Dok.nr.8:25 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om å endre kommuneloven § 4 med sikte på å skape åpnere kommuner og bedre innbyggernes adgang til informasjon og deltakelse.

DATO: 1995-12-19

SIDETALL: 2

INNHOLD

(* Innledning *)

Forslag:

(* Innledning *)

       Til Stortinget.

       Svært mange sider av innbyggernes liv er på en eller annen måte berørt av virksomheter i kommuner og fylkeskommuner. Beslutninger fattet i den enkelte kommune kan ha store konsekvenser for de som bor der. Kommunene fastlegger nivået på tilbudet innen barnehagesektoren, eldreomsorgen, grunnskole og primærhelsetjeneste. Kommuner og fylkeskommuner har også et hovedansvar for planarbeidet. Langt på vei er det gjennom den kommunale- og fylkeskommunale tjenesteyting viktige materielle rammebetingelser for folks liv, i arbeid så vel som fritid, blir tilrettelagt og ivaretatt. Kommunene er også innbyggernes demokratiske fellesskap. Innbyggerne er slik sett medeiere i kommunen.

       Den kanskje viktigste begrunnelse for et desentralisert styringssystem, er at det gir et visst rom for det enkelte lokalsamfunn til å utforme løsninger som passer dem. Forutsetningen for at et slikt system skal fungere, er at folk har kunnskaper og får informasjon om hvem de skal fremme sine krav og synspunkter overfor, og at det er lagt til rette for slike prosesser. Undersøkelser viser at kunnskapsnivået om kommuner og fylkeskommuner ikke er så høyt som man kunne ønske. Samtidig viser de samme undersøkelser at folk flest oppfatter primærkommunen som det forvaltningsnivå som har størst innvirkning på deres hverdag (Rapport 90/2 Publikums syn på kommunepolitikk og kommunale tjenester - LOS senteret).

       Bl.a. på denne bakgrunn er det viktig å øke borgernes muligheter til innsyn i hva kommunen foretar seg. Ny teknologi er med på å gi kommunene nye virkemidler for å nå innbyggerne med informasjon. Informasjon kan gjøres lettere tilgjengelig for hver enkelt borger, samtidig som teknologien gjør det enklere å legge forholdene til rette slik at hver enkelt selv kan søke den informasjon han eller hun ønsker fra kommunen. Forutsetningen er at forholdene legges til rette for dette. Den nye kommuneloven fastsetter regler for mer åpenhet i de valgte fora. Kommuneloven § 4 inneholder også krav om aktiv informasjon. Denne lyder:

       Som det framgår er denne informasjonsplikten lite konkret formulert. Bestemmelsen bærer preg av å være en relativt generell formålsparagraf.

       Forvaltningsloven § 37 er i denne sammenheng av interesse. Der heter det blant annet:

       Bestemmelsene i forvaltningsloven § 37 pålegger kommunene plikt til høring overfor berørte interessegrupper i saker som gjelder forskrifter. Lovparagrafen er viktig, men avgrenses dels ved at den bare gjelder forskrifter, og dels ved at den hovedsakelig retter seg mot organiserte interesser. Heller ikke denne paragraf følges opp på en tilfredsstillende måte i kommunene.

       Et levende demokrati forutsetter at innbyggerne er informert om og engasjerer seg i kommunale og fylkeskommunale anliggender. Det er derfor en sentral oppgave for folkevalgte og forvaltning å sørge for at allmennheten får slik informasjon og at det fastslås at et slikt engasjement er ønskelig. På denne bakgrunn bør § 4 i kommuneloven utvides og presiseres, slik at den i praksis blir en « åpenhetsparagraf » som får større betydning enn dagens paragraf.

       En sammenbinding av prinsippene i § 4 i kommuneloven og § 37 i forvaltningsloven, kan danne grunnlag for en utvidet åpenhetsparagraf for kommunene. Målet må være en lovparagraf som aktivt pålegger kommunene å gi innbyggerne god informasjon.

       Dette kan skje ved at følgende legges til grunn:

Forslag:

       På denne bakgrunn fremmes følgende

       Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til en utvidet og mer forpliktende § 4 i kommuneloven for å legge til rette for mer åpenhet i kommuner og fylkeskommuner og på den måten styrke innbyggernes adgang til informasjon og deltakelse.