre vært ansvarlig for innhold, gjennomføring og finansiering av videreutdanningen. Utgiftene til dette arbeidet er i hovedsak blitt dekket gjennom statlige tildelinger i lønnsoppgjøret.

       I 1982 trådte den nye loven om leger i kraft og hvor ansvaret for innhold og godkjenning av spesialister ble overført til departementet, med hjemmel til å kunne delegere myndigheten tilbake til legeforeningen.

       I andre land, deriblant de andre nordiske land, er det de offentlige myndigheter som har ansvaret for spesialistutdanningen. Også i Norge er det behov for en bedre samordning og styring av spesialistutdanningen. Dette må være en statlig oppgave på lik linje med annen universitetsutdanning. Det må utarbeides en handlingsplan der behovet for ulike spesialiteter og rekrutteringsmuligheter blir klarlagt.

Forslag

       Ut fra dette fremmes følgende