Dok.nr.8:96 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentantene Anne Enger Lahnstein og Ragnhild Queseth Haarstad om nattestenging av hovedflyplassen på Gardermoen

DATO: 1995-06-08

SIDETALL: 2

INNHOLD

(* Innledning *)

Hvor mange berøres av støyen?

Hva gjør andre land?

Forslag

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Spørsmålet om nattestenging av den nye hovedflyplassen har blitt en viktig del av miljødebatten knyttet til Gardermoen-utbyggingen.

       Spørsmålet om flyplassen skulle være stengt på natten, hadde ikke noen framtredende plass i debatten forut for Stortingets hovedflyplassvedtak. Det sto imidlertid i St.prp.nr.90 (1991-1992) på side 23:

       Siden den gang har tallet for det totale antallet flybevegelser blitt justert opp, noe som også skulle tilsi økt trafikk om natten. Interessen for avganger/ankomster om natten er imidlertid ikke særlig stor, hverken blant passasjerer eller flyselskap. I dag er det kun enkelte charteravganger og oversjøiske flygninger som er aktuelle. Dette kan selvsagt forandre seg.

       Ifølge Oslo Hovedflyplass AS (OHAS) legger utbyggerne opp til følgende nattflyging i år 2010 (Akershus Romerikes Blad 5. april 1995):

Hvor mange berøres av støyen?

       Det er i utgangspunktet vanskelig å fastslå med sikkerhet hvor mange som blir plaget av støy fra flyplassen. Regjeringen sier det slik i St.prp.nr.90 (1991-1992) på side 22-23:

       I 1991 var omlag 100.000 personer bosatt innenfor støysonene rundt Fornebu, mens det tilsvarende tallet for Gardermoen var 1.500 personer. Fram til åpningen av den nye hovedflyplassen mente Regjeringen at støysonene rundt Fornebu ville krympe pga mer støysvake fly, slik at bare 65.000 mennesker var bosatt innenfor støysonene. Ved åpningen regnet man imidlertid med at 4.000 mennesker ville bo innenfor støysonene til Gardermoen, et tall som man forventer vil øke til 5.000 i år 2020 som følge av veksten i flytrafikken.

       Erfaringer fra Fornebu viser at støysonene ikke er dekkende for hvem som blir plaget av flystøyen (Miljøundersøkelse i regi av Bærum kommune, 1988), slik også Regjeringen bekreftet i sin proposisjon om hovedflyplassen. Det er svært mange bosatt utenfor de offisielle støysonene som føler seg plaget av støyen.

       Det er i tillegg blitt reist faglige innvendinger fra helsemyndighetene, både i Bærum og på Romerike, mot støyanalysene og støysonene OHAS benytter. Helsemessige konsekvenser har videre blitt viet liten oppmerksomhet. Det er spesiell grunn til å merke seg at flytraseene til Gardermoen blant annet går over Groruddalen. Det skal ikke store feilmarginer til før store befolkningsmengder blir berørt.

Hva gjør andre land?

       Det er ulike regler for nattrafikk på flyplasser i land det er naturlig å sammenligne seg med.

       Tendensen er imidlertid at man forsøker å begrense flystøy om natten mest mulig. Tyskland og Sveits ligger i forkant med en lang rekke nattestengte flyplasser, deriblant Frankfurt, Genève og Zürich. De større flyplassene som har nattestengt har imidlertid som regel en flyplass i nærheten som er nattåpen. Den samme ordningen har blitt praktisert her i og med at Gardermoen har tatt den nattrafikken Fornebu ikke har hatt lov til å ta.

       I løpet av debatten om nattestenging på Gardermoen, har en rekke flyplassers regler på dette området blitt trukket fram. Her er et knippe av de som har vært framme i debatten (Kilder: Naturvernforbundet, samt Einar Undstad i OHAS, intervjuet i Akershus Romerikes Blad 5. april 1995):

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at Gardermoen blir nattestengt mellom kl. 24.00 og 06.00 og at det i perioden mellom kl. 22.00 og kl. 24.00 kun tillates landinger/avganger med støysvake fly.