| |
DATO: 1995-06-13
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Innvilgelse av norsk statsborgerskap
Internasjonale særregler til vern for statsløse barn
Å inneha et statsborgerskap knytter juridiske bånd mellom stat og individ. Ved dette har staten rett til å beskytte individets interesser overfor andre stater, mens individet på sin side har rett til opphold på statens territorium. Vanligvis følger rettigheter som stemmerett, valgbarhet og rett til ansettelse i offentlig tjeneste også statsborgerskapet. Det er i tillegg vanlig også på områder uten særskilt lovregulering at statsborgere har fordeler sammenlignet med innbyggere uten statsborgerskap. Disse har videre vist seg å være mer utsatt for omfattende diskriminering.
En statsløs person, som altså ikke har statsborgerskap i noe land, befinner seg derfor i en vanskelig og meget utsatt stilling. I motsetning til flyktninger, som mangler faktisk integritetsbeskyttelse fra statlige myndigheters side, mangler den statsløse først og fremst alminnelig juridisk beskyttelse. Statsløse risikerer i tillegg i høy grad direkte forfølgelse, slik at vedkommende kan bli nødt til å flykte fra oppholdsstaten.
Det var bl.a. disse hensynene kommunalkomiteen la vekt på under behandlingen av St.meld.nr.39 (1987-1988). Komiteen sa da følgende, jf. Innst.S.nr.5 (1988-1989) s. 19:
| « Ein del barn blir født her i landet av asylsøkjarforeldre og risikerar difor å bli barn utan statsborgarskap pga spesielt regelverk i heimlandet, dersom foreldrene ikkje får opphald i Noreg. |
| Komiteen ber om at det blir funne ei løysing på dette statsrettslege spørsmålet. » |
Retten til norsk statsborgerskap er regulert i lov om norsk riksborgarrett av 8. desember 1950 nr. 3. Ifølge denne gis ikke alle barn som fødes i Norge automatisk statsborgerskap. Dette erverves ved fødsel kun i følgende tilfelle (§ 1):
| - | norsk mor |
| - | norsk far, når han er gift med moren. Dette gjelder selv om faren nå er død |
| - | hittebarn, inntil eventuelt annet statsborgerskap påvises |
Barn som fødes i Norge, har ikke rett til norsk statsborgerskap når:
| - | faren er norsk, mens moren har annet statsborgerskap, og disse ikke er gift |
| - | begge foreldre har et annet statsborgerskap |
Dersom disse barna ikke innvilges statsborgerskap i (et av) sine foreldres hjemland, vil de altså bli statsløse.
Ifølge artikkel 7 nr. 1 i FNs barnekonvensjon har et barn krav på en nasjonalitet fra fødselen av. I nr. 2 understrekes statens ansvar for å sikre barnets statsborgerskap.
Ordlyden i konvensjonens art. 7 nr. 1 slår altså fast barns ubetingede rett til statsborgerskap. Dette er imidlertid ikke uten videre en garanti for at barnet får statsborgerskap i det landet det blir født, jf. tidligere redegjørelse om norsk lovverk. Dette gjenspeiler seg også i nr. 2, hvor det understrekes at statene har et særlig ansvar for å forhindre at barnet blir statsløst, samtidig som ingen stat direkte pålegges selve forpliktelsen. Det bør imidlertid være naturlig at nettopp den stat hvor barnet blir født og vil komme til å oppholde seg, har en spesiell forpliktelse til å sikre barnet et statsborgerskap. En slik tolkning støttes også av andre artikler i barnekonvensjonen. Dette gjelder særlig for artikkel 2, som pålegger medlemsstatene å garantere konvensjons rettigheter for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon. Det generelle prinsipp i artikkel 3 om å vurdere hva som er til barnets beste, er videre også ment å skulle spille inn når hver enkelt av de øvrig artiklene i konvensjonen skal innholdsbestemmes.
Ved siden av disse juridiske momentene, bør det være relevant å nevne de sterke moralske betenkeligheter som oppstår i denne forbindelse. Det er et beklagelig resultat av et økende flyktningeproblem at stadig flere flyktningebarn står uten statsborgerskap (i Norge p.t. nærmere 300).
Gjeldende regelverk i statsborgerskapsloven mangler altså sikringen av barns rett til statsborgerskap. Det er derfor - i tråd med det hittil anførte - i konflikt med barnets rett til nasjonalitet, slik det er slått fast i artikkel 7. Dersom ingen andre land anerkjenner barnet som statsborger, må statsløse barn som fødes i Norge sikres retten til norsk statsborgerskap.
Som nevnt får barn av norsk mor statsborgerskap fra fødselen av. Dette gjelder uavhengig av farens nasjonalitet, og uavhengig av om barnet også får statsborgerskap i et annet land. Er moren derimot fremmed statsborger, og faren norsk, får barnet norsk statsborgerskap kun når foreldrene er gift. Barnets rett er altså i disse tilfellene avhengig av foreldrenes sivilstatus.
Artikkel 2 i barnekonvensjonen pålegger statene å respektere barnets rettigheter ifølge konvensjonen uten forskjellsbehandling av noen slag, og uten hensyn til foreldrenes status.
I Norge er rettslig likestilling mellom barn født i og utenfor ekteskap både et klart mål for, og hovedhensynet bak utformingen av barneloven. Artikkel 2 i konvensjonen, tolket i samsvar med øvrig norsk lovgivning på feltet, må derfor ut i fra dette antas å innebære et forbud mot diskriminering mellom barn født av gifte og barn født av ugifte foreldre (horribel lovanvendelse). Det vil imidlertid bety at statsborgerskapslovens omtalte bestemmelse er i strid med konvensjonen. Det foreslås derfor å endre loven, slik at alle barn med en norsk forelder gis norsk statsborgerskap ved fødselen.
Forslagsstillerne ser det, på bakgrunn av det som hittil er redegjort for, som nødvendig å endre statsborgerskapsloven til også å gjelde visse barn som fødes i Norge med foreldre med fremmed statsborgerskap.
Dette kan i praksis løses uten å gå på akkord med våre innvandringspolitiske målsetninger. Ved å etablere en rutine for det, kan man føre et sentralt register over statsborgerforholdet til alle nyfødte barn av fremmedstatlige foreldre. Barn som fødes statsløse, bør umiddelbart vurderes for norsk statsborgerskap. Uavhengig av om barnets verge er innvilget varig opphold eller ikke, må barnet gis norsk statsborgerskap dersom det ikke er sikret annet statsborgerskap.
Et system langs de her skisserte linjer, er etter vårt skjønn nødvendig for at Norge skal etterleve de folkerettslige forpliktelser overfor statsløse barn på en lojal måte. Dette kan enkelt følges opp, ved en justering av praksis og enkelte regler.
På denne bakgrunn fremmes følgende
| 1. | Barn av foreldre der mor eller far er norsk, innvilges automatisk norsk statsborgerskap |
| 2. | Barn
født av foreldre med fremmed statsborgerskap innvilges norsk statsborgerskap
når dets verge er gitt varig opphold i landet, og når det ellers ville blitt
statsløst. |