Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:04 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om innføring av et voldsofferfond.


DATO: 1995-10-05

SIDETALL: 2





INNHOLD

(* Innledning *)

Begrunnelse

Forslag:


(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Undertegnede foreslår at Regjeringen blir bedt om å utarbeide et forslag om et voldsofferfond betalt gjennom en engangsavgift fra alle som blir dømt for et lovbrudd som kan medføre fengselsstraff, og brukt til å hjelpe voldsofre, enten gjennom direkte støtte eller indirekte gjennom støtte til tiltak som har som formål å hjelpe voldsofre.

Begrunnelse

       Den svenske nasjonalforsamlingen vedtok i fjor å opprette et voldsofferfond for å sikre midler til å hjelpe voldsofre. Ordningen begynte å virke fra og med 1. juli 1994.

       Det svenske voldsofferfondet er finansiert ved at personer som dømmes for brudd på en lov som i straffeutmålingen inneholder muligheter for fengselsstraff må betale 300 kroner for hvert lovbrudd vedkommende blir dømt for. En person som dømmes for brudd på en lov som kan medføre bot eller straff i inntil 3 måneder, må eksempelvis betale sine 300 kroner i avgift til fondet, selv om han bare blir dømt til å betale en bot. Svenskene regner med å få inn ca. 20 mill. kroner hvert år på denne ordningen.

       Hensikten med det svenske voldsofferfondet er å gi økonomisk støtte til ulike former for virksomheter som gagner voldsofre i sin alminnelighet. Midler fra fondet skal i første omgang gå til tre formål:

-Ideelle organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre. Støtte til slike organisasjoner skal gis til prosjekter, eksempelvis med formål å utvikle nye behandlingsmetoder for personer som har vært utsatt for vold, og til informasjonskampanjer og produksjon av trykksaker.
-Private eller offentlige voldsofferinnrettede virksomheter, eksempelvis utvikling av voldtektsklinikker og kriseterapivirksomhet.
-Forskning, utdanning og informasjon, eksempelvis finansiering av forskningsprosjekt og forskningsseminarer, blant annet med sikte på å tilføre økt kunnskap til de yrkesgruppene som oftest kommer i kontakt med voldsofre.

       Søknad om støtte fra fondet skal inneholde beskrivning av virksomheten som søknaden gjelder, kostnader, målsetning for virksomheten, hvordan den er tenkt evaluert, og hvordan resultatet skal fremlegges for voldsoffermyndighetene.

       Det svenske voldsofferfondet brukes ikke til å komplettere voldsoffererstatningsordningen og å gi erstatning til det enkelte voldsoffer.

       Det er behov for å bedre voldsofrenes situasjon, og det er rett og rimelig at utgiftene til et slikt formål betales av voldsutøverne fremfor skattebetalerne. Også for personer som har brutt annen lovgivning vil det pedagogiske være gunstig om de gjennom en slik ordning kan gi et lite bidrag til personer som er ofre for den mest alvorlige formen for kriminalitet. Ordningen er enkel og ubyråkratisk, blant annet fordi avgiften er på et fast beløp pr. straffbar handling det gis dom for, og ikke gradert etter alvorlighetsgraden til det straffbare forholdet. Den er billig å administrere, og lett å innkreve ettersom beløpet ikke er større enn en parkeringsbot. Dersom en ubemidlet person havner i fengsel, kan avgiften i verste fall trekkes fra dagpengesatsene.

       Fondsmidlene bør, i motsetning til slik det fungerer i Sverige, i hovedsak komme det enkelte voldsoffer til gode, men deler av fondsmidlene bør i tillegg kunne benyttes til de formålene som inngår i den svenske ordningen. Det bør være viktig å unngå å byråkratisere ordningen, samt å sikre at midlene kommer voldsofrene til gode, og ikke først og fremst blir til glede for forskere, prosjektledere, ulike fagfolk og ansatte i frivillige organisasjoner eller kommuner og fylkeskommuner. De midlene som i dag ytes til voldsoffererstatning bør inngå som bunn i det nye fondet, og suppleres med inntektene fra den foreslåtte avgiften, som etter undertegnedes mening bør settes høyere enn i Sverige, antydningsvis oppimot 1000 kroner, som vil være lavere enn den boten undertegnede nylig fikk for å kjøre bil mot et forbudsskilt. Den norske ordningen med voldsoffererstatning har en øvre grense på 200.000 kroner, mens det gjennomsnittlige erstatningsbeløpet er vesentlig lavere, og ligger ifølge « Norsk Forening for voldsofre » på ca. 30.000 kroner. Med etableringen av et voldsofferfond bør det bli mulig å heve erstatningsbeløpene.

       Selv om stortingsflertallet ikke måtte ønske å bruke et voldsofferfond til å yte direkte støtte til voldsofre, mener Fremskrittspartiet at et fond med det samme formål som det svenske voldsofferfondet vil være av verdi for landets voldsofre, forutsatt at man finner frem til en ubyråkratisk administrasjonsordning, og er nøye på at midlene fordeles til formål som er sterkt målrettet mot å bedre voldsofrenes situasjon.

Forslag:

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om etablering av et voldsofferfond som skal gi direkte eller indirekte støtte til voldsofre, og finansieres gjennom en engangsavgift som betales av samtlige personer som blir dømt for et lovbrudd som kan medføre fengselsstraff.

5. oktober 1995.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon