| |
DATO: 1995-05-11
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Fremskrittspartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet ved å innføre større innslag av brukerstyring og brukermedvirkning på mange områder i samfunnet.
Etter at den nye kommuneloven trådte i kraft vil valget i mange kommuner og fylkeskommuner høsten 1995 føre til innføring av nye styringsmodeller og nye administrative strukturer. Avstanden mellom politikere og brukerne av de forskjellige tjenestene kan bli ytterligere øket og føre til dårligere samarbeidsklima dersom ikke brukere trekkes sterkere med i styringen av institusjonene.
En større brukermedvirkning vil også føre til at kvaliteten på tjenestetilbudet bedres fordi det er brukerne som av erfaring kjenner best til hva tilbudet inneholder og hvordan det fungerer og oppfattes i forhold til oppgaven.
Fremskrittspartiet ser oppgaver innenfor feltene skole, eldreomsorg, helse, barnehager der foreldre, pårørende og brukerne selv burde ha en naturlig plass.
I alle sammenhenger innenfor disse områdene er de ansattes medinnflytelse, miljø og arbeidsforhold ivaretatt av et omfattende lovverk, mens brukernes rettigheter svært sjelden er tatt inn i lovverket og følgelig heller ikke vektlegges like sterkt.
Det er etter FrP's syn naturlig at de som kjenner behovene best deltar mer aktivt i beslutningsprosessene. Det vil føre til en aktivisering av tjenestemottagerne som vil bidra positivt til samarbeid mellom det offentlige, de ansatte og brukerne.
Som samfunnsmedlemmer møter alle før eller senere i livet de offentlige institusjonene, barnehagen, grunnskolen, fritidsklubben, den videregående skole, sykehuset, eldresenteret, bosenteret eller sykehjemmet. Vi møter dem som elever, foreldre, brukere, beboere eller pårørende. I disse institusjonene arbeider tusenvis av ansatte som gjør sitt beste både for barn, ungdommer og eldre. De har også, gjennom sine fagforeninger, sikret seg betydelig innflytelse. Brukerne og deres pårørende har imidlertid nesten ingen innflytelse - til tross for at det er nettopp dem og deres situasjon som er den direkte årsaken til at både institusjonen og dens ansatte eksisterer.
Foreldre til barn i grunnskolen, som er sine barns beste representanter, har så godt som ingen innflytelse på skolen eller dens innhold. Slik er det også i den videregående skolen.
Syke eller gamle mennesker som har hjemmehjelp får ikke selv bestemme hva som er viktige oppgaver i nettopp deres hjem. Det har kommunen bestemt. Og det burde være unødvendig for ansatte å bestemme om en klient i sykehjem skulle drikke vann, kaffe eller rødvin til maten. Det burde være brukernes rett å ha en mer direkte bestemmelsesrett over sine liv.
I forenklet form vil dette bety foreldrestyrte skoler dersom de ønsker det, sykehjem, bosentra og eldresentra styrt av beboere og pårørende, elevstyrte videregående skoler, ungdomsstyrte fritidsklubber osv. Det er et paradoks at vi nesten ikke har noe i lovverket som sikrer at brukernes oppfatning kommer til uttrykk. Det burde være pålegg om å sørge for at brukernes oppfatning av de offentlige tjenester som ytes, regelmessig blir kartlagt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til lovendringer som kan føre til større og reell brukerinnflytelse
på alle relevante områder for offentlig tjenesteyting.