| |
DATO: 1995-06-09
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
| 1. | Det er hovedregelen i norsk prosessrett at en dom bare har rettskraft og tvangskraft for dem som er part i rettssaken og bare for den tvist domstolen har avgjort. Man taler her om en individualistisk prosessordning, en ordning som passer godt i et samfunn der de enkelte transaksjoner er individuelt tilpasset selger og forbruker. |
| Utviklingen, med masseproduksjon og masseomsetning der den enkelte produsent stilles overfor et betydelig antall forbrukere, gjør det mindre hensiktsmessig utelukkende å basere seg på denne tradisjonelle prosessordningen. |
| Det er her gruppesøksmål kommer inn i bildet. Poenget med gruppesøksmål er å oppnå en dom som er rettslig bindende, dvs. som har rettskraft og kan tvangsfullbyrdes til fordel for en hel gruppe med tilsvarende konflikter, slik at hver enkelt f.eks. forbruker ikke behøver å gå til rettssak. |
| 2. | Det kan være gode grunner for å innføre adgang til gruppesøksmål: |
| - | Mange mennesker er i dag reelt avskåret fra å håndheve sine rettigheter ved våre domstoler. De har ganske enkelt ikke råd til å anlegge sak. Dette er en alvorlig situasjon sett fra et rettssikkerhetsmessig synspunkt. |
| Da Stortinget i 1995 behandlet Innst.O.nr.42 (1994-1995) om endringer i lov om fri rettshjelp, var det bred enighet om at ingen skulle lide rettstap eller hindres i å ivareta sine rettslige interesser på grunn av sin økonomiske situasjon. Rettssikkerhet og rettslikhet bør bero på loven og ikke på den enkeltes inntekt og formue. |
| Innføring av gruppesøksmål vil bevirke at flere som har rett også får rett, uavhengig av deres økonomiske ressurser. Som eksempler på saksområder hvor forbrukernes interesser antakelig kunne ha blitt bedre beskyttet med en adgang til gruppesøksmål, kan nevnes forholdet mellom bank og kunder, når det gjelder bankenes « float » inntekter ved kundenes bruk av sjekk og erstatningskravene fra ofrene for orkanen på Vestlandet i 1993. |
| - | Vern av forbrukernes interesser er en del av samfunnets velferdspolitikk. Stortinget har i de senere år vedtatt en rekke lover for å beskytte forbrukernes stilling. Like viktig er det for forbrukerne å ha mulighet for å gjøre bruk av disse lovene. En innføring av gruppesøksmål vil bidra til at lovgivningen får den reelle virkning som ble forutsatt under Stortingets lovbehandling. |
| - | Adgangen til gruppesøksmål kan bidra til å skape bedre balanse i rettsprosessene og sikre bedre opplysning av generelle prinsipielle problemer, fordi man får større tyngde bak et søksmål og dermed løsning av prinsipielle spørsmål. |
| - | Gruppesøksmål er prosessøkonomisk fordelaktig. Det vil virke avlastende for domstolene å behandle én sak på vegne av mange klagere framfor f.eks. 50 individuelle, men identiske søksmål. |
| - | En adgang til gruppesøksmål kan også motvirke spekulasjon og konkurransevridning fra useriøse bedrifter. Saksomkostningene fører til at mange unnlater å gå til sak om små beløp. Dette er særlig uheldig hvis tvistesummene sett under ett er betydelige slik at useriøse firma høster store gevinster. |
| Problemene ved å innføre gruppesøksmål dreier seg i all hovedsak om hvem som skal få anledning til å reise søksmålet, fordeling av saksomkostninger og hvilke saker som egner seg for slik behandling. |
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen utrede
gruppesøksmål på forbrukerrettens område med sikte på å legge fram et
forslag.