Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:14 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentant Sigurd Manneråk om at det blir lagt fram en stortingsmelding om arbeids- og læringsmiljø for elever og lærere i grunnskole og videregående skole.


DATO: 1995-11-23

SIDETALL: 2



INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag:


(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Undertegnede fremmer med dette forslag om at det blir lagt frem en stortingsmelding om arbeids- og læringsmiljø for elever og lærere i grunnskole og videregående skole.

       Barn og unge skaper ikke sitt eget læringsmiljø. Det gjør voksne, både gjennom de økonomiske og fysiske rammer vi gir våre skolesystmer og gjennom de reformer vi gjennomfører og måten disse gjennomføres på. Men de skapes også gjennom vår evne og vilje til å lytte og føre dialog med de som tar dagens byrde i skolehverdagen.

       Der er en voksende erkjennelse i vårt samfunn om at vold og mobbing blant barn og unge tiltar. Det skremmer oss. Det er noe av denne uro som også er grunnlaget for dette forslaget. Skolen har alltid hatt sine problemer med erting og plaging. Men i dag ser vi mer rendyrket fysisk vold blant barn og unge. Følgene blir også mer dramatiske og mer iøynefallende. Og særlig de siste årene rapporterer lærere om hardere og tøffere klima mellom elever. Utskjelling, slag og spark mot medelever og lærere er blitt hverdagskost. Grov sjikanering kan komme for rene bagateller. Arbeidsdagen kan være beintøff der truende oppførsel med kniver og våpen ikke lenger er sjeldenheter i norsk skolehverdag. Det er heller ikke langt mellom hver gang både elever og lærere skades.

       Trakassering skjer også i fritiden og på skolebussen. Men frykt for represalier gjør at mange holder en lav profil i forhold til politi. Av denne grunn er det sannsynligvis kun et fåtall saker som når offentlighetens øre. Det vi hører om og ser er derfor bare toppen av problemene. Mange lærere sliter da også tungt og føler de har problemer å hanskes med som de ikke har forutsetning for å mestre.

       Men dette er likevel bare en side av saken. En annen side som forsterker undertegnedes uro er de økende sosiale og psykiske problemer vi finner i dag i elevflokken. Vi har et barnevern som arbeider på høygir med sviktende omsorg, mishandling og incest. Flere barn vokser opp med jevnlig husbråk, med foreldre som ruser seg på forskjellige måter - alkohol, piller og narkotika. Man finner barn som savner voksenkontakt og barn som knapt ser sine foreldre hele uken. Men vi finner også profesjonskamp der barn blir kasteballer mellom de som skulle gi hjelp og løse problemene.

       Men selv om bildet kan synes dystert, er enda ikke nevnt problemer i forbindelse med stoffmisbruk, svekking av nettverk, kommersialisering av barnekulturen, voldsunderholdningen og medie- og datarevolusjonen. Med til bildet hører også karakterjaget i skolen, konkurransesamfunnet og mobiliteten som gjør at mange barn og unge ikke føler seg hjemme noe sted.

       Og etter som vårt samfunn produserer problemer, øker forventningene og kravene til skolen som problemløser. Man er her nær kjernen til undertegnedes uro. Kan skolen makte oppgaven? Er vi er i ferd med å gjøre byrden for tung? Aldri har skolen hatt mer behov for et lærerkorps med overskudd og optimisme, men det motsatte synes å være tilfelle. Knapt noen gang har vi hatt en lærerstand mer preget av oppgitthet og manglende selvrespekt enn i dag. De mange reformer den senere tid og måten disse gjennomføres på, har også ført med seg mye frustrasjon.

       Senterpartiet er medansvarlig for flere nødvendige skolereformer. Men vi stiller oss ikke bak mangelen på informasjon, manglende dialog og offentlig debatt som særpreger gjennomføringen av dagens skolereformer. Mange av de som skal gjennomføre reformene i skolen, føler seg direkte « overkjørt ». Den norske lærerstand er trolig en av de mest lojale og pliktoppfyllende arbeidsgrupper i vårt samfunn. Og nettopp pliktfølelsen og lojaliteten er nok hovedårsaken til at reaksjonene tross alt ikke er sterkere enn de er.

       Men det er et faktum at måten skolereformer er gjennomført på de senere år, har ført til flere frustrerte aktører i skolen, og frustrerte lærere er lite i stand til å skape godt klima for elevene. Skolereformer dreier seg nemlig ikke bare om fine tall for opptak og gjennomstrømming. Det dreier seg ikke bare om økonomi og strukturer. Det dreier seg først og fremst om å skape klima for vekst, om lærings- og arbeidsmiljø.

       I tillegg til alle de nevnte utfordringer som skolen må løse hver dag, så registrerer vi at en rekke lærere søker redusert arbeidstid eller slutter før oppnådd aldersgrense. Vi ser en stadig økende nedlegging av små skoler. Mange skoler har også stor mangel på rom og lite hensiktsmessige lokaler for både elever og lærere. Vi leser om inneklima i skoler som er helsefarlig og allergiframkallende. Det kan også stilles spørsmål om den nye arbeidstidsavtalen gjør skolen bedre. Mange lærere opplever den nye arbeidstidsavtalen som en betydelig stressfaktor. Og hvordan er skolen satt i stand til å makte oppgavene ved en stadig sterkere internasjonalisering? Det flerkulturelle samfunn er en enorm utfordring for skolen.

       Det er all mulig grunn til å rette et sterkere fokus mot lærings- og arbeidsmiljøet i våre skoler.

Forslag:

       Med dette som bakgrunn fremmes følgende

forslag:

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om arbeids- og læringsmiljø for elever og lærere i grunnskole og videregående skole.

23. november 1995.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon