| |
DATO: 1995-06-16
SIDETALL: 3
Til Odelstinget.
I skatteloven § 45 tredje ledd heter det:
| « Når skattyteren har inntekt i flere kommuner, fratrekkes gjeldsrenter og andre ytelser som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde, forholdsmessig etter størrelsen av nettoinntekten i hver kommune. » |
Noen tilsvarende bestemmelse for fordeling av finansinntekter fins ikke.
Denne bestemmelsen gir i en rekke tilfeller svært uheldige virkninger for hvordan skatteinntekter fordeles mellom kommunene.
Eksempelet AS Storindustri kan belyse
problemstillingen. AS Storindustri har produksjonsbedrifter i kommunene
A-fjord, B-dal og C-by. Hovedkontoret ligger i Oslo. Beskatningen av AS
Storindustri skjer slik i 1993 (alle tall i 1.000 kroner):
| Produksjonskommuner |
|---|
| A-fjord | B-dal | C-by | Hovedkontor- | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| kommune Oslo |
| Overskudd i næring | 30.000 | 30.000 | 27.000 | 3.000 | 90.000 |
| Rentekostnader | 10.000 | 10.000 | 9.000 | 1.000 | 30.000 |
| 30.000 fordeles | |||||
| Til beskatning | 20.000 | 20.000 | 18.000 | 2.000 | 60.000 |
| 33,3 % | 33,3 % | 30 % | 3,3 % | 100 % |
I 1994 opptar AS Storindustri et
større lån for å investere i etableringer i utlandet. Etter dette får AS
Storindustri en struktur som mange slike selskaper har i dag:
Finansinntektene er en betydelig post, og en vesentlig del av selskapets lån
gjelder i virkeligheten finansiering av slike finansplasseringer. Med denne
nye strukturen skjer beskatningen av AS Storindustri slik i 1995:
| Produksjonskommuner |
|---|
| A-fjord | B-dal | C-by | Hovedkontor- | Sum | |
|---|---|---|---|---|---|
| kommune Oslo |
| Overskudd i næring | 30.000 | 30.000 | 27.000 | 3.000 | 90.000 |
| Finansinntekter | 90.000 | 90.000 | |||
| Rentekostnader | 20.000 | 20.000 | 18.000 | 62.000 | 120.000 |
| 120.000 fordeles | |||||
| Til beskatning | 10.000 | 10.000 | 9.000 | 31.000 | 60.000 |
| 16,7 % | 16,7 % | 15 % | 51,7 % | 100 % |
På tross av at virksomheten i de tre produksjonskommunene er helt uendret, blir skatteinntektene i disse kommunene halvert. Finansinntektene blir i sin helhet beskattet i hovedkontorkommunen, mens rentekostnadene fratrekkes forholdsmessig, også i de kommunene som ikke har noen interesse av de nye låneopptakene.
I virkeligheten blir utslaget ofte enda verre, fordi det er ganske typisk for slike tilfeller at investeringene i aksjer, utenlandsetableringer m.m. gir små inntekter til beskatning i eierselskapet. Det er altså ikke typisk at finansinntektene øker med samme beløp som rentekostnadene. Det er mer typisk at det formelle resultatet i eierselskapet blir redusert fordi profitten fra de nye investeringene ikke hentes hjem.
Dette gir betydelig svikt i skatteinntektene i en rekke distriktskommuner. Det er derfor nødvendig å rette opp denne skjevheten i skattelovgivningen.
En måte å gjøre en slik oppretting på, er at man ved stedbunden beskatning bare gir fradrag for rentekostnader knyttet til kapital som er bundet i virksomheten på stedet, dvs. at rentekostnader utover dette blir å trekke fra i den skattepliktige inntekt i hovedkontorkommunen.
En annen måte å gjøre en slik oppretting på, er at både finansinntekter og finanskostnader fordeles forholdsvis på de kommuner der selskapet er gjenstand for beskatning.
Etter Rød Valgallianses syn er den første løsningen best, fordi den gjør at beskatningen i produksjonskommunene ikke påvirkes av selskapets finansinvesteringer andre steder. Problemet er å finne en praktisk løsning på hvordan dette kunne gjøres. En nærliggende mulighet ville være å fordele selskapets rentekostnader mellom kommunene i samme forhold som selskapets bruttoformue og gjeld. Men siden aksjeselskaper ikke lenger er gjenstand for formuesbeskatning, skjer det ikke noen slik fordeling ved ligningsbehandlingen, og det vil dermed medføre et betydelig merarbeid å legge en slik fordeling til grunn. Dessuten er formuesfastsettelsen så fullstendig feil at den i alle fall ville være helt uegnet for slike formål. Finansformue i aksjer verdsettes som kjent til en brøkdel av sin faktiske verdi.
Rød Valgallianse ser for sin del ingen enkel og realistisk metode for å kunne gjennomføre den første løsningen, så lenge formuesbeskatningen er så gjennomhullet som i dag.
Den nåværende skjevheten må derfor forsøkes opprettet gjennom den nestbeste løsningen: At både finansinntekter og finanskostnader fordeles forholdsvis på de kommuner der selskapet er gjenstand for beskatning. For å få en skattemessig praktiserbar løsning, er det sannsynligvis mest hensiktsmessig å knytte det til de skattemessige begrepene kapitalinntekter og kapitalutgifter. Det vil da si at både kapitalinntekter og kapitalutgifter fordeles forholdsmessig på kommunene.
Grunnlaget for fordeling bør fortsatt være stedbundet nettoinntekt for de kommunene der stedbundet beskatning skjer, og nettoinntekt før kapitalinntekter/kapitalutgifter for kontorkommunen.
Når man i dagens formulering av § 45 tredje ledd første punktum bruker uttrykket « størrelsen av nettoinntekten i hver kommune », betyr begrepet « nettoinntekten » selvsagt « nettoinntekt før fradrag av gjeldsrenter mm ». Rød Valgallianse antar at man også ved en lovendring må kunne fortsette å bruke begrepet « nettoinntekt » som fordelingsgrunnlag, og det vil da selvsagt på tilsvarende måte måtte forstås som « nettoinntekt før kapitalinntekter er inntektsført og før kapitalutgifter er fradragsført ».
Dette endringsforslaget er formulert som en generell bestemmelse for alle skattytere som har inntekt i flere kommuner. Motivet for forslaget er sannsynligvis særlig aktuelt ved beskatning av aksjeselskaper o.l. Det bør derfor vurderes om forslaget bare skal gjøres gjeldende for aksjeselskaper o.l.
På denne bakgrunn fremmes følgende
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 45 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når skattyteren har inntekt i flere
kommuner, fordeles kapitalinntekter og kapitalutgifter forholdsmessig etter
størrelsen av nettoinntekten i hver kommune.
Denne lov trer i kraft straks.