| |
DATO: 1995-05-11
SIDETALL: 1
Til Odelstinget.
Undertegnede representanter setter med dette frem forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 58A slik at bestemmelsen ivaretar hensynet til arbeidstakers stillingsvern uten å hindre ny sysselsetting.
Arbeidsmiljøloven § 58A ble behandlet av Stortinget i oktober 1994 og sanksjonert i januar 1995. Den nye § 58A avløste den gamle § 58 nr. 7 og innebar en vesentlig innskjerping av adgangen til midlertidig tilsetting. Bestemmelen skulle i henhold til stortingsflertallets innstilling redusere skjønnutøvelsen knyttet til paragrafens materielle innhold. Flertallet mente derfor at det for fremtiden ikke bare skulle tas hensyn til arbeidets art. I tillegg stillet flertallet opp et krav om at det aktuelle arbeid måtte « adskille seg fra det arbeid som normalt utføres i bedriften ».
Debatten i Stortinget gjorde det klart at det innen de partier som utgjorde flertallet, ikke var noen sikker forståelse for hvor grensen for det tillatte midlertidige arbeid faktisk skulle gå. I tillegg ble det fra kompetent juridisk hold påpekt at flertallets uttalte intensjoner ikke samsvarte med den formulering flertallet hadde anvendt i forslaget til lovtekst. Flertallets lovtekst ble likevel vedtatt.
I ettertid har de politiske partier mottatt et ekstraordinært antall henvendelser fra norske bedrifter og virksomheter som gjennomgående gir uttrykk for samme budskap som ble fremhevet av mindretallet i Stortinget: Den vedtatte lovbestemmelse om midlertidige tilsettinger er ikke mulig å leve med i praksis. Årsaken er at den ikke gjør det mulig for en arbeidsgiver å ansette midlertidig for å avhjelpe arbeidstopper. Det er videre usikkert om sesongarbeid kan foregå uten at dette utløser en juridisk rett for arbeidstageren om å bli fast ansatt. Fra mange hold blir det understreket at den nye bestemmelse om midlertidig tilsetting i realiteten bidrar til økt bruk av overtid, og innebærer et effektivt hinder for å skape nye arbeidsplasser.
Forslagsstillerne ønsker å forandre arbeidsmiljøloven § 58A slik at bestemmelsen kan bidra til et forsvarlig vern av arbeidstagerens interesser samtidig som bestemmelsen ikke hindrer ny sysselsetting eller stimulerer til omgåelse av andre bestemmelser i arbeidsmiljøloven.
Det kan efter forslagsstillernes oppfatning hevdes at praktiseringen av daværende § 58 nr. 7 i arbeidsmiljøloven ikke var så restriktiv som opprinnelig ment fra lovgivers side. Dette skyldtes ikke noen svakhet ved lovens formulering. Forslagsstillernes intensjon er derfor å presisere at den opprinnelige intensjon fra lovgiver skal legges til grunn. Det er imidlertid uheldig å frata domstolene muligheten for å utøve skjønn i den enkelte sak idet dette gjennomgående bidrar til et godt resultat i den enkelte rettstvist.
Forslagsstillerne vil på denne
bakgrunn fremme følgende
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:
§ 58A nr. 1 a) skal lyde:
når arbeidets karakter tilsier det.
Denne lov trer i kraft straks.