Lenke til Stortingets hovedside  

Dok.nr.8:19 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). (Endring av lovens § 44 og § 45 slik at saksframlegg og innstillnger fra administrasjonen ikke lenger kan unntas offentlighet, men må gjøres tilgjengelig for allmennheten fra det tidspunkt de blir lagt fram for de folkevalgte representantene.)


DATO: 1995-12-07

SIDETALL: 2

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag:


(* Innledning *)

       Til Odelstinget.

       Med lovhjemmel i kommuneloven § 44 og § 45 har kommuner og fylker anledning til å holde administrasjonens framlegg til budsjett og økonomiplan hemmelig helt til framleggene er drøftet i de politiske komiteene, og formannskapet eller fylkesutvalget har vedtatt sin innstilling. Det betyr hemmelighold overfor kommunens og fylkets innbyggere, slik at de ikke får anledning til å sette seg inn i budsjettforslaget før etter at de viktigste politiske avgjørelsene er tatt. Politikerne i fylker og kommuner avgjør selv om de vil benytte seg av denne forma for hemmelighold. I forbindelse med behandlinga av 1996-budsjettet har bl.a. Hordaland fylkeskommune og Tromsø kommune hemmeligholdt administrasjonens budsjettforslag.

       Reaksjonene mot hemmeligholdet har vært skarpe, fra enkeltpersoner, fagforeninger og media. Bl.a. har Sykehusenes personalforening, NKF avdeling 614, som er den nest største fagforeningen innen fylkeskommunal virksomhet i Hordaland, uttalt seg mot hemmelighold. I uttalelsen fra foreninga heter det bl.a.:

       « Sykehusenes personalforening åtvara mot ein lukking av budsjettprosessen før den nye styringsprosessen blei vedtatt. Foreninga var redd for at politikarane ikkje ville få dei naudsynte signala frå dei ulike gruppene i folket som har grunnar for å uttala seg om framlegga ... Politikarane bør gjera om vedtaket om den lukka politiske prosessen i samband med budsjetthandsaminga. Slik at demokrati blir noko meir enn røysting kvart fjerde år. »

       Når befolkninga nå stenges ute fra hele den politiske delen av budsjettprosessen - med unntak av sandpåstrøinga i kommunestyre og fylkesting - betyr det at folk flest blir fratatt demokratiske rettigheter som de hadde før. Når de som blir berørt av budsjettet først får mulighet til å uttale seg i den siste uka før endelig budsjettvedtak i kommunestyre og fylkesting, blir uttaleretten mindre enn en tom formalitet.

       I hele den perioden da det foregår politiske drøftinger og avveininger mellom ulike og innbyrdes motstridende hensyn og interesser i lokalsamfunnet, må politikerne på sine side forholde seg til én monopolisert informasjonskilde: Administrasjonen. Dette gir kommunens administrative toppledelse svært stor makt.

       Rød Valgallianses kommune- og fylkespolitikere har som sentral arbeidsmetode å drøfte sakene med dem det gjelder. Det blir svært vanskelig for folkevalgte å gjøre en grundig jobb og være i dialog med sine velgere, hvis det ikke er tillatt å snakke åpent med enkeltpersoner og institusjoner som blir berørt av et budsjettforslag. Det er viktig, både for de folkevalgte og for kommunens eller fylkets innbyggere, at flest mulig synspunkter, opplysninger og argumenter kan komme fram så tidlig som mulig i budsjettprosessen. Hemmelighold og lukking av budsjettprosessen betyr at politikere må bryte kommunestyre- eller fylkestingsvedtak for å kunne gjennomføre en vanlig demokratisk arbeidsmetode.

       Når den politiske budsjettprosessen fram til vedtak i formannskap eller fylkesutvalg er lukket, og budsjettframlegget holdes hemmelig i denne perioden, blir det helt umulig å sette seg inn i konsekvensene av budsjettet og informere og påvirke politikerne i viktige saker i løpet av de dagene innstillinga fra formannskap eller fylkesting skal ligge ute til gjennomsyn. Ifølge kommunelovens § 45.3 er minimumsfristen 8 dager til offentlig gjennomsyn for årsbudsjett. Tilsvarende frist for økonomiplan er 14 dager. Dette svekker mulighetene for folk flest til å informere og påvirke politikerne. Institusjoner og tiltak kommunen eller fylket bevilger penger til, får bare en teoretisk mulighet til å dokumentere og legge fram konsekvensene av budsjettforslaget. Ifølge Norsk presseforbund er offentlig debatt om budsjetter og økonomiplaner nærmest fraværende i mange av de kommunene som holder seg til minstefristene. Bestemmelsene favoriserer ressurssterke grupperinger og grupper eller enkeltpersoner som har kontakter som gir dem tilgang på budsjettlekkasjer.

       Til sammenlikning er det en større grad av åpenhet og offentlighet rundt den politiske behandlingen av statsbudsjettet fra den dagen forslaget legges fram. Både for organisasjoner og enkeltpersoner er muligheten større til å sette seg inn i statsbudsjettforslaget og informere og påvirke politikere som behandler dette, enn til å gjøre det samme med kommunebudsjettet i de kommunene som gjør bruk av det lovhjemlete hemmeligholdet.

       Norsk presseforbund har i sin høringsuttalelse til forslag til revisjon av kommuneloven konkludert med at kommunelovens bestemmelser i forhold til behandling av årsbudsjett og økonomiplaner har ført til betydelig mindre åpenhet i kommunene nå, enn før gjeldende kommunelov ble vedtatt i 1992. I uttalelsen heter det bl.a. at bestemmelsene i §§ 44.4 og 45.3 « dramatisk har redusert allmennhetens muligheter for å debattere innholdet i kommunebudsjettene, sammenlignet med hva som var praksis før den nye kommuneloven, og sammenlignet med hva som uansett burde være et mål for ethvert levende lokaldemokrati ».

       I § 1 i kommuneloven heter det at formålet med loven er « å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre ». I lovens § 4 heter det at « Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning ». § 44 og § 45 som gir anledning til lukking av den politiske budsjettprosessen, motvirker de erklærte målsetningene om folkestyre, offentlig innsyn og demokratisk saksbehandling. Samtidig hevdes det stadig oftere at man er bekymret over lav deltakelse i kommunevalg og lav interesse for hva som foregår i kommunestyrene.

       Hemmeligholdsparagrafene i kommuneloven går på tvers av et utbredt ønske om mer offentlighet og økt politisk deltakelse.

Forslag:

       På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov
om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

I.

       I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endringer:

§ 44 Økonomiplan nr. 4 skal lyde:

       Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling til økonomiplan legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Administrasjonens saksframlegg og forslag til formannskap eller fylkesutvalg er offentlig, hvis ikke annet følger av unntakene i offentlighetslovens § 5a eller § 6.

§ 45 Årsbudsjettet nr. 3 skal lyde:

       Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 8 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Administrasjonens saksframlegg og forslag til formannskap eller fylkesutvalg er offentlig, hvis ikke annet følger av unntakene i offentlighetslovens § 5a eller § 6.

II.

       Denne lov trer i kraft straks.

7. desember 1995.

Sist oppdatert 24. august 2004 av Stortingets administrasjon