| |
DATO: 1996-01-26
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
I april 1988 gav Stortinget sin tilslutning til St.meld.nr.18 (1987-1988) om « Barnehager mot år 2000 ». Dette dokumentet har siden den gang vært et viktig grunnlag for den nasjonale barnehagepolitikken som Regjeringen har stått for og som Stortinget har sluttet opp om. Her ble det bl.a. slått fast at:
| - | Det er et hovedmål å nå full barnehagedekning ved årtusenskiftet. |
| - | Foreldrebetalinga for familier med vanlige inntekter forutsettes opprettholdt om lag på dagens nivå. |
| - | Regjeringen vil vurdere å fremme forslag om kommunal utbyggingsplikt om ordningen med øremerket tilskudd som hovedvirkemiddel ikke bidrar til å nå målet i det nasjonale program. |
I de årlige budsjettproposisjoner legger Regjeringen fram tall som viser utviklingen i antall barnehageplasser. Utbyggingstakten har de siste årene vært relativt høy, noe som bidrar til at Regjeringen regner med å oppnå full barnehagedekning i løpet av 1990-årene. Ved årsskiftet 1994/95 hadde 205.700 barn plass i barnehage eller i barnehagetilbud for 6-åringer i skolens lokaler. Dekningen for barn i alderen 0-6 år var dermed på 48,7 prosent. Dårligst dekning er det for barn under 3 år.
Bakgrunnen for den relativt høye utbyggingstakten de siste åra er først og fremt økningen av familiebarnehager. Det varierte mønsteret i barnehageutbyggingen - ulike alternative driftsformer - har gjort målet om full barnehagedekning innen utgangen av 1990-årene realistisk. I 1994 var det registrert nær 2.600 familiebarnehager i hjem som fordelte seg med ca. 1.000 hjem i kommunale familiebarnehager og ca. 1.600 private familiebarnehager. Tallene for 1994 viser at flertallet av barnehageplasser fremdeles er i kommunal regi.
Gjennomsnittlig foreldrebetaling i kommunale barnehager var pr. januar 1995 ca. 2.170 kroner pr. måned, dvs. om lag 23.900 kroner pr. år. Foreldrebetalingen varierer imidlertid sterkt fra kommune til kommune. Kommunenes årlige kostnader for en heldagsplass for barn over 3 år er om lag 6.800 kroner, mot nær 45.900 kroner for barn under 3 år (jf. St.prp.nr.1 (1995-1996)). Tallene fra budsjettproposisjonen bekrefter at småbarnsplasser er mye dyrere å drive enn plasser for eldre barn.
Forslagsstillerne er opptatt av å bevare og videreutvikle et kvalitativt godt barnehagetilbud til brukerne og å motvirke at foreldrebetalingen blir stadig høyere. Dette er også viktig når det gjelder ordinære private barnehager og familiebarnehager. Med den høye andelen private barnehager ønsker forslagsstillerne at også disse skal kunne sikres forutsigbare økonomiske rammevilkår. Dersom den kommunale medvirkning gjennom subsidier eller annen form for støtte bortfaller/reduseres vil dette få svært uheldige konsekvenser for både foreldre og barn.
Etter siste valg har det i enkelte kommuner blitt reist krav om at de kommunale barnehagene bør privatiseres. Det er også tatt til orde for en kommersialisering av barnehagesektoren. Isolert sett er dette mulig innenfor rammene av det kommunale selvstyret. Forslagsstillerne mener at en slik utvikling vil kunne få svært uheldige konsekvenser i strid med den nasjonale barnehagepolitikken som regjering og Storting har vært enig om.
I første omgang frykter forslagsstillerne at privatisering og eventuelt kommersialisering av kommunale barnehager vil kunne innebære et mindre kommunalt økonomisk engasjement enn det kommunene i dag avsetter til dette formål over kommunale budsjetter. Dette vil i første omgang kunne ramme eksisterende småbarnsplasser, plasser til barn med spesielle behov og samtidig hindre den nødvendige satsingen på videre utbygging av barnehageplasser for barn under 3 år - plasser det i dag er stor mangel på. Det er videre rimelig grunn til å anta at privatisering med påfølgende reduserte økonomiske bidrag fra kommunene vil føre til en kraftig økning av foreldrebetalingen. Slike utviklingstrekk vil kunne undergrave sentrale mål i Regjeringens nasjonale barnehagepolitikk som Stortinget har sluttet seg til. En utvikling i retning av kommunal avhending/privatisering vil også kunne svekke de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
På denne bakgrunn ser forslagsstillerne det som naturlig at Regjeringen nå iverksetter nye tiltak slik at den nasjonalt vedtatte barnehagepolitikken kan videreføres og videreutvikles. I den sammenheng er det naturlig å vurdere å innføre andre krav for tildeling av de øremerka statlige tilskuddene, kommunal utbyggingsplikt, maksimaltakster for foreldrebetaling eller andre endringer i barnehagelova som har til formål å sikre full barnehagedekning til en rimelig pris uavhengig av i hvilken kommune man bor.
Endringer av § 1 i barnehagelova for å sikre barn rett til barnehageplass bør også vurderes i denne sammenheng. Det bør videre vurders om man ved tildeling av statlig driftstilskudd bør sette som krav at barnehagen ikke skal være kommersielt motivert.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber Regjeringen legge fram
forslag til tiltak for å sikre at den nasjonale barnehagepolitikken blir
videreført.