| |
DATO: 1996-01-19
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Når miljøvernminister Thorbjørn Berntsen varsler økte såkalte CO2-avgifter og hevder at det er av hensyn til miljøet og Regjeringen drøfter en ny avgift kalt gebyr på omsetning av el-kraft for å finansiere spesielle tiltak, kan dette virke som et « miljøbedrageri » fra Regjeringen og diverse miljøorganisasjoner. Det er en voksende tendens til å plassere ordet « miljø » foran en avgift som innbringer mye penger i statskassen, slik at avgiftsbetalerens motstand mot avgiften begrenses. Avgiften kan ha meget begrenset betydning for miljøet da det heller ikke er noen form for øremerking av bruken av inntektene til miljøtiltak. Ordet miljø bidrar således til å « lure » befolkningen til å tro at avgiften som sådan vil medføre en bedring av miljøet, mens det faktiske forhold kan være at den reelle og eneste sanne begrunnelse for avgiften er at den skal skaffe mer skatter og avgifter i statskassen for utgiftskåte og kontrollglade politikere. Det kan også være at det hevdes at avgiften i seg selv skal endre forbruksvaner av produkter eller tjenester, mens kunnskaper tilsier at slike endringer er helt minimale som følge av lav priselastisitet (virkning på etterspørselen av prisendringer) for slike varer og tjenester. Det har faktisk skjedd at en avgift foreslås øket begrunnet i ønsket om å begrense forbruket uten at det budsjetterte salgsvolumet reduseres som følge av avgiftsøkningen når den totale inntekt fra avgiften beregnes. Altså en direkte innrømmelse av at man selv ikke tror på sine egne teorier!
Fremskrittspartiet har påpekt disse forhold når partiet har motsatt seg en del såkalte miljøavgifter, men kan bare konstatere at slik det hele nå er organisert er det altfor lett for de avgiftskåte politikere og byråkrater å lure befolkningen trill rundt. Derfor må det til en systemendring som kan klargjøre de reelle og virkelige forhold, samt virke til en bedring av miljøet reelt sett.
Det er kun én måte å organisere miljøavgifter og arbeid på hvis det skal oppnås tillit, sannhet, korrekthet og kontrollmulighet på dette området, og det er ved øremerking av miljøavgiftsinntektene til tiltak som er positive for miljøet, og at disse kommer i tillegg til ordinære utgifter. Bare hvis inntektene av miljøavgiftene IKKE tilflyter statskassen, kan man ha tillit til at det virkelig er hensynet til miljøet som er den reelle begrunnelse bak avgiften. Når organisasjoner og Regjeringen nå vurderer en økning av den såkalte « miljøavgiften » som de kaller den del av bensin- og mineraloljeavgiften som heter CO2-avgift eller avgiften på CO2-utslipp, er det mye som tyder på at det er lysten på mer penger i statskassen som er den reelle begrunnelse. Regjeringen skremmer, overdriver og « lurer » befolkningen til å tro at hvis vi ikke øker avgifter på vanlige folks forbruk og på næringsvirksomhet som også fordyrer folks vare- og tjenestekjøp radikalt, så vil en slags « dommedag » inntreffe.
Det bør derfor opprettes et Statens Miljøfond som skal motta inntektene fra alle avgifter som begrunnes med miljøhensyn. Dette Miljøfondet bør styres av et eget styre i henhold til lov og forskrifter, slik at Stortingets og Regjeringens innflytelse kun kan fremkomme i form av lovbestemmelser, forskrifter og ved vedtak i form av kongelige resolusjoner, og ikke i form av departementsvedtak eller muntlig kommunikasjon med departement eller direktorat. Styret i fondet bør sammensettes av folk oppnevnt av myndighetene, samt diverse representanter fra miljøorganisasjoner og næringslivet slik at myndighetsrepresentantene er i mindretall. Blant styremedlemmene bør det være representanter for f.eks. LO, YS, NHO, Norges Miljøvernforbund, Bellona m.m.
Den type utgifter som miljøavgiftsinntektene f.eks. skal kunne benyttes til kan være investeringer eller investeringstilskudd til renseanlegg, nye maskiner som forurenser mindre enn de eksisterende i produksjonslivet, klimatiltak, eller utgifter til opprydding i gamle miljøsynder, forurensningskontroll, miljøforskning, resirkulasjonsordninger m.m., eller tilskudd til organisasjoner som utfører et resultatorientert miljøarbeid. Nærmere avgrensning og klargjøring av hva midlene skal kunne benyttes til, samt fastsettelse av fondsstyrets fullmakter og om det bør opprettes et rådgivende fondsråd må selvsagt fastlegges i lovs form.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige lovforslag som medfører opprettelsen av et Statens Miljøfond med
et uavhengig styre som får disposisjonsretten over alle inntekter fra
miljøbegrunnede avgifter som således øremerkes til miljøformål.