| |
DATO: 1996-02-14
SIDETALL: 2
Til Stortinget.
Nytt Rikshospital skal stå ferdig til innflytting høsten 1998. Etter siste stortingsvedtak skal sykehuset ha 550 senger, behandle 30.000 pasienter og ha 2.600 stillinger. I dag har de fire sykehusene som skal gå sammen i det nye rikshospitalet (Rikshospitalet, Kronprinsesse Märthas Institutt, Sophies Minde og Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus) 674 senger, behandler ca 33.000 pasienter og har 3.024 ansatte.
Da Regjeringen i St.meld.nr.38 (1987-1988) la frem forslag om å bygge et nytt Rikshospital på Gaustad i Oslo med 610 senger, fikk det Høyres støtte. Høyre og Fremskrittspartiet foreslo i 1992 ( Innst.S.nr.215 (1991-1992)) å bygge et sykehotell i tilknytning til det nye sykehuset. Stortingsflertallet sluttet seg til dette først i 1994 da Regjeringen fremmet forslaget (St.prp.nr.47 (1993-1994)). Høyre ønsket, og ønsker et nytt, moderne og effektivt sykehus. Høyre ønsket, og ønsker et sykehus som drar fordel av så vel den økonomiske som medisinske rasjonaliseringsgevinst det ligger i at fire sykehus blir ett sykehus. Skal det bli mulig, er det viktig at vi bygger for fremtiden. Det ville være så vel medisinsk som økonomisk uforsvarlig om sykehuset ble så redusert at det fremstår som for lite i det øyeblikk det åpnes. Dette har vært Høyres bekymring helt fra starten i 1988. Det er også grunn til å peke på faren for effektivitetstap ved at alt for mye gammelt utstyr planlegges flyttet opp til det nye hospitalet.
Høyre har vært skeptisk til om areal og sengetall er høyt nok bl.a. for å innpasse behandlingstilbudet for revmatikere. Stortinget har forutsatt at behandlingstilbudet for revmatikere skal bli minst like godt på det nye rikshospitalet som ved dagens tilbud i Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR). Dersom sengetallet for revmatikere skal settes så lavt som 35, slik det har fremgått av mediaomtalen, er det grunn til å rope et varsko. Det er også grunn til å etterlyse Sosial- og helsedepartementets oppfølging av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Helsemeldingen om utredning av å omgjøre OSR til et rehabiliteringssenter for disse pasientene.
I fjor påpekte Høyre sammen med Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet i Innst.S.nr.210 (1994-1995) og senere i B.innst.S.nr.11 (1995-1996) at dagens behandlingskapasitet ikke bør trappes ned slik Regjeringen la opp til. Det er også grunn til å understreke at Stortingets vedtak om en ny og forbedret ventelistegaranti burde tilsi at sykehusets kapasitet snarere bør økes enn reduseres.
Under prosjekteringen av det nye sykehuset har det hele tiden kommet signaler fra fagmiljøet om at et sykehus med bare 550 senger er for lite til å ivareta alle de oppgavene det er tillagt samt de nye oppgaver som er kommet til underveis. Det er bl.a. pekt på at nevrokirurgi, barnesykdommer og revmatologi vil få for liten plass. Dessuten har det kommet frem bekymring over at den gjennomsnittlige liggetiden på mellom 5 og 6 døgn for mange pasienter er på grensen av det forsvarlige.
Arealmangelen oppleves som problematisk for personalet og skaper intern strid om hvilke avdelinger som skal skjæres mest ned. Det underdekkede behov for senger fører til at hver seng blir « hellig ». Dette kan medføre at naboenheter må dele et firemannsrom hvor f.eks. en seng tilhører en enhet og tre en annen. Den generelle trangboddheten kan få uheldige hygieniske konsekvenser. Også kontorsituasjonen blir påpekt å være prekær. Det er f.eks. forutsatt at underordnede leger skal dele et kontor på maksimum 10 m2. Det hevdes at det mangler 70 kontorer.
Bygget på Gaustad vil slik det nå planlegges ikke kunne behandle mer enn 30.000 pasienter. Det betyr at ca 3.000 pasienter som i dag behandles ved Rikshospitalet må behandles andre steder. Landsfunksjonspasientene kan man ikke sende andre steder, mens enkelte pasienter nok kan hjelpes ved andre sentralsykehus. Kapasiteten ved disse sykehus er imidlertid fullt utnyttet, og flere pasienter vil medføre enda lengre ventetid. Det er også grunn til å stille spørsmål ved om det er medisinsk forsvarlig og fornuftig å bygge ned behandlingskapasiteten ved Rikshospitalet. Grunnen til at pasientene søkes innlagt ved sykehuset selv om det er dyrere for pasientenes hjemfylke å sende dem til Rikshospitalet enn å behandle dem selv, er at kompliserte og sjeldne lidelser må behandles på et sykehus som har stort nok pasientgrunnlag til å gi dem kvalifisert behandling.
Det er stor grad av politisk enighet om å ha en effektiv institusjonshelsetjeneste og å utnytte tilgjengelige senger og fagfolk. Det er mangel på spesialisert arbeidskraft innen de aller fleste fagretninger av medisinen både når det gjelder leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Det tar lang tid å utdanne slikt personell. Derfor er det et spørsmål om det er fornuftig at Rikshospitalet skal redusere behandlingskapasiten ytterligere.
Det nye Rikshospitalet er og skal være vårt fremste spisskompetansesykehus med omfattende behandlingsfunksjoner i tillegg til å være universitetssykehus for Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Når det en gang i dette århundre skal bygges nytt, bør det bygges for fremtiden slik at sykehuset ikke fremstår som for lite idet det åpnes. Det er viktig at Nytt Rikshospital står ferdig til avtalt tid. Økningen i sengetallet må komme som et tilleggsprosjekt uten å forsinke hovedprosjektet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
| 1. | Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 fremme forslag om ytterligere 60 senger som opprinnelig planlagt og nødvendige kontorer for Nytt Rikshospital på Gaustad som et tilleggsprosjekt. Det forutsettes at dette ikke forsinker fremdriften av eller fordyrer hovedprosjektet. |
| 2. | Stortinget
ber Regjeringen snarest legge frem resultatet av utredningen om å gjøre Oslo
Sanitetsforenings Revmatismesykehus til et rehabiliteringssenter for revmatikere.
|