Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:105 (1994-1995)
Forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om at det bes framlagt en melding om forholdet mellom majoriteten av befolkningen og minoriteter med innvandrer- eller flyktningbakgrunn

DATO: 1995-06-19

SIDETALL: 2

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Innvandrings- og flyktningpolitikken står til stadighet på den politiske dagsorden. Særlig gjelder det spørsmål om hvilke vilkår det skal gis opphold i Norge.

       Oppmerksomheten er imidlertid mindre omkring forholdene for utlendinger og barn av utlendinger som på forskjellige vilkår har fått varig opphold i Norge. Mange av disse har forlengst blitt norske statsborgere. Selv om Norge har hatt innvandringsstopp i 20 år og det de siste årene er ført en svært restriktiv flyktningpolitikk, dreier dette seg om en ikke liten gruppe mennesker når vi også regner med deres norskfødte barn, og etterhvert også barnebarn. Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, men mangler en samlet politikk omkring forholdet mellom majoriteten av befolkningen og minoritetene med innvandrer- eller flyktningbakgrunn.

       Det er et selvsagt utgangspunkt at alle som bor fast i Norge skal ha de samme rettigheter og plikter, og at diskriminering på grunnlag av religion, etnisk eller nasjonal opprinnelse ikke skal forekomme. Selv om det formelt er stor likhet mellom majoritet og minoriteter når det gjelder rettigheter og plikter, er det mye som tyder på at mange som tilhører minoritetsgruppene faller utenfor i det norske samfunnet, eller velger å leve et liv på siden av det.

       Eksempler på dette er:

-Høyere arbeidsledighet og lavere utdanning blant minoritetsgruppene.
-Sviktende norskkunnskaper og dårlige kunnskaper om det norske samfunnet.
-Lav deltakelse i det politiske systemet.
-Manglende kunnskap i offentlige etater om minoritetene gjør det vanskeligere å orientere seg om rettigheter og plikter.
-Økende isolering og med f.eks. etablering av etniske gategjenger som resultat.
-Utvikling av kriminalitet med bakgrunn i enkelte minoritetsmiljøer, som det har vist seg krevende å bekjempe.

       Et hovedproblem er at de som med eller uten grunn opplever at det ikke er plass for dem i samfunnet, lett kan miste respekten for de lover og regler samfunnet har vedtatt.

       En samlet politikk overfor minoriteter med innvandrer- eller flyktningbakgrunn bør ha som hovedmål at de i størst mulig grad skal ha de samme reelle muligheter som resten av befolkningen til å skape seg sitt gode liv i Norge.

       Aktuelle områder som bør berøres av en minoritetspolitikk er:

-Økt rekruttering av unge med innvandrerbakgrunn til offentlig tjeneste, slik det er forsøkt når det gjelder politiutdanningen.
-Tiltak for å motvirke den uforholdmessig høye arbeidsledigheten og det lavere utdanningsnivået blant folk med innvandrerbakgrunn.
-Deltakelse i det etablerte politiske systemet.
-Tiltak for å øke tilliten til og respekten for lover og regler i samfunnet, herunder oppfølging av forbudene mot diskriminering.
-Mobilisering for å bekjempe kriminalitet med bakgrunn i enkelte minoritetsmiljøer.
-Forholdet mellom formidling av grunnleggende verdier i det norske samfunnet og toleranse overfor ulike kulturer og religioner, og spørsmålet om en religionspolitikk i Norge.

Forslag

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en melding om forholdet mellom majoriteten av befolkningen og minoriteter med innvandrer- eller flyktningbakgrunn.

19. juni 1995.
Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon