| |
DATO: 1995-05-11
SIDETALL: 1
Til Stortinget.
Undertegnede stortingsrepresentanter setter med dette frem forslag om å be Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å endre sysselsettingsloven § 27, slik at det uttrykkelig blir tillatt å drive med utleie av arbeidskraft.
Ifølge sysselsettingsloven § 27 er det forbudt å drive med utleie av arbeidskraft, men adgang for departementet til å dispensere fra hovedregelen. For enkelte sektorer er det ved forskrift gjort et generelt unntak, og for annen virksomhet eksisterer det en dispensasjonsadgang.
Stortinget - alle partier unntatt Sosialistisk Venstreparti - ba i mai 1988 « regjeringen om å utrede de ulike spørsmål som knytter seg til utleie og formidling av arbeidskraft, særlig når det gjelder vikartjenester og arbeid av kort varighet, herunder adgangen til privat virksomhet på dette området ».
Institutt for samfunnsforskning (ISF) fikk av det daværende Kommunal- og arbeidsdepartement i oppdrag å utrede spørsmålet, og utredningens sluttrapport forelå i august 1989. ISF-utredningen foreslår prinsipalt at sysselsettingsloven § 27 endres, slik at utleie av arbeidskraft skal være tillatt, men at det samtidig skal stilles autorisasjonskrav til virksomhetene. Privat formidling av arbeidskraft - som reguleres i sysselsettingsloven § 26 - skal fortsatt være forbudt, med anledning for departementet til å gjøre visse unntak.
På grunnlag av utredningen sendte regjeringen Syse v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet et forslag om å endre sysselsettingsloven § 27, slik at leie av arbeidskraft blir tillatt, ut på høring. Dette initiativ førte likevel ikke frem.
En liberalisering av lovforbudet mot arbeidsutleie vil kunne skape et mer fleksibelt arbeidsmarked. Et bedre fungerende marked for korttidsarbeid vil være en fordel, både for arbeidstakere og -givere. Arbeidsgiversiden har fått og får økt behov for å dekke midlertidige arbeidskraftbehov med korttidsengasjementer. Samtidig har mange arbeidstakere et økt ønske og behov for mer fleksible og varierte arbeidstidsløsninger, herunder deltidsarbeid. Samlet sett vil både sysselsettingen og tilbudet av arbeidskraft kunne øke gjennom en liberalisering, samtidig som mis-match-problemene på arbeidsmarkedet kan reduseres.
En liberalisering av lovforbudet vil også kunne skape mer ordnede forhold i utleiebransjen. Ved at det stilles autorisasjonskrav og ved at det f.eks. stilles krav om at firmaet skal være registrert i norsk foretaksregister, ha tilstrekkelig egenkapital og sende årlige rapporter til arbeidsmarkedsmyndighetene, vil en være sikret mot etablering av useriøse virksomheter.
Et lovendringsforslag bør vurdere å gjøre særskilt unntak for enkelte yrkesgrupper/sektorer, der de negative konsekvensene av utleie kan veie tyngre enn de positive. Det kan bl.a. gjelde politiet og deler av Forsvaret.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen legge frem
forslag om å endre sysselsettingsloven § 27, slik at det uttrykkelig blir
tillatt å drive med utleie av arbeidskraft.