| |
DATO: 1995-04-24
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
På grunnlag av St.meld.nr.27 (1993-1994) Om gjeldsordninger for borettslag omfattet av byfornyelsesvedtak, vedtok Stortinget i juni 1994 ( Innst.S.nr.162 (1993-1994)) retningslinjer for en særskilt gjeldsordning for slike borettslag. Ordningen innebærer at dersom summen av fellesgjeld og opprinnelig innskudd i utbedrede borettslag i byfornyelsesområdene overskrider en veiledende norm på kr 5.060 pr. kvm, skal fellesgjelden saneres ned til denne normen. Husbanken fikk i den sammenheng den nødvendige lovhjemmel til å slette erholdelige fordringer i slike saker. Det er en forutsetning at private kreditorer skal delta i denne gjeldssaneringen, og dersom det er nødvendig skal Husbanken for å oppnå dette kreve tvangsrealisasjon, dvs. at borettslaget kan slås konkurs.
I St.meld.nr.14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene framgår det at Husbanken har fått ialt 210 søknader fra Oslo, Bergen og Trondheim til denne gjeldsordningen. Pr. 9. januar 1995 var 209 av sakene behandlet, og det beløp som vil bli avskrevet i disse sakene utgjør 403 millioner kroner. Ved behandlingen av St.meld.nr.27 (1993-1994) var det beregnet at kostnadene samlet ville bli omlag 460 millioner kroner.
Under Stortingets behandling av gjeldsordningen for borettslag i juni i fjor ble følgende forslag framsatt av Senterpartiet og Høyre:
| « Veiledende gjeldsnorm skal gjelde tilsvarende for sameiere (Jf. forslag til vedtak I og II). » |
Dette forslaget ble nedstemt, og en viktig begrunnelse var at avgrensingen ville være uklar. Følgende forslag fra Sosialistisk Venstreparti ble imidlertid vedtatt:
| « Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette en tilskuddsordning også gjeldende for de byfornyede sameiene. » |
Nå i ettertid viser det seg at det er sameier som helt klart burde vært omfattet av gjeldsordningen. Enkelte av disse er opprinnelig byfornyede borettslag som så seg nødt til å oppløse borettslaget og danne sameie for å unngå konkurs når boliger ble stående tomme. I tillegg gjelder tilsvarende noen av de sist fornyede bygårdene der sameieformen ble valgt i stedet for borettslag fordi disse boligene skulle være lettere å selge.
Hovedpoenget er at en del av de byfornyede sameiene ble utbedret på samme måte som borettslagene av Oslo Byfornyelse A/S. Beboerne hadde verken mer eller mindre innvirkning på utbedringen eller eieformen enn i borettslagene. Det var spesielt de siste prosjektene som ble ferdig i 1989, og som ble svært dyre, hvor Oslo Byfornyelse A/S valgte sameie som eieform, fordi det da var lettere å selge. Det blir helt skjevt når disse beboerne som har vært igjennom den samme prosessen skal straffes pga at Oslo Byfornyelse A/S har valgt sameie som eieform. Det er like dyrt å betjene gjelden for den enkelte enten de bor i sameie eller borettslag.
Opplysninger fra byråd for kultur og byutvikling, Terje Kalheim, i brev til Stortingets kommunalkomité datert 30. mars, og opplysninger fra Støttegruppa for byfornyelsesofre forteller at det er svært få sameier med beboere som har vært i nøyaktig samme situasjon som de beboerne som nå får gjeldssanering fordi de bor i borettslag. Tallet ligger sannsynligvis under 10 for Oslo og det er her problemet er størst.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om utvidelse av gjeldsordningen for byfornyede borettslag til også å
omfatte nåværende beboere i rehabiliterte sameier omfattet av
byfornyelsesvedtak. For å unngå avgrensningsproblemer, bes Regjeringen
vurdere å sette en nedre grense på 3 seksjoner i et sameie slik at det blir
tilsvarende et borettslag. Den samme gjeldsnormen som for borettslag bør
benyttes, nemlig 5.060 kroner pr. kvm av opprinnelig innskudd og
fellesgjeld. For nåværende beboere, som ikke er opprinnelige beboere, bør
gjeldsnormen regnes ut fra overtagelsessum og fellesgjeld.