| |
DATO: 1995-05-16
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Norge har undertegnet konvensjonen om biologisk mangfold, som ble til på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Norge arbeider fortsatt med å få iverksatt en forpliktende handlingsplan, for å fylle de krav vi undertegnet i Rio. I anledning Naturvernåret 1995 bør det være et mål å ansvarliggjøre flest mulig i naturvernarbeid. Alle forvaltningsnivå bør trekkes med i det konkrete arbeidet.
Til nå har forvaltning og vern av biologisk mangfold først og fremst vært en statlig oppgave. Kommunene har i for liten grad tatt ansvar og brukt de muligheter lovverket gir dem. I arbeidet med kommuneplaner har mange kommuners rolle i for stor grad vært å arbeide for å få flest mulig tillatelser basert på det syn at andre forvaltningsnivå vil om nødvendig gripe inn dersom belastningene på naturmiljøene blir for store.
Dette motvirkes best ved å pålegge den enkelte kommune større ansvar for vern og forvaltning av vår naturarv. Kommunene bør gjennom lovverk pålegges å finne fram til lokale løsninger for vern og forvaltning av biologisk mangfold. På den måten vil vernearbeidet få en sterkere forankring i lokaldemokratiet.
I mange av landets kommuner blir det ikke tatt hensyn til det biologiske mangfoldet når kommuneplaner lages. En undersøkelse gjennomført av Direktoratet for Naturforvaltning viser at bare 30 kommuner har brukt plan- og bygningsloven for å regulere til sammen 50 verneverdige naturområder. Direktoratet for naturforvaltning har registrert mer enn 10.000 verneverdige naturområder i Norge. Bare et fåtall blir vernet etter naturvernloven. Det betyr at det er utenfor de vernede områdene at det viktigste naturvernarbeidet må gjøres.
Store deler av våre arealer er under kommunal planmyndighet. Hensikten med dette forslaget er å pålegge den enkelte kommune et større ansvar for vern og forvaltning av vårt biologiske mangfold. Det er når hvert enkelt lokalsamfunn tar ansvar for sine naturressurser at mulighetene til å sikre artsmangfoldet blir best.
I kap IV. Kommuneplanlegging i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 i § 20-1 står følgende:
| « Kommunene skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling innenfor sine områder. |
| I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Den langsiktige del omfatter: |
| - | mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser.» |
Prinsippene om ansvaret for vern og forvaltning av biologisk mangfold bør komme inn som et tillegg i dagens formålsparagraf. Konsekvensen av dette blir at hensynet til biologisk mangfold likestilles med økonomiske, sosiale og kulturelle hensyn.
I tillegg til å nedfelle prinsippet om ansvaret kommunene på selvstendig grunnlag har til å fremme naturvernet i kommuneplanarbeidet gjennom en utvidelse av formålsparagrafen, bør det vurderes å utvide øvrige regler om areal- og reguleringsplanlegging til også å gjelde vern og forvaltning av det biologiske mangfold. Dette kan oppnås gjennom å gi naturvern et eget punkt i § 25 vedrørende reguleringsformål og i § 20.4 sette krav til vurdering av hvordan det biologiske mangfold blir tatt vare på i arealdelen.
Dersom en i plan- og bygningslovens regler om planlegging presiserer at hensynet til naturvern og biologisk mangfold skal likestilles med andre formål, vil kommunene og lokaldemokratiet få et større ansvar for avveining av ulike hensyn og plikt til egne initiativ i naturvernet. Dette forslaget har ikke til hensikt å redusere den øvrige del av forvaltningens ansvar for vern av det biologiske mangfold.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen legge fram
forslag om endringer i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 slik at krav
om vern og forvaltning av biologisk mangfold blir tatt vare på i kommune- og
reguleringsplaner.