|
DATO: 1995-10-12
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Statsbudsjettets kap. 551 Regional næringutvikling i fylker og kommuner har som formål å bidra til at regionale myndigheter kan legge til rette for næringsutvikling og nyskaping tilpasset regionenes særegne forutsetninger. Dette skal oppnås både ved direkte satsing mot etablerere og mer indirekte ved programsatsinger og tilrettelegging. Under post 51 Regionale programmer for næringsutvikling inngår tiltaksarbeid og fysiske grunnlagsinvesteringer i kommunene.
Fordelingen av midler over kap. 551 post 51 skjer i henhold til Rundskriv H-2/95 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. Utfyllende bestemmelser når det gjelder grunnlagsinvesteringer finnes i vedlegg til rundskrivet.
I henhold til retningslinjene kan det gis støtte til følgende tre hovedkategorier av tiltak og prosjekt:
| - | næringsutvikling gjennom investeringer i fysisk infrastruktur |
| - | næringsutvikling gjennom bruk av kunnskapsretta infrastruktur |
| - | næringsutvikling gjennom større regionale tiltaks- og samarbeidsprosjekt. |
I retningslinjene er det også definert hva slags prosjekt som ikke kan få støtte. En av de viktige avgrensningene er at det ikke gis støtte til prosjekt som er ensidig til fordel for en enkeltbedrift/-virksomhet. Det gis heller ikke støtte til arbeider som er å betrakte som tomtetekniske. Framføring av veg, vann og avløp til grensen for tomtefeltet regnes som grunnlagsinvesteringer, mens tilsvarende arbeider inne på tomteområdet defineres som tomtetekniske arbeider.
I praktiseringen av regelverket forholder Kommunal- og arbeidsdepartementet seg naturlig nok strengt til disse bestemmelsene. Forslagsstillerne mener det trengs en oppmyking og presisering av regelverket for å unngå at det gis avslag på prosjekter med god næringsutviklings- og sysselsettingseffekt.
Forslagsstillerne er kjent med at departementet mener at en større industriutbygging med ett fast etablert hovedselskap faller utenfor stønadssystemet selv om drifta baseres på at flere underleverandører bearbeider sine produkter på stedet. Eksempel på slik virksomhet er bygging av skip der det er vanlig at hovedbedriften ikke selv utfører el.installasjoner, rørlegging og andre betydelige arbeider. Forslagsstillerne mener at arealtilrettelegging for slik virksomhet skal gis støtte til grunnlagsinvesteringer på lik linje med prosjekter der tomtearealet er fysisk delt mellom flere bedrifter.
Denne samme avgrensing i regelverket har videre som resultat at en interessant enkeltetablering som er den første på et areal, må utsettes til flere interessenter har godkjente planer dersom kommunen er avhengig av statsstøtte for å etablere næringsarealet. I noen tilfelle kan ei slik ventetid forhindre en nyttig etablering, og forslagsstillerne mener regelverket må presiseres også for å unngå dette.
Forslagsstillerne mener at kommunenes medvirkning til næringsutvikling er meget viktig og må stimuleres med statsstøtte i de områder som er utpekt for slik støtte. Det at kommunene medvirker med egne midler, må betraktes som en ekstra garanti for seriøsiteten i planene. Forslagsstillerne vil samtidig peke på at kommunenes muligheter for å stille lånegarantier for næringsformål er falt bort, og at dette øker behovet og ønsket om å være medvirkende for å etablere næringsarealer når det registreres behov for dette.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for tildeling av midler fra statsbudsjettets kap. 551 post 51 Regionale programmer for næringsutvikling slik at det:
| - | blir anledning til å gi støtte til tilrettelegging av næringsareal der det etableres ett hovedselskap, men der det er flere underleverandører som bearbeider sine produkter på stedet, også om bare hovedselskapet har permanente bygninger og anlegg innenfor næringsarealet. |
| - | blir
anledning til å gi støtte til tilrettelegging av næringsareal der det i første
omgang bare etableres ett selskap, men der flere interessenter har konkrete planer
om etablering under behandling. |