| |
DATO: 1995-04-05
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Undertegnede fremmer med dette forslag om at Stortinget vedtar å nedsette en kommisjon for å vurdere domstolenes organisering. Formålet med en slik kommisjon må være å analysere dagens situasjon og eventuelt fremme forslag til andre måter å organisere norske domstoler på.
I norsk forfatning tilstrebes maktfordelingsprinsippet mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Det kan imidlertid reises spørsmål ved om det er for sterk binding og avhengighet for domstolene til den utøvende myndighet (Regjeringen/Justisdepartementet).
Etter Grunnloven § 21 utnevner Kongen landets dommere. Saksforberedelsen skjer i Justisdepartementet og justisministeren foredrar utnevnelsene i statsråd. Det er reist spørsmål ved om dette fører til et for snevert rekrutteringsgrunnlag av dommere, idet et stort antall av dommere har sin bakgrunn nettopp i Justisdepartementet. Bl.a. kan det reises spørsmål ved om det er en for ensidig geografisk rekruttering av dommere. Såvidt vites er det ingen av de sittende høyesterettsdommere som har sin bakgrunn nord for Trondheim.
Det er også Justisdepartementet som har budsjettansvaret for domstolene. Domstolene fremmer sine budsjettforslag til Justisdepartementet og departementet fremmer sitt forslag overfor regjeringen og Stortinget. Justisdepartementet forvalter også domstolenes lokaler - enten det er rettslokaler eller kontorlokaler.
Justisdepartementet er politiets øverste organ. Det er politiet som etterforsker og klarlegger bevismaterialet som domstolen senere skal ta stilling til. Påtalemyndigheten er formelt underlagt Kongen i statsråd, men også politiembetsmennene er påtalemyndighetens representanter. Domstolen skal i prinsippet stå fritt eller være helt nøytral mellom partene (politiet/påtalemyndigheten og den anklagede) i en sak.
Spørsmålet er om domstolen står helt fritt og ikke har bindinger til noen kant. Domstolen vil nok selv hevde at de er helt nøytrale i utøvelsen av sin dommergjerning, men spørsmålet er om det finnes bindinger mellom domstolen og Justisdepartementet/politiet/påtalemyndigheten som ikke burde være der og som svekker maktfordelingsprinsippet og svekker rettssikkerheten.
Undertegnede foreslår derfor at det nedsettes en bredt sammensatt kommisjon til å analysere dagens situasjon og eventuelt fremme forslag til en bedre måte å organisere norske domstoler på. Organiseringen bør gi størst mulig selvstendighet i forhold til de andre statsmakter og særlig frihet eller distanse til politi og påtalemyndighet.
En av de modeller som bør utredes er at domstolene får sin egen organisasjon med en administrativ ledelse for domstolene. Det bør da være denne enhet som fremmer budsjettene for domstolene direkte overfor Stortinget (omtrent slik Riksrevisjonen gjør det). Det er denne administrative enhet som bør ha forvaltningen av alle lokaler for domstolene og som også har hele personalforvaltningen.
Som domstolenes øverste administrative organ kan det tenkes et styre, råd eller utvalg som innstiller f.eks. i budsjettsaker overfor Stortinget.
Videre vil det være naturlig at en slik kommisjon vurderer nærmere hvordan dommere og annet personell skal ansettes. I dag er det Kongen i statsråd som ansetter dommere.
Alternative ansettelsesmåter kan være:
| 1. | Et «domstolsstyre» får den hele og fulle ansettelsesmyndighet. Da må muligens Grunnloven endres (§ 21) eller gis et tillegg. Dommerne bør i alle tilfeller få den samme status og rettslige beskyttelse som de har nå utnevnt av Kongen i statsråd. |
| 2. | At «domstolsstyret» etter å ha innhentet de nødvendige uttalelser og innstillinger, fremmer en innstilling om ansettelse overfor Regjeringen og at så den endelige ansettelse finner sted i statsråd. |
Kommisjonen må også drøfte nærmere hvem som skal oppnevne medlemmer av det øverste administrative organ for domstolene, f.eks. et «domstolsstyre».
Kommisjonen bør antagelig bestå av representanter for alle nivåer av domstolene hvor en også sikrer en geografisk representativitet, samt representanter fra dommerforeningen, Justisdepartementet, muligens også en representant for forsvarerne og et flertall fritt valgt av Stortinget.
Kommisjonen bør sikres et arbeidsdyktig sekretariat.
Det fremmes med bakgrunn i ovenstående
følgende
Det oppnevnes en kommisjon som gis i
oppdrag å vurdere dagens organisering av domstolene og fremme forslag om
andre måter å organisere domstolene på, herunder en mer selvstendig
organisering med et eget « domstolsstyre ».