Dok.nr.8:105 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om at det bes
framlagt en melding om forholdet mellom majoriteten av befolkningen og
minoriteter med innvandrer- eller flyktningbakgrunn
DATO: 1995-06-19
SIDETALL: 2
INNHOLD
(* Innledning *)
Forslag
(* Innledning *)
Til Stortinget.
Innvandrings- og flyktningpolitikken
står til stadighet på den politiske dagsorden. Særlig gjelder det spørsmål
om hvilke vilkår det skal gis opphold i Norge.
Oppmerksomheten er imidlertid mindre
omkring forholdene for utlendinger og barn av utlendinger som på
forskjellige vilkår har fått varig opphold i Norge. Mange av disse har
forlengst blitt norske statsborgere. Selv om Norge har hatt
innvandringsstopp i 20 år og det de siste årene er ført en svært restriktiv
flyktningpolitikk, dreier dette seg om en ikke liten gruppe mennesker når vi
også regner med deres norskfødte barn, og etterhvert også barnebarn. Norge
har blitt et flerkulturelt samfunn, men mangler en samlet politikk omkring
forholdet mellom majoriteten av befolkningen og minoritetene med innvandrer-
eller flyktningbakgrunn.
Det er et selvsagt utgangspunkt at
alle som bor fast i Norge skal ha de samme rettigheter og plikter, og at
diskriminering på grunnlag av religion, etnisk eller nasjonal opprinnelse
ikke skal forekomme. Selv om det formelt er stor likhet mellom majoritet og
minoriteter når det gjelder rettigheter og plikter, er det mye som tyder på
at mange som tilhører minoritetsgruppene faller utenfor i det norske
samfunnet, eller velger å leve et liv på siden av det.
Eksempler på dette er:
| - | Høyere
arbeidsledighet og lavere utdanning blant minoritetsgruppene. |
| - | Sviktende
norskkunnskaper og dårlige kunnskaper om det norske samfunnet. |
| - | Lav
deltakelse i det politiske systemet. |
| - | Manglende
kunnskap i offentlige etater om minoritetene gjør det vanskeligere å orientere
seg om rettigheter og plikter. |
| - | Økende
isolering og med f.eks. etablering av etniske gategjenger som resultat. |
| - | Utvikling
av kriminalitet med bakgrunn i enkelte minoritetsmiljøer, som det har vist seg
krevende å bekjempe. |
Et hovedproblem er at de som med eller
uten grunn opplever at det ikke er plass for dem i samfunnet, lett kan miste
respekten for de lover og regler samfunnet har vedtatt.
En samlet politikk overfor minoriteter
med innvandrer- eller flyktningbakgrunn bør ha som hovedmål at de i størst
mulig grad skal ha de samme reelle muligheter som resten av befolkningen til
å skape seg sitt gode liv i Norge.
Aktuelle områder som bør berøres av en
minoritetspolitikk er:
| - | Økt
rekruttering av unge med innvandrerbakgrunn til offentlig tjeneste, slik det
er forsøkt når det gjelder politiutdanningen. |
| - | Tiltak
for å motvirke den uforholdmessig høye arbeidsledigheten og det lavere utdanningsnivået
blant folk med innvandrerbakgrunn. |
| - | Deltakelse
i det etablerte politiske systemet. |
| - | Tiltak
for å øke tilliten til og respekten for lover og regler i samfunnet, herunder
oppfølging av forbudene mot diskriminering. |
| - | Mobilisering
for å bekjempe kriminalitet med bakgrunn i enkelte minoritetsmiljøer. |
| - | Forholdet
mellom formidling av grunnleggende verdier i det norske samfunnet og toleranse
overfor ulike kulturer og religioner, og spørsmålet om en religionspolitikk i
Norge. |
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen legge fram
en melding om forholdet mellom majoriteten av befolkningen og minoriteter
med innvandrer- eller flyktningbakgrunn.
19. juni 1995.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon