Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:60 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm om at 5.000 gitte arbeidstillatelser for utenlandske sesongarbeidere i tidsrommet 15. mai til 31. oktober inndras

DATO: 1995-03-27

SIDETALL: 2

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Onsdag 15. mars 1995 i spørretimen ble dette spørsmålet reist:

       « Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
       « Til tross for en arbeidsledighet på over 150.000 mennesker har landbruket store problemer med å rekruttere norsk ungdom til virksomheter de er kvalifisert for. Derfor gis det sesongarbeidstillatelse til 5.000 utlendinger til innhøsting i jordbær- og hagebruksnæringen i tidsrommet 15. mai-31. oktober.
       Mener statsråden det kan være behov for innstramminger i regelverket for utbetaling av ledighetstrygd? »

       Statsråd Gunnar Berge: Jeg kan bekrefte at Kommunal- og arbeidsdepartementet har fastsatt en kvote på inntil 5.000 arbeidstillatelser til sesongarbeid i jord- og hagebruksnæringen for 1995. Det samlede behov for sesongarbeidskraft er anslått til å være tre-fire ganger større enn denne utenlandskvoten og dekkes i hovedsak av nordmenn. Departementet har dessuten i forbindelse med fastsettelse av årets kvote instruert arbeidsmarkedsetaten om å intensivere arbeidet med å tilvise ledigmeldt innenlandsk arbeidskraft, og særlig ungdom, til innhøstingsarbeid. Mange av de unge som er tilmeldt arbeidskontorene, har ikke dagpengerettigheter. Innstramminger i regelverket for utbetaling av ledighetstrygd er derfor ikke noe virkemiddel, dessverre, overfor denne gruppen.
       For personer med dagpengerettigheter skal dagpengene avstenges dersom de ikke er villig til å ha imot høvelig arbeid. Ved en lovendring i 1993 ble vilkårene for dagpenger strammet inn ved at det ble fastsatt at selv om arbeidet er lavere lønnet enn det beløpet dagpengene utgjør, skal ikke det uten videre være grunnlag for å anse arbeidet for ikke å være høvelig. Det skal imidlertid foretas en vurdering i det enkelte tilfellet, hvor det bl.a. tas hensyn til hvor lenge vedkommende har vært ledig og sannsynligheten for å kunne få bedre betalt arbeid.
       Etter min oppfatning har Arbeidsformidlingen her et tjenlig virkemiddel i dagpengeregelverket.

       Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
       Det er mange, både enkeltpersoner og bedrifter, som reagerer på at de via skatteseddelen må betale arbeidsledigstrygd til nordmenn som ikke gidder å jobbe. Samfunnet utsettes for unødvendige belastninger fordi folk finner det bekvemt å la være å gjøre samfunnsnyttig arbeid. Etter mitt syn burde nordmenn tvinges ut i arbeid. Det gjelder også asylsøkere og flyktninger i dette landet - en gruppe hvor arbeidsledigheten er ekstremt høy.
       Det må da være hevet over enhver tvil at blant de over 150.000 arbeidsledige menneskene som vi har i dette landet - altså norske borgere, asylsøkere og flyktninger - må det f.eks. i aldersgruppen 20-35 år være nok personer som kan fylle det behovet som finnes på denne sektoren. Så jeg vil spørre statsråden: Når skal vi få ordninger som i praksis fungerer slik at disse ungdommene blir nødt til å ta tilvist arbeid?

       Statsråd Gunnar Berge: Det har vært mye diskutert, ikke minst i denne sal, hvorvidt man her i landet har rett til arbeid, men så vidt meg bekjent har det aldri vært diskutert å innføre en plikt til arbeid - det er altså ikke noen generell plikt til arbeid i dette landet. Det det imidlertid er plikt til, er å ta imot tilvist arbeid som man får via Arbeidsformidlingen hvis man er dagpengemottaker. Hvis man da sier nei til tilbud om arbeid, blir dagpengene avstengt. Og de reglene, det kan jeg forsikre, blir praktisert strengere og strengere. Jeg er svært opptatt av at vi ikke skal komme i den situasjonen at det er arbeid tilgjengelig samtidig som vi har ledige som mottar dagpenger. Det er ikke akseptabelt.

       Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Det må være helt klart at det er mange arbeidsgivere som ikke får arbeidskraft i dag, og at det finnes folk som ikke tar tilvist arbeid. Så dette fungerer ikke godt nok, det er det mange eksempler på.
       Mange mener også at det må være noe sprøtt når norske arbeidsmyndigheter - Arbeidsdirektoratet og Kommunaldepartementet - gir arbeidstillatelse for 5.000 polakker til sommeren samtidig som vi har så mange ledige. I alle fall er det ingen grunn til at den skattebetalerstøttede bondestand skal få særfordeler fremfor andre norske bedrifter, og særlig ikke fremfor de som er konkurranseutsatt. Jeg lurer derfor på hva som er arbeiderpartiregjeringens begrunnelse for å gi arbeidstillatelse til så mange utlendinger og dermed nøre opp under en konkurransevridning.

       Statsråd Gunnar Berge: Det som er bakgrunnen for Kommunaldepartementets imøtekommelse av en søknad om arbeidstillatelse for inntil 5.000 personer til hjelp i innhøstingsarbeidet, er en meget sterk anmodning fra næringen selv, fra de selvstendig næringsdrivende som har basert seg bl.a. på jordbærproduksjon i Norge. Det har heldigvis blitt en ganske lukrativ næring og etter hvert en god eksportartikkel for mange i Norge, og jeg er redd at uten disse 5.000 - i stor grad polakker - hadde de ikke klart å gjennomføre dette innhøstingsarbeidet. Dessverre er det situasjonen. Men husk, dette utgjør tross alt bare ca en tredjedel av det som er det totale behovet. Resten må fylles opp av nordmenn. Jeg gjentar at selvfølgelig kan dette være et utmerket arbeidstilbud, ikke minst for mange unge, men vi kan altså ikke tvinge noen ut. Det eneste vi kan gjøre, er ta fra dem dagpengene hvis de har det. Det blir også gjort hvis de nekter å ta tilvist arbeid. »

       Når kommunalminister Gunnar Berge på vegne av Regjeringen vil opprettholde en kvote på 5.000 arbeidstillatelser for utlendinger samtidig som det er 160.000 ledige, samt en rekke som lever på sosialhjelp fordi de ikke har arbeid, må Stortinget gripe inn. Det er meningsløst at ikke sosialhjelpsmottagere og dagpengemottagere, det være seg norske eller utlendinger, asylsøkere eller flyktninger, tilpliktes å ta sesongarbeid i jord- og hagebruksnæringen. Det må også være slik at grunnlaget for mange sosialhjelpsmottagere til å motta hjelp er at de ikke greier å livnære seg ved arbeid. Derfor må avstengning av både dagpengeordningen og sosialhjelpsordningen benyttes som et aktivt virkemiddel for å få de ledige til å påta seg arbeid i innhøstingen i jord- og hagebruksnæringen fremfor å importere arbeidskraft i en situasjon med arbeidsledighet i Norge.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen inndra de 5.000 arbeidstillatelser for utlendinger til sesongarbeid i jord- og hagebruksnæringen for sommeren 1995.

27. mars 1995.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon